Kap.
490 post 60
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at post 60 kun går til å
dekke vertskommunetilskuddet til kommuner som har asylmottak. Endringen er
en teknisk volumjustering basert på gjeldende politikk. Disse medlemmer viser
til at konsekvensen av en streng og rettferdig asylpolitikk er færre
asylsøkere. Dette tar regjeringen høyde for med en teknisk volumjustering
av posten som kun går til å dekke vertskommunetilskuddet til kommuner
med asylmottak. Det har blitt færre asylmottak på grunn av regjeringens asylpolitikk.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten reduseres
som følge av forventet lavere antall asylsøkere.
Dette medlem mener det er stort
behov for å styrke det frivillige integreringsarbeidet og arbeid
mot vold, og foreslår derfor at 10 mill. kroner fordeles på organisasjoner
som arbeider med innvandring og integrering, herunder økt støtte
til organisasjonene Salam, Caritas, Dråpen i Havet, Noas, Mira-senteret
og Søster til søster.
Dette medlem viser til forslaget
under kap. 291 post 71 i Innst. 135 S (2019–2020), jf. Prop. 25
S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at flere av organisasjonene som nevnes i merknaden til komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti, har
mottatt støtte over statsbudsjettet for 2020. Disse medlemmer berømmer frivillige
organisasjoners innsats i integreringsarbeidet og oppfordrer disse
til å fortsette det viktige arbeidet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at postene 21, 22,
60 og 75 foreslås redusert som følge av færre asylsøkere og beboere
i mottak. Prognosen for hvor mange asylsøkere som vil komme til
Norge i 2019, er justert ned fra 3 000 til 2 200. Dette medlem understreker at
verden står overfor en av de største flyktningekatastrofene vi har
sett, og at antallet flyktninger øker. Det er nærområdene som har den
største belastningen. I realiteten gjør stengte grenser i Europa
og innstramminger i Norge at det kommer historisk få asylsøkere
til Norge. Dette
medlem mener Norge må avlaste blant annet Hellas ved å ta
imot og behandle søknader fra asylsøkere som sitter i overfylte leire
uten nødvendig sikkerhet eller forsvarlige helsemessige og sanitære
forhold. Den greske regjeringen har forsøkt å få flere land i Europa
til å ta imot blant annet enslige mindreårige asylsøkere uten hell,
og FNs høykommissær for flyktninger ba 28. november 2019, etter å
ha besøkt blant annet en av flyktningeleirene på Lesvos, de europeiske
landene om å hjelpe Hellas med krisesituasjonen. Dette medlem mener Norge kan bidra
mer enn det som gjøres, og mener derfor ubrukte midler bør brukes
for å avlaste Hellas med å ta imot asylsøkere fra de overfylte leirene
for asylbehandling i Norge, fortrinnsvis enslige mindreårige og
enslige forsørgere, og viser til endrede bevilgningsforslag også
i behandlingen av Prop. 25 S (2019–2020) til nødvendige bevilgninger
på integreringsfeltet for å ta mot asylsøkere fra Hellas. Dette medlem går
derfor imot regjeringens forslag om å redusere posten med 20,5 mill.
kroner og foreslår at 10 mill. kroner overføres og kan nyttes under
kap. 291 post 71, og at 10,5 mill. kroner overføres og kan nyttes
under ulike kapitler og poster for å kunne ta imot flere asylsøkere
fra Hellas.
Dette medlem foreslår i denne
innstillingen å bruke 70,3 mill. kroner som regjeringen har foreslått
å redusere ulike poster med, samt 171,4 mill. kroner som regjeringen
har foreslått å redusere ulike poster med i Prop. 25 (2019–2020)
Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet, til
sammen 241,7 mill. kroner, for å avlaste Hellas gjennom å ta imot
asylsøkere fra de overfylte leirene.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen raskt avlaste Hellas og ta imot asylsøkere fra de
overfylte leirene, herunder prioritere enslige mindreårige asylsøkere
og enslige forsørgere for asylbehandling i Norge, i den utstrekning
som lar seg gjøre innenfor en bevilgning på 241,7 mill. kroner.»
