Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Torleif Hamre, fra Venstre,
Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslaget i Dokument 8:4 S (2019–2020) om å gi helseforetakene
en lovfestet plikt til å tilby følgetjeneste for fødende med mer
enn 60 minutters reisevei til fødestedet. Helseministeren har uttalt
seg om forslaget i brev til komiteen av 7. november 2019. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har også kunngjort
at den ønsker skriftlige innspill om saken, og har mottatt ett innspill,
fra Norsk Sykepleierforbund.
Komiteen viser til at Norge
er et av verdens tryggeste land å føde i. Komiteen viser til at ansvaret
for følgetjenesten og nødvendig beredskap for fødende og gravide
ble overført til helseforetakene 1. januar 2010, på lik linje med
ansvaret for annen syketransport, inklusiv ambulansetjeneste.
Komiteen viser til at tjenesten
skal organiseres i et samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten,
med den akuttmedisinske kjeden som legevakt, ambulanse og den kommunale
jordmortjenesten. Det legges til grunn et behov for en døgnkontinuerlig
vaktberedskap og følgetjeneste der det er mer enn halvannen times
reisevei til fødestedet.
Komiteen viser til at en velfungerende
følgetjeneste er viktig for tryggheten til de fødende, og ser positivt
på at helseregionene i 2019 fikk i oppdrag å kartlegge følgetjenesten,
med frist for rapportering i mars 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at andelen fødsler som skjer uplanlagt utenfor institusjon,
har vært stabil siden 1999 og ligger på 0,6–0,7 pst. Det største
antallet slike fødsler finner sted i sentrale strøk. For eksempel
ble det født 79 barn uplanlagt utenfor institusjon i Oslo og Akershus,
mens de tilsvarende tallene for Finnmark og Sogn og Fjordane var
8 og 13. Flertallet mener
det er viktig å sørge for god oppfølging av gravide lokalt for å sikre
at de kommer til fødeinstitusjon i tide, og mener det er riktig
å stille krav til de regionale helseforetakene om tilbud av følgetjenesten
i oppdragsdokumentet for 2020, slik departementet nå gjør.
Flertallet viser til at det
i oppdragsdokumentet for 2020 vil bli presisert at 90 minutter er
en veiledende grense som må beregnes ut fra faktisk bosettingsmønster,
ikke beliggenheten i kommunesenteret. Flertallet viser også til kravet
i oppdragsdokumentet om at følgetjenesten må ses i sammenheng med
Helsedirektoratets oppdrag om å belyse hva endringer i kompleksitet i
fødselsomsorgen betyr for bemanning og finansieringssystem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at helseministeren i sitt svarbrev til komiteen viser til at
kommuner og helseforetak i dag er pålagt å inngå samarbeidsavtaler
om jordmortjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2, og
at avtalene bør inkludere beredskap for følgetjeneste. Disse medlemmer mener
at dette lovverket ikke er tilstrekkelig, og at følgetjeneste må
inngå i samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. Det
må tydeliggjøres at det uansett er helseforetakene som har pliktansvaret
og finansieringsansvaret for følgetjenesten. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte sikre at følgetjenesten for fødende
blir en del av de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner
og helseforetak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter forslagsstillerne i at en velfungerende følgetjeneste
er avgjørende for å gi kvinner med lang reisevei en trygg og god
fødselsopplevelse. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at det i så mange som 77 kommuner ikke er følgetjeneste
for kvinner med reisevei over 90 minutter. Disse medlemmer mener høyeste
prioritet må være å sikre disse kvinnene den følgetjenesten de allerede
har krav på. Disse
medlemmer mener at en innskjerping av kravet kan føre til
sentralisering av tilbudet, og vi risikerer at et tilbud til kvinnene
som bor nærmest, går på bekostning av de med aller lengst reisevei. Disse medlemmer stiller
seg derfor undrende til at Senterpartiet fremmer forslag om et 60-minutterskrav
før 90-minutterskravet er innfridd, og dermed legger enda større press
på jordmortjenesten i distriktene. I praksis kan dette bli en sentralisering. Disse medlemmer viser til
at Jordmorforeningen i høringen om fødetilbudet (Dokument 8:148
S (2018–2019)) understreket at den viktigste prioriteringen må være
å oppfylle dagens krav til følgetjeneste.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at fødsels- og barselomsorgen
i dag er under sterkt press, både økonomisk og bemanningsmessig,
men også fordi flere kvinner har fått lengre reisevei til fødested.
