Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Marte Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Begge folkene har samme rett og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. I Grunnloven § 108 heter det:

«Det påligger statens myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Komiteen viser til at hvert fagdepartement har ansvaret for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge.

Komiteen viser til at det ble avholdt høring i saken 5. november 2019.

2.1 Meldingen til Stortinget og statsbudsjettet

Komiteen viser til at det våren 2018 ble enighet mellom regjeringen og Sametinget om å samle de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel i statsbudsjettet. Som en del av enigheten har regjeringen også etablert en ordning hvor det hvert år fra 2019 legges frem en fremoverskuende melding til Stortinget om samepolitikken. Meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg skal tjenestetilbudet til samiske innbyggere, regjeringens mål i samepolitikken og de viktigste utfordringene fremover redegjøres for. Den nye ordningen erstatter ordningen med årlige stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet. Komiteens innstilling bygger på den første fremoverskuende meldingen, samt Sametingets årsmelding for 2018.

Komiteen viser til at Sametinget er fornøyd med den nye ordningen og mener den gir et godt overblikk over situasjonen. Samtidig mener Sametinget at meldingen bør legges frem på våren og behandles i vårsesjonen på Stortinget – dette for at den skal kunne danne grunnlaget for Sametingets budsjettprosess på høsten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Sametingets syn og viser til eget forslag i Innst. 16 S (2016–2017) om at det burde legges fram en sak parallelt med og med samme forpliktelser tilsvarende det som gjøres i kommuneproposisjonen.

Komiteen registrerer imidlertid at Sametinget mener at dialogen mellom regjering og Sametinget under utarbeidelse av meldingen ikke har vært god nok. I høringsinnspillet står det:

«Prosessen har imidlertid vist at regjeringen ikke har tolket enigheten mellom Sametinget og regjeringen slik Sametinget har tolket den».

Komiteen merker seg at Sametingsrådet opplevde samarbeidsprosessen som komplisert og uavklart. Sametingsrådet fremholder at Sametingets selvstendige politikk ikke kommer til uttrykk, og at Sametinget ikke deler regjeringens vurderinger av hva som trekkes frem som sentrale deler i meldingen.

Komiteen viser til at de årlige budsjettrammene til samiske formål vurderes og fastsettes i de ordinære budsjettprosessene. I 2019 er det i Stortingets bevilgningsvedtak satt av om lag 1 mrd. kroner til samiske formål, hvorav 504 mill. kroner til Sametinget. Komiteen viser til at regjeringen mener at den nye ordningen gir Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere mellom ulike tiltak. Komiteen viser til at Sametinget bemerket i høringen at all økning i rammeoverføringen er øremerket, og at intensjonene om større mulighet for Sametinget til selv å prioritere dermed ikke er oppfylt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det under høringen med Sametinget for statsbudsjettet 2020 framkom sterk kritikk av måten regjeringen har innrettet pris- og lønnsvekst for Sametinget, og viste til at prisveksten i statsbudsjettet er anslått til 3 pst. mens prisveksten for Sametingets budsjett er lagt til 0,3 pst. Videre viste Sametingets representanter til at det siden 2013 har vært en systematisk utvikling som fører til at samiske samfunn ikke får ta del i den samme utviklingen som norske samfunn, grunnet lavere økonomiske forutsetninger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommende budsjett legge samme anslag for pris- og lønnsvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at økningen i rammeoverføringen i 2020 er begrunnet med Hjertespråket, men ikke øremerket. Sametinget har dermed mulighet til å prioritere tiltak selv innenfor egen ramme.

Disse medlemmer viser videre til at Sametingets budsjett består av om lag 1/3 drift og 2/3 tilskuddsposter. Driftsbudsjettet øker i tråd med prisvekst korrigert for avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen på 0,5 pst. Tilskuddsposter er videreført på samme nominelle nivå som i 2019. Disse medlemmer understreker at Sametingets budsjett er behandlet på samme måte som andre deler av statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser endelig til at Stortinget etter forslag fra regjeringen siden 2013 har økt bevilgningene til Sametinget med over 100 mill. kroner, til 513 mill. kroner i 2020. Bevilgningen for 2020 vil gi Sametinget gode rammer for sitt arbeid neste år. Det ble foreslått en økning på 13 mill. kroner til oppfølging av Hjertespråket. I tillegg til dette økes bevilgningene til andre samiske formål med 80 mill. kroner, som museumsbygg for Saemien Sijte, utvikling av samiske læremidler, ny reindriftsavtale og et Alternativ til vold-kontor med samisk kompetanse. Totalt foreslo regjeringen en bevilgning til samiske formål på over 1,1 mrd. kroner, noe som vil gi gode betingelser for samepolitiske tiltak fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2020, der det er satt av 60 mill. kroner mer til Sametinget enn i regjeringens forslag. I tillegg vises det til at Arbeiderpartiet har satt av 4 mill. kroner til Bååstede-prosjektet i kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått en styrking på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til samiske formål, hvorav 3,5 mill. kroner er begrunnet med samisk kulturminneforvaltning. I tillegg er det prioritert 1 mill. kroner til samisk dagspresse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den nye budsjettordningen for Sametinget og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det er prioritert 20,5 mill. kroner til Sametinget ut over regjeringens forslag. En slik økning vil sette Sametinget selv i stand til å ytterligere å styrke sine prioriteringer innenfor eget ansvarsområde og bidra til at tilbudet til den samiske befolkningen styrkes. I tillegg er det satt av 5 mill. kroner til Bååstede under ramme 2, kulturbudsjettet.

