Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen omgjøre vedtaket fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF 24. juni 2016 og gjennom et nytt foretaksmøte sikre at sykehusutbyggingen i Oslo planlegges ut fra følgende sykehusstruktur:

   • Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus.

   • Ullevål sykehus bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter.

   • Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen.

   • Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner.

   • I senere faser samles regionsfunksjonene på Ullevål.

2. Stortinget ber regjeringen legge frem en investeringsplan for Stortinget, som synliggjør de planlagte investeringene i sykehusbygg i Helse Sør-Øst og sikrer at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av nødvendige sykehusbygg innenfor Helse Sør-Øst eller i resten av landet.»

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Torleif Hamre, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget i Dokument 8:186 S (2018–2019) om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus og sikre at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av sykehustilbudet i resten av landet. Helseminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 24. september 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til forslag til statsbudsjett, der regjeringen foreslår en samlet låneramme på 29,1 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning på 100 mill. kroner i 2020.

Komiteen viser til at planene som er skissert i budsjettforslaget for 2020, er at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus skal gå i gang med prosjektering og bygging av et nytt stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus, inkludert lokalsykehusfunksjoner, på Gaustad. I tillegg skal Radiumhospitalet videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2019–2020), samt til regjeringspartienes merknader knyttet til lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til helseministerens vedtak fra helseforetaksmøte 24. juni 2016 i Helse Sør-Øst RHF, som innebærer en nedleggelse av Ullevål sykehus, og som har blitt fulgt opp av flere plandokumenter, blant annet en konseptrapport for Aker og Gaustad som ble offentliggjort den 20. november 2018.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal leveres gode og likeverdige helsetjenester til innbyggere i hele landet. De samlede utbyggingsplanene for Oslo universitetssykehus (OUS) er store og komplekse. Framtidig sykehusstruktur er utfordrende, både med hensyn til å skifte ut gammel bygningsmasse, plassere nye bygg, ta høyde for befolkningsframskrivingene og for å samordne likeartet aktivitet for å sikre bedre kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen.

Disse medlemmer vil påpeke at tilbudet til pasienter i andre deler av landet, og særlig i Helse Sør-Øst, henger tett sammen med byggeprosjektet som gjelder fremtidens OUS. Disse medlemmer viser til at i Oslo-området er det nå plassmangel i sykehusene. Disse medlemmer viser til at etter nedleggelsen av Aker sykehus ble det kapasitetsutfordringer ved både Ullevål og Akershus universitetssykehus. Disse medlemmer vil påpeke at befolkningen i Groruddalen i dag blir sendt mellom sykehusene, basert på hvor det er ledig plass, noe som utfordrer kapasiteten ved sykehus i både Oslo og Akershus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at statsråden i flere uttalelser har gitt uttrykk for at utbygging på Aker er avhengig av utbygging på Gaustad. Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål stilt til statsråden den 15. oktober 2019, og hans svar som bekrefter statsrådens uttalelser.

Disse medlemmer viser til målbildet for fremtidens sykehus i Oslo. Disse medlemmer understreker at endelig valg av lokalisering må være tilstrekkelig utredet. Det er positivt at man samler regionfunksjonene ett sted, at man har et akuttsykehus gjennom Aker for Groruddalsbydelene, at man bruker de ideelle sykehusene godt, og at målbildet som foreligger, er økonomisk forsvarlig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det har kommet en rekke innvendinger mot både vedtaket fra 24. juni 2016 og de etterfølgende plandokumentene, herunder kritikk mot store kostnader og høy risiko og mot lokalisering på Gaustad-området, blant annet på grunn av uegnede tomteforhold. Flere interessegrupper har tatt til orde for en grundigere utredning av å plassere regionsykehuset på Ullevål-tomten.

Disse medlemmer har merket seg pressekonferansen 31. oktober 2019 i regi av aktivistgruppen Redd Ullevål sykehus, Oslo legeforening og Fagforbundet OUS, hvor advokat Anne Christine Kroepelien og Trude Myklebust la fram en rettslig vurdering av dagens planer for nye sykehusbygg i Oslo. Disse medlemmer har merket seg at denne rettslige vurderingen konkluderer med at Stortinget høsten 2019 ikke bør innvilge lånesøknaden, som ligger til grunn for en investeringsbeslutning som vil påvirke helsetilbudet til halve Norge på et prematurt grunnlag.

