Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og lov 12. juni 1987 nr. 48 om Norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven).

Formålet med endringene er å åpne for bareboatregistrering og hjemle en adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene i eller i medhold av NIS-loven § 4 som gjelder for skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det er for ordens skyld i proposisjonen presisert at dette er to separate forslag.

1.1 Bareboatregistrering

Departementet foreslår at skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) tillates å bareboatregistrere i utenlandske skipsregistre (bareboatutflagging), og at utenlandskregistrerte skip tillates å bareboatregistrere i NOR og NIS (bareboatinnflagging).

Bareboatregistrering innebærer at et skip som er registrert i én stat (primærstaten), på grunnlag av kontraktsformen bareboatcerteparti samtidig registreres midlertidig i en annen stat (bareboatstaten). Skipet får sistnevnte stats nasjonalitet og gis rett til å seile under denne statens flagg i en begrenset periode. Samtidig mister skipet retten til å seile under primærstatens flagg. Når et skip bareboatregistreres, fordeles skipsregistreringens offentligrettslige og privatrettslige funksjoner mellom de to statene. Dette innebærer blant annet at flaggstatsjurisdiksjonen overføres til bareboatstaten, mens eierskap og rettsstiftelser forblir registrert i primærstaten i hele perioden skipet er bareboatregistrert.

Bareboatregistrering er ikke tillatt etter norsk rett, og en adgang til bareboatregistrering krever derfor lovendring.

Et av formålene med å åpne for bareboatregistrering er å legge til rette for at norske rederier gis tilgang til viktige markeder, og samtidig hindre alminnelig, permanent utflagging fra norske skipsregistre.

Rederinæringen har lenge uttrykt at det er et sterkt behov for at Norge åpner for bareboatregistrering. I dag flagges skip ut av norske skipsregistre fordi norsk rett ikke tillater bareboatutflagging fra NOR og NIS. En av hovedårsakene til at norske rederier bareboatregistrerer skip, er behovet for nasjonalt flagg for å få tilgang til viktige markeder. Enkelte stater der norske rederier har store interesser, krever nasjonalt flagg for å tillate skip å seile i innenriks fart eller operere på statens kontinentalsokkel (kabotasje). En annen årsak til at skip bareboatregistreres er at bareboatbefrakter har flaggpreferanser, eller fordi det er bestemte fordeler ved å seile under et bestemt flagg (økonomiske eller konkurransemessige fordeler). Bareboatregistering er også aktuelt for norske rederier som må se etter nye markeder på grunn av den krevende markedssituasjonen de befinner seg i, spesielt norske offshorefartøy.

Det legges til grunn at adgang til bareboatutflagging øker sannsynligheten for at skipene hentes «hjem» under norsk flagg når skipene går av kontrakt og det ikke er nødvendig eller ønskelig å seile under bareboatstatens flagg. Det antas at dette vil ha positive konsekvenser for norske sjøfolk.

I forslaget er det også lagt vekt på at den norske rederinæringen vil gis den fleksibilitet som eksisterer i andre skipsregistre, og som etterspørres i markedet. Også interessene til bank- og finansinstitusjoner ivaretas ved at norsk lovgivning kommer til anvendelse på deres registrerte rettsstiftelser.

Muligheten for bareboatregistrering har allerede lenge vært tilbudt i flertallet av de store flaggstatene. Hvis Norge også i fremtiden skal være en stor sjøfartsnasjon, er det viktig at Norge opprettholder og utvikler en sterk maritim kompetanse og flåte. Dette forutsetter at de norske skipsregistrene anses attraktive blant aktørene i den maritime næringen. Adgangen til bareboatregistrering vil gi den fleksibilitet som eksisterer i andre skipsregistre, og bidra til å styrke skipsregistrenes internasjonale konkurranseevne og attraktivitet.

I forslaget legger departementet vekt på at virkningene av å åpne for bareboatregistrering i stor grad vil avhenge av vilkårene for bareboatregistrering. Den internasjonale konkurransen mellom ulike lands skipsregistre fører til at registrene oppstiller gunstige vilkår for å tiltrekke seg tonnasje. For å hindre at skip flagger permanent ut til andre registre, og for å sikre at bareboatordningen blir benyttet og får den tilsiktede virkning, er det derfor viktig at skipsfartsnæringen gis fleksible og konkurransedyktige vilkår sammenliknet med andre registre. For å oppnå dette har departementet blant annet sett hen til internasjonale retningslinjer og andre staters regelverk om bareboatregistrering. I tilknytning til dette foreslår departementet at det ikke fastsettes begrensninger for hvilke land et skip kan bareboatutflagges til. Dette er det nærmere redegjort for under pkt. 2.5.4 i proposisjonen.