«Stortinget
samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1,
kap. 291 post 60 og post 71, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1,
kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 73 og post
75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 60 Tilskudd til
vertskommunene for asylmottak».
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringens strenge, men rettferdige asylpolitikk muliggjør
at UDIs kapasitet kan brukes på å behandle søknader fra mennesker
med beskyttelsesbehov raskere, fremfor å bruke mye tid og ressurser
på å behandle søknader fra søkere uten beskyttelsesbehov, som vil
føre til en lengre saksbehandlingstid for de som faktisk har behov
for en rask hjelp. Disse
medlemmer viser til at returutfordringene til Hellas ikke
løses ved at Norge tar imot migranter uten beskyttelsesbehov, men at
en slik tilnærming kan føre til at flere migranter uten beskyttelsesbehov
kommer til Hellas. Gjennom asyl- og migrasjonsprogrammet, som retter
seg særlig mot enslige mindreårige og andre sårbare grupper, bidrar
Norge til en styrking av hele asylkjeden i Hellas med 33 millioner
euro for perioden 2014–2021. Regjeringen jobber for felles europeiske
løsninger på migrasjonsfeltet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange flyktninger
i Hellas har et reelt beskyttelsesbehov. Mange kommer blant annet fra
Afghanistan og Syria. Fra januar til november 2019 har UDI innvilget
oppholdstillatelse i 74 pst. av asylsøknadene som er blitt realitetsbehandlet
fra Afghanistan (66 pst. for alle), og 100 pst. fra Syria av de
som er realitetsbehandlet (88 pst. for alle).
I svar på skriftlig
spørsmål fra utenriksministeren (spm. nr. 1181 (2018–2019) og spm.
nr. 1300 (2018–2019)) ble det sagt at 51 pst. av EØS-midlene til
Hellas ikke ble brukt som følge av svak gresk forvaltning:
«Det ble avsatt 24
millioner euro over EØS-midlene til to asylprogrammer i Hellas for
perioden 2009-2014. Iverksetting startet i henholdsvis 2012/2013
og 2013/2014. Begge programmene ble avsluttet i 2017. Ett program
ble styrt av giverne, og 98 prosent av budsjettet på om lag tolv
millioner euro ble benyttet. Programmet styrt av greske myndigheter
disponerte rundt 14 millioner euro, inkludert to millioner i nasjonal
samfinansiering. Også dette programmet hadde til dels gode resultater.
Blant annet ble over 13.000 migranter registrert og gitt opphold
på mottakssenter. Det ble også fattet vedtak i mer enn 12.000 asylsaker.
Blant annet på grunn av svak administrativ kapasitet ble imidlertid
kun 51 prosent av midlene brukt. De resterende midlene er tilbakeført
til giverne.»
Det blir også sagt
i svaret at:
«Likevel viser de
endelige tallene at kun litt over halvparten av midlene til det
gresk-styrte programmet ble benyttet. Dette er beklagelig, men skyldes
først og fremst svak administrativ kapasitet på gresk side.
I lys av det vedvarende
behovet er 33 millioner euro avsatt til videre styrking av situasjonen
for flyktninger i Hellas i den inneværende perioden av EØS-midler.
Vi bygger på erfaringene fra forrige periode, og i tett samarbeid
med greske myndigheter gjør vi vårt ytterste for at alle tilgjengelige
midler skal benyttes som avtalt.»
I salderingsproposisjonen
til Utenriksdepartementet for 2019 ser vi igjen at flere av EØS-midlene
ikke er brukt. På post 77 gjelder det 360 mill. kroner, og på post 78
gjelder det 380 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
viktig om ikke midlene til Hellas blir brukt som planlagt og returnert til
Norge, at pengene brukes til andre programmer, til bistandsorganisasjoner
som har hatt sterkt behov for pengene, og forutsetter at regjeringen
følger opp dette.