Disse medlemmer viser til at den rettslige vurderingen peker på ulike feil på ulike nivåer, som blant annet at HSØ ikke har sørget for at OUS følger reglene i tidligfaseveilederen i konseptfasen, at helseministeren ikke har fulgt reglene i utredningsinstruksen da han vedtok målbildet i 2016, og at beskrivelsen av prosjektet i statsbudsjettet fremstår som ufullstendig.

Disse medlemmer viser til at planen som blir skissert for fremtidige OUS, også er blitt kritisert av fagmiljøet og de ansattes organisasjoner. Disse medlemmer har notert seg at den viktigste helsefaglige kritikken mot planene er at man ved nedleggelse vil splitte opp akuttmiljøet på Ullevål, noe som betyr at deler av dette fagmiljøet skal flyttes til Gaustad, mens resten skal til Aker.

Disse medlemmer viser til at det som følge av de ansattes bekymringer ble fremmet mistillit mot administrerende direktør ved OUS 18. juni 2019, og at ansattes organisasjoner, som representerer nesten alle ansatte i foretaket, står bak mistilliten.

Disse medlemmer viser til at den tydelige kritikken fra fagfolk også fremkom på komiteens høring til forslag til statsbudsjett for 2020. Dette mener disse medlemmer viser en annen virkelighetsbeskrivelse enn det som beskrives av statsråden i hans uttalelse om representantforslaget.

Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av bevaring av traumemiljøet på Ullevål sykehus og ser med bekymring på en splittelse av dette tilbudet, uten et reelt alternativ, da det kan svekke akuttilbudet og beredskapen, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Disse medlemmer mener at det ikke finnes noen saklige argumenter mot å starte utbygging av Aker sykehus først, uavhengig av utbygging på Gaustad. Alternativet der man ikke legger ned Ullevål sykehus vil tvert imot sikre at Aker sykehus kan bli lokalsykehus, for alle bydelene i Groruddalen, mens det i Gaustad-alternativet er høyst uvisst når Aker blir et samlet lokalsykehus for hele Groruddalen.

Disse medlemmer viser til at det i dag er flertall i Oslo bystyre mot å legge ned Ullevål sykehus, og at dette flertallet har signalisert at de ikke vil støtte en slik reguleringsplan. Flertallet i Oslo bystyre mener dagens forslag er for dårlig utredet, vil ødelegge eksisterende og gode fagmiljøer, og at det ikke er mulig å bygge forsvarlig på Gaustad. Samtidig er det et klart flertall for å sikre Groruddalen et nødvendig og etterlengtet sykehustilbud på Aker. Disse medlemmer anser det som uheldig at statsråden sender et signal om at han kan velge å overkjøre lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til åpen høring om nye OUS, initiert og arrangert av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt 4. november 2019. På dette møtet var fagfolk og tillitsvalgte representert, og utfordringer knyttet til dagens forslag, som dårlig utredning, ødeleggelse av gode fagmiljøer og for liten tomt på Gaustad for byggeprosjektet, ble løftet fram og drøftet.

Disse medlemmer viser til at kritikken mot en splittelse av traumemiljøet igjen ble synliggjort den 4. november 2019 og på komiteens høring til statsbudsjett 2020. Derfor tok disse medlemmer opp spørsmålet med statsråden i spørretimen 6. november 2019 og spurte hvordan statsråden kan skrive i sin uttalelse til representantforslaget at traumemiljøet har blitt hørt, når de helt tydelig har gitt uttrykk for bekymring.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar i samme spørretime, hvor han uttrykker at traumemiljøet ikke kan hevde at de ikke er hørt, så lenge det ikke er trukket noen konklusjoner. Likevel vil disse medlemmer vise til statsrådens svar der han sier:

«(…) hvis en mener at en skal ha et nytt, stort akuttsykehus på Aker uten at noen av dem som jobber akutt med disse pasientene i dag, skal flytte med til Aker, betyr det, som jeg sa i mitt forrige svar, at en i realiteten sier at disse folkene skal hentes fra sykehus i andre deler av landet, og det vil jeg advare veldig sterkt imot.»

Disse medlemmer mener at det ligger implisitt i statsrådens svar at utbyggingsplanene, slik de foreligger nå, vil resultere i en splittelse av traumemiljøet.

