Kap. 490 post 60

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at post 60 kun går til å dekke vertskommunetilskuddet til kommuner som har asylmottak. Endringen er en teknisk volumjustering basert på gjeldende politikk. Disse medlemmer viser til at konsekvensen av en streng og rettferdig asylpolitikk er færre asylsøkere. Dette tar regjeringen høyde for med en teknisk volumjustering av posten som kun går til å dekke vertskommunetilskuddet til kommuner med asylmottak. Det har blitt færre asylmottak på grunn av regjeringens asylpolitikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten reduseres som følge av forventet lavere antall asylsøkere.

Dette medlem mener det er stort behov for å styrke det frivillige integreringsarbeidet og arbeid mot vold, og foreslår derfor at 10 mill. kroner fordeles på organisasjoner som arbeider med innvandring og integrering, herunder økt støtte til organisasjonene Salam, Caritas, Dråpen i Havet, Noas, Mira-senteret og Søster til søster.

Dette medlem viser til forslaget under kap. 291 post 71 i Innst. 135 S (2019–2020), jf. Prop. 25 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flere av organisasjonene som nevnes i merknaden til komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti, har mottatt støtte over statsbudsjettet for 2020. Disse medlemmer berømmer frivillige organisasjoners innsats i integreringsarbeidet og oppfordrer disse til å fortsette det viktige arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at postene 21, 22, 60 og 75 foreslås redusert som følge av færre asylsøkere og beboere i mottak. Prognosen for hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i 2019, er justert ned fra 3 000 til 2 200. Dette medlem understreker at verden står overfor en av de største flyktningekatastrofene vi har sett, og at antallet flyktninger øker. Det er nærområdene som har den største belastningen. I realiteten gjør stengte grenser i Europa og innstramminger i Norge at det kommer historisk få asylsøkere til Norge. Dette medlem mener Norge må avlaste blant annet Hellas ved å ta imot og behandle søknader fra asylsøkere som sitter i overfylte leire uten nødvendig sikkerhet eller forsvarlige helsemessige og sanitære forhold. Den greske regjeringen har forsøkt å få flere land i Europa til å ta imot blant annet enslige mindreårige asylsøkere uten hell, og FNs høykommissær for flyktninger ba 28. november 2019, etter å ha besøkt blant annet en av flyktningeleirene på Lesvos, de europeiske landene om å hjelpe Hellas med krisesituasjonen. Dette medlem mener Norge kan bidra mer enn det som gjøres, og mener derfor ubrukte midler bør brukes for å avlaste Hellas med å ta imot asylsøkere fra de overfylte leirene for asylbehandling i Norge, fortrinnsvis enslige mindreårige og enslige forsørgere, og viser til endrede bevilgningsforslag også i behandlingen av Prop. 25 S (2019–2020) til nødvendige bevilgninger på integreringsfeltet for å ta mot asylsøkere fra Hellas. Dette medlem går derfor imot regjeringens forslag om å redusere posten med 20,5 mill. kroner og foreslår at 10 mill. kroner overføres og kan nyttes under kap. 291 post 71, og at 10,5 mill. kroner overføres og kan nyttes under ulike kapitler og poster for å kunne ta imot flere asylsøkere fra Hellas.

Dette medlem foreslår i denne innstillingen å bruke 70,3 mill. kroner som regjeringen har foreslått å redusere ulike poster med, samt 171,4 mill. kroner som regjeringen har foreslått å redusere ulike poster med i Prop. 25 (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet, til sammen 241,7 mill. kroner, for å avlaste Hellas gjennom å ta imot asylsøkere fra de overfylte leirene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt avlaste Hellas og ta imot asylsøkere fra de overfylte leirene, herunder prioritere enslige mindreårige asylsøkere og enslige forsørgere for asylbehandling i Norge, i den utstrekning som lar seg gjøre innenfor en bevilgning på 241,7 mill. kroner.»