Færre fødeavdelinger og lengre reisevei gjør at flere fødende ikke
når fram til fødeavdelingen i tide. I 1980 skjedde fire av tusen
fødsler uplanlagt utenfor sykehus, i dag er tallet sju av tusen.
Dette medlem viser til at Norsk
Sykepleierforbund (NSF) og Jordmorforeningen støtter forslaget om å
sikre jordmorberedskap til å tilby følgetjeneste til alle fødende
som har mer enn 60 minutters reisevei fra bosted til fødested.
Dette medlem vil understreke
at hensikten med følgetjenesten med jordmor er å skape medisinsk
forsvarlighet og trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon,
samtidig som følgetjeneste aldri vil kunne erstatte fødselsomsorg
på et fødested med akuttutstyr og akuttkirurgisk beredskap. Dette medlem viser
til at jordmødre og gravide kvinner i hele Norge opplever at ordningen
med følgetjeneste svikter. VGs kartlegging av fødselsomsorgen har
vist at 18 pst. av alle kommuner har mer enn to timers reisevei
til nærmeste fødeavdeling. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden
2012. VGs kartlegging har også avslørt at følgetjeneste mangler
i 77 av landets kommuner. De siste årene har vi fått ny forskning,
basert på norske forhold, om risikoen ved lang reisevei til fødeinstitusjon.
Lege Hilde Engjom ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus
har sett på 637 000 fødsler over en 10-årsperiode. Hun fant at risiko
for uplanlagt fødsel utenfor institusjon femdobles ved reisetid
over en time, at førstegangsfødende med over én times reisevei til
fødeinstitusjon hadde 50 pst. økt risiko for å få potensielt livstruende
komplikasjoner, og at kvinner med ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon
har om lag tredoblet risiko for at barnet dør i forbindelse med
fødsel. Dette medlem mener
at ny kunnskap om risiko ved lang reisevei til fødeinstitusjon tilsier
at grensen for følgetjeneste bør settes ned til én time.
Dette medlem viser til statsrådens
brev til komiteen datert 7. november 2019. Dette medlem registrerer at
statsråden i brevet går langt i å bagatellisere denne forskningen,
noe som dette medlem mener er
oppsiktsvekkende fra en statsråd. Dette medlem viser til at forskeren
det her er snakk om, Hilde Engjom, har fått Spångberg-prisen for
sin vitenskapelige artikkel. Dette medlem viser også til
at statsråden problematiserer at artikkelen, som ble publisert i
2018, baserer seg på data fra Medisinsk fødselsregister for årene
1999–2009, det vil si relativt gamle tall. Dette medlem viser til at dette
er den nyeste forskningen vi har, og at den er gjort på et omfattende
materiale.
Dette medlem merker seg at
statsråden videre skriver at det ikke er dokumentert at det akkurat
er reisevei på én time som er det avgjørende i praksis. Dette medlem er
enig i det, for det kan også være mindre enn én time som representerer
det kritiske punktet. Dette
medlem er gjort kjent med at det i tilsvarende forskningsarbeid
i andre land, som Frankrike og England, er brukt kortere avstander
enn i den norske studien. Dette medlem viser til at statsråden
fremhever at årsaken til den økte forekomsten av komplikasjoner ved
økt reiseavstand er uavklart. Dette medlem viser til at artikkelen
har tatt med i vurderingen kjente risikofaktorer som registreres
i Medisinsk fødselsregister og som samsvarer med øvrig nasjonal
og internasjonal forskning. Disse medisinske og sosioøkonomiske
risikofaktorene påvirker ikke resultatene.
Dette medlem mener at forskning
på fødselsomsorg bør prioriteres høyere i årene som kommer, slik
at tall for kvinners reisetid til fødeinstitusjon blir tilgjengelig
og kan brukes i overvåking og forskning på fødselsomsorgen.
