Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan
Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Theodor Barndon Helland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
viser til de foreslåtte endringene på statsbudsjettet for 2019 under
Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020), forslaget til statsbudsjett
for 2020, skriver følgende:
«Vernevedtak for
områda Inner visten, Nordfjorden, Karlsøyvær, Kaldvågfjorden og
Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Hardangerfjorden,
Lurefjorden og Lindåsosane, Krossfjorden, Børgin, og Skarnsundet
er planlagt hausten 2019.»
Disse medlemmer viser videre
til det regjeringen skriver i Prop. 21 S (2019–2020) om samme sak:
«Post 33 Statlige
erverv, nytt vern, kan overføres
Det blir ikke fattet
vernevedtak for områder i marin verneplan i 2019 og det foreslås
dermed å sette ned bevilgningen på kap. 1420, post 33 med 6 mill.
kroner i 2019.»
Disse medlemmer viser til
viktigheten av å få fortgang i arbeidet med gjennomføringen av marin
verneplan og viser derfor til forslagene som er fremmet i budsjettinnstillingen
fra energi- og miljøkomiteen, Innst. 9 S (2019–2020), om dette. Disse medlemmer mener
det er et klart løftebrudd fra regjeringen når de i oktober 2019
skriver at det er planlagt vernevedtak høsten 2019, mens de i november
2019 går bort fra dette. Disse medlemmer imøteser gjerne
en forklaring fra regjeringspartiene på hvorfor man ikke lenger
planlegger vernevedtak høsten 2019.
Komiteen viser
til omtalen av salg av klimakvoter og regjeringens forslag om at
Norge melder inn en intensjon om årlig å konvertere kvoter fra Det
europeiske kvotesystemet. Komiteen ønsker å fremheve
viktigheten av at Norge er del av det europeiske kvotesystemet,
og at dette er en effektiv og forpliktende ordning for å redusere klimagassutslipp
både i Norge og i Europa. Komiteen viser dessuten til
regjeringens mål om at reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp skjer
gjennom innenlandske tiltak, og understreker viktigheten av at det
planlegges for dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker
å framheve at overføringen av klimakvoter åpner for ytterligere
reduksjoner i de samlede klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til
at klimakvotene som overføres, blir satt inn på en egen, lukket
konto, og at overføringen av klimakvoter isolert sett vil redusere
utslippene innenfor kvotesystemet. Om de overførte klimakvotene
ikke benyttes mot forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor, vil
de også bidra til overoppfyllelse av klimaforpliktelsen på europeisk
nivå og dermed en større samlet reduksjon enn om klimakvotene aldri
ble overført.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
viktigheten av at en felles utslippsforpliktelse med EU fram til
2030 ikke blir en hvilepute for norsk klimapolitikk. Norge har en
egeninteresse i å delta i omstillingen som Europa og verden skal
inn i. Investeringer i virkemidler og tiltak som reduserer utslippene nasjonalt,
vil også styrke norsk konkurransekraft.
Gjennom adgangen
til å overføre utslippsenheter mellom statene i EU åpnes det opp
for handel med overskudd av utslippsenheter innad i innsatsfordelingen. Dette
innebærer at en stat som overoppfyller sine mål og dermed har utslippsenheter
til overs, kan selge disse til andre stater og med noen begrensninger
spare overskuddet av utslippsenheter til eget bruk senere i perioden.
Innsatsfordelingsforordningen inneholder fleksibilitetsordninger
som etter disse
medlemmers mening vil kunne bidra til å senke ambisjonsnivået
for Norge om å nå sine klimamål og redusere insentivene for omstilling
og innovasjon, fordi de kan erstatte nye teknologiske satsinger
for utslippskutt som også kan styrke Norges konkurranseevne.
Disse medlemmer har merket
seg at klimakvotene som vil bli overført, vil bli satt inn på en
egen lukket konto, og at overføringen av klimakvoter isolert sett
vil kunne redusere utslippene innenfor kvotesystemet. Disse medlemmer er
enige i at så lenge de overførte klimakvotene ikke benyttes mot
forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor, vil de kunne bidra til
å til nå klimaforpliktelsen på europeisk nivå. Likevel vil disse medlemmer understreke
at kvotesystemet per i dag ikke er et tilstrekkelig virkemiddel
for å utvikle klimateknologi som trengs for å nå de langsiktige
klimamålene. Dette gjelder ikke minst i industrien, der man er avhengig
av utvikling og bruk av ny teknologi for å oppnå store utslippskutt.
Disse medlemmer viser til
Granavolden-plattformen, hvor det står:
«At Norges ikke-kvotepliktige
utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005.
Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske
tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten
i EUs rammeverk benyttes.»
Disse medlemmer mener en overføring
av kvoter fra kvotepliktig sektor til ikke-kvotepliktig sektor kan
føre til ytterligere reduksjon i samlede klimagassutslipp, forutsatt
at kvotene som overføres, slettes. Hvis de i stedet benyttes for
å oppnå forpliktelsene i ikke-kvotepliktig sektor, svekkes innsatsen
for å kutte utslipp fra transportsektoren og andre deler av ikke-kvotepliktig sektor.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en årlig sletting av de kvotene som
konverteres fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til utslippsenheter
som kan benyttes under EUs innsatsfordelingsforordning.»