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60 og post 71, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 60 Tilskudd til vertskommunene for asylmottak».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens strenge, men rettferdige asylpolitikk muliggjør at UDIs kapasitet kan brukes på å behandle søknader fra mennesker med beskyttelsesbehov raskere, fremfor å bruke mye tid og ressurser på å behandle søknader fra søkere uten beskyttelsesbehov, som vil føre til en lengre saksbehandlingstid for de som faktisk har behov for en rask hjelp. Disse medlemmer viser til at returutfordringene til Hellas ikke løses ved at Norge tar imot migranter uten beskyttelsesbehov, men at en slik tilnærming kan føre til at flere migranter uten beskyttelsesbehov kommer til Hellas. Gjennom asyl- og migrasjonsprogrammet, som retter seg særlig mot enslige mindreårige og andre sårbare grupper, bidrar Norge til en styrking av hele asylkjeden i Hellas med 33 millioner euro for perioden 2014–2021. Regjeringen jobber for felles europeiske løsninger på migrasjonsfeltet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange flyktninger i Hellas har et reelt beskyttelsesbehov. Mange kommer blant annet fra Afghanistan og Syria. Fra januar til november 2019 har UDI innvilget oppholdstillatelse i 74 pst. av asylsøknadene som er blitt realitetsbehandlet fra Afghanistan (66 pst. for alle), og 100 pst. fra Syria av de som er realitetsbehandlet (88 pst. for alle).

I svar på skriftlig spørsmål fra utenriksministeren (spm. nr. 1181 (2018–2019) og spm. nr. 1300 (2018–2019)) ble det sagt at 51 pst. av EØS-midlene til Hellas ikke ble brukt som følge av svak gresk forvaltning:

«Det ble avsatt 24 millioner euro over EØS-midlene til to asylprogrammer i Hellas for perioden 2009-2014. Iverksetting startet i henholdsvis 2012/2013 og 2013/2014. Begge programmene ble avsluttet i 2017. Ett program ble styrt av giverne, og 98 prosent av budsjettet på om lag tolv millioner euro ble benyttet. Programmet styrt av greske myndigheter disponerte rundt 14 millioner euro, inkludert to millioner i nasjonal samfinansiering. Også dette programmet hadde til dels gode resultater. Blant annet ble over 13.000 migranter registrert og gitt opphold på mottakssenter. Det ble også fattet vedtak i mer enn 12.000 asylsaker. Blant annet på grunn av svak administrativ kapasitet ble imidlertid kun 51 prosent av midlene brukt. De resterende midlene er tilbakeført til giverne.»

Det blir også sagt i svaret at:

«Likevel viser de endelige tallene at kun litt over halvparten av midlene til det gresk-styrte programmet ble benyttet. Dette er beklagelig, men skyldes først og fremst svak administrativ kapasitet på gresk side.

I lys av det vedvarende behovet er 33 millioner euro avsatt til videre styrking av situasjonen for flyktninger i Hellas i den inneværende perioden av EØS-midler. Vi bygger på erfaringene fra forrige periode, og i tett samarbeid med greske myndigheter gjør vi vårt ytterste for at alle tilgjengelige midler skal benyttes som avtalt.»

I salderingsproposisjonen til Utenriksdepartementet for 2019 ser vi igjen at flere av EØS-midlene ikke er brukt. På post 77 gjelder det 360 mill. kroner, og på post 78 gjelder det 380 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er viktig om ikke midlene til Hellas blir brukt som planlagt og returnert til Norge, at pengene brukes til andre programmer, til bistandsorganisasjoner som har hatt sterkt behov for pengene, og forutsetter at regjeringen følger opp dette.

Kap. 490 post 21

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten er foreslått redusert med 51,6 mill. kroner som følge av at det kommer færre asylsøkere til Norge. Som nevnt mener dette medlem at Norge må bidra mer for å avlaste Hellas i den krisesituasjonen de er i, og går derfor imot regjeringens forslag om å redusere posten med 51,6 mill. kroner. Dette medlem foreslår at 51,6 mill. kroner kan overføres og kan nyttes under ulike kapitler og poster for å kunne ta imot flere asylsøkere fra Hellas.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ’kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 22, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak.»

