Innledning

Stortinget vedtok 7. februar 2019, jf. Innst. 154 S (2018–2019), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2018 skulle være:

Lønnen ble regulert opp med kr 61 566 per år for høyesterettsjustitiarius og kr 53 102 per år for høyesterettsdommer.

Utviklingen i Høyesteretts lønn har siden 2012 vært følgende:

Presidentskapets merknader

De siste 10 årene har det ved behandlingen i Stortinget vært lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger.

Ved regulering av lønnen til dommerne i Høyesterett har derfor presidentskapet særlig vektlagt den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans. I tillegg har presidentskapet merket seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor, samt oppgjøret for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Landets øverste dommere har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig dersom lønnsutviklingen blir liggende under lønnsutviklingen i det øverste sjikt av de statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett vurderes over tid, dvs. for flere år i sammenheng. Sammenlignet med lønnsutviklingen for relevante grupper har gjennomsnittlig lønnsutvikling for dommere i Høyesterett de siste tre år vært på nivå med dommerne i lag- og tingrettene og ledere i statens lederlønnssystem. Samtidig mener presidentskapet at det også vil være riktig å se noe hen til den alminnelige lønnsutvikling.

Presidentskapet viser til tidligere uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder fra både ting- og lagmannsrettene.

Presidentskapet er av den oppfatning at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til rekruttering på en tilfredsstillende måte. Lønn er ett av flere forhold som påvirker rekruttering. Lønnsreguleringen bør følge lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem og utviklingen for dommerne i første og annen instans for relativt sett å ligge på samme nivå.

Presidentskapet vil til slutt vise til at Høyesterett fikk en relativt lav lønnsøkning i 2015, og at det er reist spørsmål ved om dette bør resultere i en kompensasjon. Presidentskapet vil peke på at Høyesterett totalt sett i et lengre tidsperspektiv har hatt en lønnsutvikling på linje med grupper det er naturlig å sammenligne dem med, og har derfor ikke anbefalt at det gis en særskilt kompensasjon for oppgjøret i 2015.

Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen med kr 69 754 for høyesterettsjustitiarius og kr 60 165 for øvrige høyesterettsdommere.