Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Marte Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag
151 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars
Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin
Andersen om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur.
Komiteen viser til at tap og
forringelse av biologisk mangfold er en av de største utfordringene
dagens samfunn står overfor. Hastigheten i tapet av biologisk mangfold
varierer fra sted til sted, men ingen områder er upåvirket. I erkjennelsen
av hvor viktig det er å ta vare på det biologiske mangfoldet, vedtok
Stortinget i 2009 lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).
Komiteen viser til at Stortinget
har behandlet saker om temaet tidligere, blant annet i Representantforslag
89 S (2013–2014) om tiltak for en kunnskapsbasert naturforvaltning.
En samlet komité mente da følgende:
«Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for at forskning og utdanning på arter og naturtyper har
tapt terreng ved norske universiteter og høyskoler, og viser til
at departementet i sitt brev av 13. oktober 2014 også deler bekymringen.
Det er komiteens oppfatning at Kunnskapsdepartementet og utdannings-
og forskningssektoren generelt må ta et større ansvar for samfunnets
langsiktige behov for kompetanse på arter og naturtyper. Komiteen
er særlig bekymret for fagområdene økologi og taksonomi, som spiller
nøkkelroller for økt kunnskap og forståelse om natur, og imøteser
tiltak for å styrke fagområdene gjennom bedre opplæring av laveregradstudenter,
gjennom relevante programmer i Forskningsrådet og gjennom Artsprosjektet.»
Komiteen mener fortsatt at
kompetanse er vesentlig for å forebygge og forhindre svekkelse av
naturmangfoldet. Komiteen mener
det er et stort behov for å styrke grunnlaget for kunnskapsbasert
naturforvaltning og at det er avgjørende å sørge for utdanningstilbud
som sikrer behovet for kompetanse i forvaltningen. Kunnskap i alle
ledd av offentlig forvaltning, inkludert kommuner, er avgjørende
for arealplanlegging, naturforvaltning og ivaretakelse av klima
og miljø. Komiteen viser
til at det finnes mye forskning og tallmateriale om naturdata, og
at det bør etterstrebes å omsette denne kunnskapen til relevant
informasjon og verktøy for kommunene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener økt fokus på ivaretakelse av
naturmangfold, og tilrettelegging for at kommunene har kunnskap
og ressurser til å forvalte ansvaret på en best mulig måte, er mer
hensiktsmessig enn flere rapporteringskrav og innsigelser.
Flertallet viser til at nedbygging
av matjord er problematisk både for matproduksjon, av beredskapshensyn
og for ivaretakelse av natur- og artsmangfold. Flertallet viser til at endringer
på mange samfunnsområder påvirker naturen. En aktiv forvaltning
av landbruksjord, kulturlandskap og skogområder i hele Norge er
avgjørende for å ivareta natur- og artsmangfoldet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til respektive partiers merknader i forbindelse med revidert
jordvernstrategi ved behandling av statsbudsjettet for 2019. I innstillingen
ble det fremmet forslag om å be regjeringen utrede og legge frem
et nytt og mer offensivt jordvernmål gjeldende fra 2020. Matjord
må forvaltes med et evighetsperspektiv. Det er derfor viktig å sikre
disse viktige matjordressursene for fremtiden, og et vern vil bidra
til dette. Staten har et særlig ansvar for å ikke bidra til unødvendig
nedbygging av matjord. Dette
flertallet mener Stortinget må sette offensive mål for ytterligere
å redusere nedbygging av matjord.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har nådd målsettingen om å begrense tapet av
matjord. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen har satt i gang en
rekke prosesser for å styrke kunnskapsgrunnlaget om klima-, miljø-
og naturmangfold. Dette omfatter Klimakur 2030, økologisk grunnkart,
ny naturtypekartlegging, utvikling av ny metodikk for klima- og
miljøhensyn i konsekvensutredninger og utvikling av fagsystem for
klassifisering av tilstand til norske økosystemer. Det er også satt
i gang arbeid med helhetlige forvaltningsplaner for natur.
Disse medlemmer viser til at
god planlegging er en nøkkel for å ivareta klima- og miljøhensyn.
Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget er viktig i denne sammenheng.