2.2 Samiske tall

Komiteen merker seg en økning i Sametingets valgmanntall til 16 958 personer i 2017.

2.3 Samiske språk og opplæring

Komiteen merker seg at det er enighet om at språkbevaring er et viktig satsingsområde. Alle de samiske språkene står på UNESCOs liste over truede språk. I 2016 overrakte Samisk språkutvalg NOU 2016:18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Her foreslås en rekke tiltak for å styrke samisk språk. Sørsamisk har svært få språkbrukere og krever derfor særlig oppmerksomhet. Komiteen viser til at Stortinget derfor har bedt regjeringen ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengen mellom språk, kultur og næring i oppfølgingen av Hjertespråket.

Komiteen viser til at det i meldingen pekes på at den største utfordringen for samisk høyere utdanning er å rekruttere tilstrekkelig med studenter med kompetanse i samisk språk. Fagmiljøene i alle de samiske språkene, spesielt lule- og sørsamisk, er små og sårbare. Det er særlig behov for å styrke rekrutteringen til samisk barnehagelærer- og lærerutdanning.

Komiteen viser til at alle læreplaner i skolen skal fornyes i 2020. Læremiddelutviklingen blir særlig kostnadskrevende for samiske læremidler grunnet få elever, da det ikke er kommersielt lønnsomt for læremiddelprodusenter å utvikle læremidler. Komiteen viser til at det ifølge Utdanningsdirektoratet var 833 elever i grunnskolen som fikk all undervisning på samisk i 2018/2019, mens 205 elever i videregående hadde samisk som førstespråk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk fremlagt 26. november 2019. Hovedfunnene i rapporten viser at tilbudet om opplæring ikke er godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder og at det er svakheter i tilbudet om opplæring i og på samisk. Funnene viser følgende:

  • Mangel på samiske læremidler svekker opplæringstilbudet.

  • Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.

  • Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.

Videre viser flertallet til Riksrevisjonens anbefalinger til Kunnskapsdepartementet som fremkommer i rapporten:

  • vurdere tiltak for å bidra til at informasjon om retten til samisk opplæring blir lettere tilgjengelig for samiske elever og foreldre

  • i samarbeid med Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland bidra til at fjernundervisningstilbudet blir et godt alternativ til klasseromsundervisning

  • følge opp at iverksatte tiltak fører til flere lærerstudenter

  • i samarbeid med Sametinget vurdere virkemidler som kan bidra til å utvikle nødvendige læremidler

  • vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes bedre for å understøtte skoleeiernes arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud

Flertallet viser til Riksrevisjonens undersøkelse, Dokument 3:5 (2019–2020) om samiske elevers rett til opplæring i og på samisk, som viser at det er betydelige mangler i opplæringen i og på samisk både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisning. Språkopplæring i samisk handler om grunnleggende menneskerettigheter, som retten til sitt språk, sin kultur og sin livsstil. Kunnskapsministeren må ta situasjonen på alvor og sikre opplæring og lærebøker på samisk. Det er også regjeringens ansvar å legge til rette for ordninger som oppmuntrer flere samiskspråklige til å ta lærerutdanning.

Flertallet forventer at regjeringen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger snarest mulig.

Flertallet viser til at det er nedsatt en sannhetskommisjon som skal granske urett overfor samer og kvener/norskfinner. Granskingens formål er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer. Arbeidet skal resultere i forslag til tiltak for forsoning. Rapporten skal leveres Stortinget i september 2022.

Flertallet viser til at det i Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen fremgår at

«Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk, og har i arbeidet med kommunereformen lagt til grunn at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene.»

Rettighetene for innbyggerne i Tysfjord kommune etter at kommunen opphører 1. januar 2020 fremstår imidlertid som svært uavklart. Vestsiden av kommunen blir innlemmet i Nye Hamarøy kommune, som blir del av forvaltningsområdet for samiske språk fra 1. januar 2020. Østsiden blir del av Nye Narvik kommune, som ikke blir del av forvaltningsområdet for samiske språk fra 1. januar 2020. Flertallet mener dette bryter med regjeringens lovnader om at samiske språkbrukere ikke skal få svekkede rettigheter som følge av kommunereformen, og forutsetter at regjeringen følger opp egne lovnader.

2.4 Kultur og kulturminner

Komiteen registrerer at Saemien Sijte er gitt oppstartbevilgning i budsjettet for 2019. Bååstede er et prosjekt for tilbakeføring av over 2 000 samiske kulturhistoriske gjenstander til de samiske museene.