Dette medlem viser også til
at statsråden i brevet går langt i å legge ansvaret for følgetjenesten
over på kommunene. Dette
medlem er enig i at et samarbeid med kommunene om følgetjenesten
er viktig og nødvendig, men at det aldri må være tvil om at det
er helseforetakene som står ansvarlig for følgetjenesten og skal
finansiere den. Mange steder i landet opplever kommunene at helseforetakene
forsøker å skyve ansvaret for følgetjenesten over på kommunene,
og at de heller ikke vil finansiere den. Dette medlem mener at denne
utviklingen må stoppes, og at det derfor er viktig å stramme inn
regelverket rundt dette.
Dette medlem viser til at Stortinget
våren 2018 fattet følgende vedtak i forbindelse med behandling av Dokument
8:154 S (2017–2018) og Dokument 8:168 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt
følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»
Vedtaket ble gjort
mot stemmene til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Dette medlem mener
det er uakseptabelt at regjeringen har trenert dette vedtaket og
at helseministeren først etter reportasjene i VG i 2019 har sørget
for at det skjer en kartlegging slik Stortinget vedtok.
Dette medlem viser til at helseforetakene
i dag praktiserer følgetjenestetilbudet og grensen på halvannen
times reisevei som en minimumsgrense, og at det ikke gjøres individuelle
vurderinger av behov. Det er også gjort kjent at helseforetak gjerne
ikke forholder seg til faktisk reiseavstand, men til avstand mellom
kommunesenteret og fødeinstitusjon. Dette medlem vil understreke
at både Helsedirektoratets veiledningshefte om fødselsomsorgen («Et
trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen») og Stortingets
merknader ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig
begivenhet, presiserer at følgetjeneste ved halvannen times reisevei
er en veiledende grense, som vil avhenge av kommunikasjonsforhold,
hvor langt fødselen er kommet, osv. Dette medlem viser til at det
har vært klare kvalitetskrav til følgetjenesten helt siden 2010,
og at det er innlysende at det trengs enda sterkere føringer overfor
helseforetakene for å sikre fødende kvinner med lang reisevei en
trygg følgetjeneste. Dette medlem vil
også bemerke at kutt i ambulansetjenesten i mange helseforetak også
får negative konsekvenser for følgetjenesten for fødende. Dette medlem mener
at Stortinget må tydeliggjøre at helseforetakene har ansvar for
følgetjenesten, både økonomisk og faglig, slik at ikke helseforetak
kan skyve finansieringsansvaret over på kommunene.
Dette medlem mener at følgetjenesten
må bli en lovfestet oppgave for helseforetakene å tilby for kvinner
som har mer enn 60 minutters reisevei.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag om å gi helseforetakene en plikt
til å sikre jordmorberedskap og tilby følgetjeneste til alle fødende
som har mer enn 60 minutters reisevei fra bosted til fødested.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig med forslagsstiller
i beskrivelsen av behovet for en kraftig styrket følgetjeneste.
Det er klart påvist at liv og helse bedre ivaretas ved færre transportfødsler,
og når kompetent og erfarent personell er med i transporten. Men
en god følgetjeneste handler ikke bare om redusert somatisk risiko,
det handler også om å sikre at kvinner i aktiv fødsel får en så
god fødselsopplevelse som mulig. Her er følgetjenesten av avgjørende betydning.
Dagens situasjon, der det i så mange som 77 kommuner ikke er følgetjeneste
til kvinner med reisevei over 90 minutter, er uakseptabel. Dette medlem mener
høyeste prioritet må være å sikre disse kvinnene den følgetjenesten
de allerede har krav på. Dette medlem mener at å innskjerpe
kravet før vi har en velfungerende følgetjeneste for de som bor
lengst unna, kan føre til sentralisering av tilbudet, og vi risikerer
at helseforetakene får et insentiv til å prioritere kvinnene som
bor nærmest, på bekostning av dem med aller lengst reisevei. Dette medlem er
derfor bekymret for å vedta Senterpartiets forslag om å innføre
et 60-minutterskrav før 90-minutterskravet er innfridd, fordi dette
kan legge enda større press på jordmortjenesten i distriktene. På
denne bakgrunn foreslår derfor dette medlem følgende:
«Stortinget ber regjeringen
umiddelbart sørge for å innfri kravet om følgetjeneste når reisevei
er mer enn 90 minutter fra bosted til fødested, og videre snarest
utrede innføring av et 60-minutterskrav.»