Regjeringen har arbeidet systematisk for å styrke dialogen mellom
kommuner og sektormyndigheter i planprosessene, blant annet for
å sikre at klima- og miljøhensyn blir formidlet tidlig og tydelig. God
planlegging må bygge på et sterkt lokaldemokrati og kompetente fagmiljøer
i kommunene. Kommunereformen og økt vekt på å styrke plankompetansen
i kommunene skal bidra til dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen følger opp evalueringen av plandelen av plan- og bygningsloven
og utreder behovet for bedre samordning mellom plan- og bygningsloven
og sektorlover, blant annet naturmangfoldloven. I «Nasjonale forventninger
til regional og kommunal planlegging» er det gitt føringer om ivaretagelse
av klima, viktig naturmangfold, friluftsområder og overordnet grønnstruktur
i planleggingen.
Komiteen viser
til at det har vært høring i saken. Høringsinstansene hadde delte
meninger om forslaget. Det var bred enighet om viktigheten av å
ivareta naturmangfoldet, samtidig som det var uenighet omkring virkemidlene
og om mer statlig regulering er riktig løsning.
Komiteen forutsetter at kommunene
tar hensyn til naturmangfold, friluftsliv, klima og miljø i sine
planer og gjør sine vedtak i tråd med gjeldende regelverk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har tillit til at kommunene løser sine oppgaver forutsatt at de
får tilstrekkelige ressurser til alle sine oppgaver.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har
tillit til at kommunene løser sine oppgaver.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen siden 2013 har arbeidet aktivt med å forbedre praktiseringen
av innsigelsesinstituttet. En viktig del av arbeidet har vært å
klargjøre nasjonale og vesentlige regionale interesser gjennom veiledere
og rundskriv. Dokumentet «Nasjonale forventninger til regional og
kommunal planlegging», vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019,
gir oversikt over den nasjonale prioriterte politikken som skal
legges til grunn for kommunenes planlegging. Tydelige nasjonale
føringer gir grunnlag for tidlige avklaringer i planprosessene og
reduserer behovet for innsigelser. Samordning av statlige innsigelser
og innføring av regionalt planforum som lovpålagt oppgave for fylkeskommunene
har også vært viktige deler i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser også
til at tall fra KOSTRA viser at arbeidet med bedre innsigelsespraksis har
gitt resultater. Andelen planer møtt med innsigelse, har gått ned
siden 2013, og regjeringen vil videreføre arbeidet med forbedret
innsigelsespraksis i tråd med anbefalingene i Riksrevisjonens rapport.
Dette vil bidra til raskere planprosesser og til bedre planer som
grunnlag for en bærekraftig arealforvaltning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
anerkjenner at det er kommunene som gjennom plan- og bygningsloven
har hovedansvaret for forvaltningen av arealene og naturressursene
i kommunen. Flertallet viser
til kommuneloven, der det i lovens formål § 1-1 er tatt inn at loven
skal fremme det kommunale selvstyret. Kommunene utøver sitt selvstyre
innenfor nasjonale rammer, og begrensninger i det kommunale selvstyret
må ha hjemmel i lov.
Flertallet mener at Norge skal
føre en ansvarlig natur- og miljøpolitikk basert på bærekraftig
utvikling og føre-var-prinsippet. I et globalt perspektiv er tap
av matjord og natur en like stor trussel mot vårt livsgrunnlag som
klimaendringene, og sammen utgjør disse den største miljøutfordringen
verden står overfor. Flertallet viser
til at Norge gjennom konvensjonen om biologisk mangfold har forpliktet
seg til å jobbe for å stanse tapet av naturmangfold innen 2020,
og sikre at verdens økosystemer skal kunne fortsette å levere oss
viktige tjenester i fremtiden.
Flertallet viser til at den
største trusselen mot natur og naturmangfold er menneskelig påvirkning
og inngrep. Behov for nye områder til boliger, næringsområder, veier
og andre formål vil gi oss store utfordringer framover. Flertallet mener
at kunnskapsgrunnlaget for truede arter og naturtyper må bedres
og kompetanse og oppdatert oversikt over arealgrunnlaget er svært viktig
for kommunal forvaltning av arealene.