Komiteen merker seg Sametingets merknad om at dagens økonomiske rammer, etter deres oppfatning, gjør det vanskelig å realisere tilbakeføringsprosjektet, og at Sametinget mener det vil kreve ekstraordinære bevilgninger.

Komiteen merker seg Sametingets understreking av at Sametinget per i dag ikke har de nødvendige budsjettrammene for å gjennomføre en forsvarlig kulturminneforvaltning. Ifølge Sametinget er de største utfordringene fremover den store geografiske spredningen av samiske kulturminner, økningen i antall fredede bygninger og manglende kartfesting av samiske arkeologiske kulturminner.

2.5 Reindrift

Komiteen viser til at den samiske reindrifta er viktig for utvikling av samisk kultur. Komiteen merker seg at Sametinget mener at arealpress og rovdyrtap er de største utfordringene for næringa. Tap er vanskelig å dokumentere, og det er store sprik mellom antall rein det er søkt erstatning for, og de som faktisk er erstattet.

Komiteen viser til at ved behandling av reindriftsmeldinga sa stortingsflertallet at tap til rovdyr må begrenses og erstattes fullt ut når det forekommer. Med dette utgangspunktet ba flertallet om at rovdyr- og rovfuglproblemene reduseres i et samspill mellom myndigheter og næringen. I tillegg er skrantesyke en potensiell trussel mot næringen, og tiltak er iverksatt for å redusere smittefaren.

Komiteen viser til at det siden 2005 ikke har foreligget noen avtale om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige. Dette er problematisk for reindrifta i og med at de blir utestengt fra vinterbeite i Sverige. Så langt har regjeringen søkt å bøte på dette med økonomiske midler til fôring, men komiteen mener arbeidet med å få på plass en konvensjon må prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 194 L (2018–2019), Representantforslag 193 L (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revidering av reindriftsloven og legge den frem for Stortinget til behandling.»

I konsultasjon med næringskomiteen på Stortinget uttrykte Sametinget i mai 2018 tydelig at man ønsker en gjennomgang av hele reindriftsloven. Flertallet mener dette bør gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er viktig å ha flere enheter som er tilknyttet reindriften, og at små reineiere er viktige kulturbærere som må tas vare på. Dette medlem viser til Representantforslag 193 L (2017–2018) om å endre reindriftsloven slik at påbud om reduksjon i reintall ikke skal ramme de minste enhetene.

Dette medlem viser til at under konsultasjonene med Sametinget om loven var Sametinget enig i nødvendigheten av et bunnfradrag, men ønsket et mer differensiert bunnfradrag enn 200. Sametinget mente at dette bunnfradraget i visse tilfeller kunne være for lavt. Etter at konsultasjonene var avsluttet, utarbeidet departementet et nytt utkast til regel om reduksjon av reintallet, og her var bunnfradrag utelatt, og det var ikke tatt med en skjerming av de minste enhetene.

Dette medlem viser til at til tross for ønskene fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Sametinget opprettholdt regjeringen sitt lovforslag.

Dette medlem mener det er vanskelig å se at en skjerming av de minste enhetene vil bidra til en uheldig næringsstruktur, tvert imot. Siidaandeler på under 200 dyr utgjør en svært liten andel av det totale reintallet. En konsentrasjon om færre utøvere kan derimot gjøre reindriften mer sårbar fordi det blir færre som har sitt liv og virke innenfor reindriften. Dette medlem mener derfor endring av loven er viktig, og vil arbeide videre for å hindre overbeite samtidig som en sikrer bredde og små enheter i reindriften.

2.6 Vold og overgrep

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til de alvorlige funnene i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin rapport fra 2018. I rapporten vises det til en studie fra Astrid Eriksen fra 2017 hvor 49 pst. av de spurte samiske kvinnene svarte at de har vært utsatt for vold. Flertallet mener det er svært viktig at dette følges opp både med forskning og med akutte og langsiktige tiltak – både fra Sametingets side og ved at kommunene har tilgjengelige og gode krisesentertilbud og hjelpetiltak, at politiet og helsevesen har kompetanse og kapasitet til å behandle og gripe inn. Flertallet viser også til at det er behov for forskning og kunnskap på feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen arbeider med en ny nasjonal handlingsplan om vold i nære relasjoner. Handlingsplanen vil ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens finansieringsordning for krisesentrene setter tilbudene i fare og viser til Representantforslag 168 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Marian Hussein og Sheida Sangtarash om et styrket krisesentertilbud for voldsutsatte.

2.7 Konsultasjoner

Komiteen viser til at regjeringen 14. september 2018 fremmet Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til regjeringen og ba samtidig regjeringen sende lovforslaget ut på alminnelig høring. Komiteen viser til at Stortinget understreket at det er viktig at utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner er klart på samme tid og høres samtidig. Komiteen merker seg at både lovutkast og utkast til veileder ble sendt på alminnelig høring 29. november 2019.

Forrige kapittel
Neste kapittel