Høringsinstansenes syn er omtalt i pkt. 2 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er vanskelig å anslå hvor mange skip som vil bareboatregistreres ut fra og inn i NOR og NIS. Videre er det vanskelig å gi et anslag over konsekvensene, herunder sysselsettingseffekten. Som redegjort for over antas det at de foreslåtte lovendringene vil gi norsk maritim næring tilgang til nye markeder og samtidig hindre permanent utflagging fra de norske skipsregistrene. Dessuten antas det at bareboatregistrering vil øke antallet norske skip ettersom regelverket blir mer fleksibelt, og dermed også styrke de norske skipsregistrenes internasjonale konkurranseevne og attraktivitet.

I pkt. 2.4.6 i proposisjonen uttaler departementet at de foreslåtte endringene bør evalueres etter fem år for å se om reglene virker etter sin hensikt eller om de har uheldige konsekvenser.

Departementet har vært i dialog med Sjøfartsdirektoratet om kostnadene ved å åpne for bareboatregistrering. Det er enighet om at det er vanskelig å anslå omfanget av antall bareboatregistreringer, og det kan derfor være uhensiktsmessig å gjøre omfattende systemendringer på et tidlig stadium. Sjøfartsdirektoratet vil beregne kostnadene på nytt med dette utgangspunktet. Konsekvensene for Sjøfartsdirektoratet vurderes ikke som vesentlige, og det understrekes at bareboatregistrering også vil medføre inntekter gjennom gebyrer. Det legges til grunn at kostnadene dekkes innenfor gjeldende budsjettramme.

1.2 Innføring av overtredelsesgebyr ved brudd på NIS-fartsområdebegrensninger

I proposisjonen foreslår regjeringen også å innføre en hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene i NIS-loven § 4 eller forskrifter gitt i medhold av denne.

Etter gjeldende rett kan slike overtredelser kun sanksjoneres med sletting fra skipsregisteret eller straffes med bøter, jf. NIS-loven §§ 11 og 12.

Fartsområdebegrensningene for NIS-skip er satt for å skjerme norsk innenriksfart og hindre konkurranse med skip i NOR. Overtredelser fører til konkurransevridninger i næringen. Det er derfor viktig å sikre en effektiv sanksjonering som har preventiv effekt. Formålet med å innføre en hjemmel for overtredelsesgebyr er å styrke Sjøfartsdirektoratets håndhevingmyndighet som tilsynsorgan og få et mer fleksibelt og effektiv sanksjonssystem som skal stimulere til overholdelse av fartsområdebegrensningene for skip i NIS.

Høringsinstansenes syn er omtalt i pkt. 3.5 i proposisjonen.

Forholdet til Grunnloven er omtalt i pkt. 3.6 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføring av overtredelsesgebyr vil gi Sjøfartsdirektoratet en sanksjonsmulighet ved brudd på fartsområdebegrensningene i eller i medhold av NIS-loven § 4. Sanksjoneringen kan medføre noe økt arbeidsmengde for forvaltningen, først og fremst for Sjøfartsdirektoratet som tilsyns- og håndhevelsesorgan, men også Nærings- og fiskeridepartementet som klageorgan. Konsekvensene avhenger av antall overtredelser. De administrative og økonomiske konsekvensene vurderes imidlertid ikke å være vesentlige, og det legges til grunn at eventuelle utgiftsøkninger vil kunne dekkes innenfor Sjøfartsdirektoratets gjeldende budsjettrammer. Dersom innføring av overtredelsesgebyr har den tilsiktede virkning, vil forvaltningen på lengre sikt oppnå økonomiske og administrative besparelser ved at næringen etterlever regelverket på eget initiativ og det således fattes færre vedtak om overtredelsesgebyr. De mest alvorlige bruddene vil fortsatt forfølges strafferettslig.

Innføring av overtredelsesgebyr vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for skipsfartsnæringen.