Flertallet mener det er viktig
at kommunene har god kunnskap om sine arealer og at det utarbeides
kommunale planer som både tar opp i seg sikring av matjord, friluftsområder
og verdifulle naturområder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at kunnskap om økosystemene er avgjørende når beslutninger skal
tas. Man har en plikt til å utrede og skaffe seg nok kunnskap, være
«føre var» og legge vekt på de verdiene naturen gir befolkningen
og samfunnet, før man legger til rette for flere boliger og annen
infrastruktur. Disse
medlemmer viser til at Artsdatabankens arbeid med å gjøre
grunnkartet tilgjengelig for samfunnet er avgjørende å få på plass,
slik at viktig infrastruktur for naturkunnskap og kartleggingen
tydelig identifiserer den mest verdifulle naturen. Gjennom sterke
miljømyndigheter, sektormyndigheter og kommuner med styrket miljøkompetanse
og kapasitet mener disse medlemmer at
kommunene vil bidra til en arealforvaltning som sikrer bærekraftig
forvaltning av naturen samtidig som behovet for utbygging og infrastruktur
vil kunne ivaretas.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge skal føre en
ansvarlig natur- og miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling
og føre-var-prinsippet. Tap av natur er en like stor trussel mot
vårt livsgrunnlag som klimaendringene sammen med klimaendringene
den største miljøutfordringen verden står overfor. Dette medlem viser til at Norge
har forpliktet seg gjennom konvensjon om biologisk mangfold til
å bidra til effektiv og umiddelbar handling for å stanse tap av
biologisk mangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende
og leverer nødvendige økosystemtjenester.
Dette medlem vil understreke
hvor alvorlig funnene i IPBES-rapporten er for mennesker over hele
verden. Over en million arter er truet, og i Norge har minst 114
arter dødd ut de siste 200 årene.
For å beholde natur-
og artsmangfoldet er det viktig å følge opp dette med midler i budsjettene. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
for 2020 har satt av 655 mill. kroner for å ta vare på natur, truede
arter og til tiltak mot plastforsøpling ut over regjeringens forslag.
I tillegg er det satt av 150 mill. kroner til å ansette miljørådgivere
i kommunene. Dette er nødvendige prioriteringer for å hindre ytterligere
tap.
Dette medlem viser til forskningsprosjektet EVAPLAN,
der det kom tydelig frem at klima-, miljø- og naturvernhensyn i
dag svært ofte taper i planprosessene, og det fremkom klare anbefalinger
om forbedringer i lov- og forvaltningspraksis. Dette medlem viser til at Klima-
og miljødepartementet har slått fast at Norge har risiko for tap
av naturmangfold, og at dette kan skje «særleg som følgje av arealinngrep,
arealbruksendringar og spreiing av frammande arter». Dette medlem påpeker
at regjeringen ikke har tatt nødvendige grep for å ivareta kritisk
truede naturverdier, eller iverksatt nødvendige tiltak for å sikre
en helhetlig tilnærming som ivaretar naturmangfold, friluftsliv
og behov for større sammenhengende naturområde, som er anbefalt
i utredningen.
Dette medlem mener det er
helt nødvendig å stille strengere krav om tilstrekkelig klima- og
miljøfaglig kompetanse i kommunene og følge opp dette med de nødvendige
bevilgningene dette krever, og viser til egne forslag om dette i
sitt alternative statsbudsjett for 2020.
I svarbrevet fra
kommunal- og moderniseringsministeren fremgår det at kommunale arealregnskap
kan være et nyttig verktøy i arbeidet med å få bedre oversikt over
arealendringer, herunder endringer i natur. Det vises videre til
at mange kommuner i dag blant annet lager regnskap over arealreserver
og fremtidig behov for boliger, fritidsboliger og næringsvirksomhet,
men at regjeringen mener det ikke er aktuelt å pålegge kommunene
dette nå fordi det ikke er utarbeidet en standardisert metodikk
for arealregnskap. Dette
medlem mener regjeringen må starte arbeidet med å utarbeide
en standardisert metodikk raskt, men at det likevel kan stilles
krav til kommunene om at de utarbeider arealregnskap som gir en
oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, status for
økologisk tilstand, behov for restaurering og trender for naturmangfoldet
i kommunene uavhengig av dette. Kommunene er nærmest til å vite
hva som er planlagt, behovet og status for økologisk tilstand i
sin kommune.