Kap. 490 post 22

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten er redusert med 4,3 mill. kroner som følge av at det kommer færre asylsøkere til Norge. Som nevnt mener dette medlem at Norge må bidra mer for å avlaste Hellas i den krisesituasjonen de er i og går derfor imot regjeringens forslag om å redusere posten med 4,3 mill. kroner. Dette medlem foreslår at 4,3 mill. kroner kan overføres og kan nyttes under ulike kapitler og poster for å kunne ta imot flere asylsøkere fra Hellas.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse.»

Kap. 490 post 70

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten er foreslått redusert som følge av forventet lavere antall asylsøkere.

Dette medlem viser til at stønadene til livsopphold er altfor lave og bør økes.

Dette medlem viser til at flere frivillige og humanitære organisasjoner har meldt fra om at satsene for livsopphold på mottak er så lave at flere sulter, og at det har vært nødvendig for organisasjonene å bidra med mat for å unngå sult. Dette er regjeringen klar over og har fått informasjon om.

Dette medlem viser til at matsikkerhet er en grunnleggende menneskerettighet, nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art. 25. OsloMet gjennomførte i 2017 en studie om matsikkerhet blant 205 voksne mannlige og kvinnelige beboere på asylmottak. Studien viste at 93 pst. er matusikre. Av disse opplever 12 pst. matusikkerhet uten sult, 84 pst. matusikkerhet med sult, og 4 pst. at deres barn sulter. Ser man kun på barnefamilier, opplever 20 pst. av disse at deres barn sulter. For å forhindre matusikkerhet anbefaler OsloMet at den økonomiske støtten til beboere i mottak økes. Dette medlem viser til egne forslag under behandlingen av statsbudsjettet for 2020 om at de økonomiske ytelsene må høynes for å sikre at barn og voksne ikke går sultne, og for å sikre at de gis bedre levevilkår og mulighet til et verdig liv mens de bor på asylmottak.

Dette medlem viser til at når det nå er midler til overs på denne budsjettposten, bør de brukes til å heve satsene nå opp til nivået på ytelsene før innstrammingen og overføres til 2020 for å heve satsene. En mer normal tilværelse i mottak vil gi langt bedre forutsetninger for integrering og beboernes evne til å ta ansvar for egen situasjon.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan overføres' tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 70 Stønader til beboere i asylmottak.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig heve satsene for livsopphold i mottak innen rammen av bevilgningen.»

Kap. 490 post 72

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten er redusert med 1,9 mill. kroner som følge av at det kommer færre asylsøkere til Norge. Som nevnt mener dette medlem at Norge må bidra mer for å avlaste Hellas i den krisesituasjonen de er i og går derfor imot regjeringens forslag om å redusere posten med 1,9 mill. kroner. Dette medlem foreslår at 1,9 mill. kroner kan overføres og kan nyttes under ulike kapitler og poster for å kunne ta imot flere asylsøkere fra Hellas.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet.»

Kap. 490 post 75

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at posten er redusert med 2 mill. kroner som følge av at det kommer færre asylsøkere til Norge. Som nevnt mener dette medlem at Norge må bidra mer for å avlaste Hellas i den krisesituasjonen de er i og går derfor imot regjeringens forslag om å redusere posten med 2 mill. kroner. Dette medlem foreslår at 2 mill. kroner kan overføres og kan nyttes under ulike kapitler og poster for å kunne ta imot flere asylsøkere fra Hellas.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60 og post 73’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at endringene skyldes volum. Disse medlemmer viser videre til rutiner og satser for økonomiske ytelser til beboere i mottak og rettigheter til basisbeløp, og søknadsbasert medisin og behandlingsordning gjennom UDI.

Kap. 491 post 1

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at UNE har nedbemannet som følge av at det kommet færre asylsøkere, og at posten derfor foreslås redusert med 8 mill. kroner. Dette medlem viser til at det i mange oppholdssaker er lang saksbehandlingstid, for eksempel oppgis det en saksbehandlingstid på 6–9 mnd. etter at saken har kommet til UNE i asylsaker hvor det ble søkt om asyl i 2017 eller tidligere. Dette medlem mener derfor reduksjonen på 8 mill. kroner bør brukes for å få ned saksbehandlingstiden og at det arbeidet må gis prioritet også i 2020.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan overføres’, tilføyes kap. 491 Utlendingsnemnda, post 1 Driftsutgifter.»