Dette medlem viser til at
ti kommuner har utarbeidet kommunedelplaner for naturmangfold med støtte
fra Miljødirektoratet, og at prosjektet har bidratt til økt kompetanse
om naturmangfold i kommunene og skapt betydelig lokalt engasjement
om verdien av natur. Dette
medlem mener det er uansvarlig av regjeringen å mene at det
skal være opp til kommunene om de vil lage en kommunedelplan for
naturmangfold. Skal ytterligere tap av naturmangfold hindres, må
en etter dette
medlems syn vite hva som finnes, og på grunnlag av kunnskap
lage kommunedelplaner for å ha oversikten over i sin kommune og
legge denne faktakunnskapen til grunn for lokale beslutninger. Videre
viser dette medlem til
at regjeringen i sitt svarbrev til komiteen mener det ikke er behov
for å stille krav til kommunene om å kartlegge og verdsette sine
friluftsområder siden så mange kommuner allerede gjør det (358 kommuner
ved årsskiftet 2018/2019 og flere har satt i gang arbeidet i 2019). Dette medlem synes
det er bra at så mange kommuner har satt i gang en kartlegging av sine
friluftsområder, og mener at det er viktig at alle kommunene kartlegger
slik at alt areal er dekket.
Regjeringen skriver
i sitt svarbrev at regjeringen etter forvaltningsloven har plikt
til å begrunne sine vedtak i innsigelsessaker, og at det derfor
ikke er nødvendig å foreslå en særskilt hjemmel om dette i plan-
og bygningsloven.
Dette medlem viser til at
EVAPLAN dokumenterte at innsigelsesinstituttet er svekket, og at
dette virker inn på kommunal planlegging. Gjennom intervjuer har
det kommet frem at innsigelsesmyndighetene holder igjen innsigelser
de tidligere ville fremmet med bakgrunn i en faglig vurdering. Årsaken
er at de følger signalene fra regjeringen om at det skal fremmes
færre innsigelser. Her mangler det oversikt over hvilke naturverdier
som går tapt i arealforvaltningen. Man vet ikke hvilke interesser
det er innsigelsesmyndighetene lar være å fremme innsigelse på.
Innsigelsesmyndighetene opplever at kommunene og utbyggerne utnytter
departementets signaler for å få flere saker gjennom.
EVAPLAN 2008 har
konkludert med at plan- og bygningsloven ikke sikrer at naturmangfold
og klima blir ivaretatt i tilstrekkelig grad i dag. EVAPLAN 2008
slår fast at det er stort behov for presisering av når og hvor tungt
hensynet til «lokalt selvstyre» skal veie mot naturverdier, jordvern
og klimautslipp. I tillegg konkluderes det med at det bør være rettslig
krav om begrunnelse i departementets innsigelsesavgjørelser.
Dette medlem forutsetter at
innsigelsesavgjørelsene alltid begrunnes, men mener det er behov
for en presisering av hva begrunnelsen skal inneholde. Dette medlem fremmer
derfor forslag om at det i begrunnelsen må gå frem hvordan hensynet
til lokalt selvstyre er vektlagt i forhold til naturverdier, jordvern
og klimautslipp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring
i lovverket som gjør at departementet er rettslig forpliktet i sine
skriftlige begrunnelser i innsigelsesavgjørelser til å presisere hvordan
hensynet til lokalt selvstyre er vektlagt i forhold til naturverdier,
jordvern og klimautslipp.»
«Stortinget
ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å utvikle en metodikk
for å vurdere hva som er ‘den samlede belastning’ etter naturmangfoldloven
§ 10.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stille strengere krav om, og sikre gjennom forslag
til bevilgninger, tilstrekkelig klima- og miljøfaglig kompetanse
i kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om at kommunene utarbeider arealregnskap
som gir oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, status
for økologisk tilstand, behov for restaurering og trender for naturmangfoldet
i kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal utarbeide kommunedelplan
for naturmangfold og kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder.»
«Stortinget
ber regjeringen trekke tilbake innstrammingene av innsigelsesinstituttet
som har skjedd gjennom styringssignaler som påpekt i Riksrevisjonens rapport
Dokument 3:7 (2018–2019) Undersøkelse av behandling av innsigelser
i plansaker.»