Disse medlemmer mener at dersom statsråden og regjeringen ikke er ferdig konkludert om fremtiden til traumemiljøet på Ullevål, er det i seg selv grunn til bekymring, ettersom det beviser en uryddig prosess, der konklusjon om utbygging har blitt tatt før konklusjon om innhold og veien til bevaring av et viktig fagmiljø. Disse medlemmer mener at en slik prosess kan resultere i at liv og helse settes i fare, da bevaring av traumemiljøet er viktig for befolkningens liv og helse og tilhører folket både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i 2015 fremmet representantforslag om å stoppe planene for et storsykehus på Gaustad (Dokument 8:83 S (2014–2015), jf. Innst. 374 S (2014–2015)). Disse medlemmer viser også til Dokument 8:8 S (2018–2019), jf. Innst. 247 S (2018–2019), om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter, og forslag om å gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Innst. 247 S (2018–2019) skrev følgende:

«Flertallet viser til at styret i HSØ har vedtatt at Ullevål skal belyses som alternativ lokalisering til Gaustad. Flertallet viser til at det er helseforetakenes ansvar å svare opp disse spørsmålene, og forutsetter at faktagrunnlaget er godt nok før lånesøknaden blir behandlet av Stortinget.»

Disse medlemmer mener at lite av faktagrunnlaget er blitt styrket siden våren 2019, da Innst. 247 S (2018–2019) ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at helseministeren den 24. juni 2016 vedtok følgende «målbilde» for Oslo universitetssykehus (OUS):

• Et samlet og komplett regionssykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad

• Et lokalsykehus på Aker

• Et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet.

Disse medlemmer viser til at utredninger hittil har kostet mellom 300–400 mill. kroner, og det uten at Stortinget har fått ta stilling til prosjektet før etter at sykehusstrukturen er valgt. Lånesøknaden omtales på kun tre sider i statsbudsjettet for 2020. Regjeringen legger til grunn at salg av Ullevål-tomten skal finansiere utbyggingen i etappe 2.

Disse medlemmer viser til at det foreslåtte alternativet med samlet utbygging på Gaustad ble forkastet av forrige administrerende direktør i OUS, Siri Hatlem, allerede i 2010, fordi valgte tomt var trang og uegnet. Disse medlemmer viser til at den foreslåtte modellen ikke har vært på egen høring og at virksomhetsplan ikke er blitt forelagt før valg av modell ble fattet i foretaksmøte.

Disse medlemmer viser til at det også er reist vesentlig kritikk mot tomtevalget og den reguleringsmessige risikoen, der Riksantikvaren har varslet innsigelse. Det er også reist kritikk mot at de foreliggende planene ikke vil løse kapasitetsutfordringene i regionen som helhet, i og med at Ahus er underdimensjonert og at nye Aker i Gaustad-modellen ikke vil kunne avlaste Ahus i tilstrekkelig grad og Aker ikke vil bli lokalsykehus for hele Groruddalen før etter mange, mange år.

I tillegg er det stor usikkerhet rundt økonomien i prosjektet. Byggeplanene forutsetter en kraftig effektivisering av driften i forkant av utbyggingen, og at helseforetaket skal oppnå store driftsøkonomiske gevinster i etterkant. Disse medlemmer viser til at de økonomiske resultatene i OUS de siste årene, og erfaringer fra andre sykehusutbygginger, viser at planene er lite realistiske. Disse medlemmer viser til at det planlegges en lang rekke sykehusutbygginger i resten av Helse Sør-Øst, slik som nytt akuttbygg i Kristiansand, utvidelse av akuttmottaket i Østfold, nytt somatikkbygg i Skien m.m.

Disse medlemmer viser til at gjennom endringene i inntektsmodellen i Helse Sør-Øst har OUS fått bedre økonomiske resultater uten at sykehuset er blitt mer kostnadseffektivt. Dette har gått på bekostning av økonomien i de andre helseforetakene. Disse medlemmer viser til ekstern kvalitetssikring av konseptfasen av nye OUS fra PricewaterhouseCoopers, som konkluderer med at det er betydelig usikkerhet knyttet til investeringskostnadene og de driftsøkonomiske gevinstene. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er reell risiko for at byggeprosjektet ved OUS direkte vil kunne gå ut over andre sykehus i regionen.

Disse medlemmer mener at sykehusutbyggingen i Oslo må planlegges ut fra en modell der Ullevål bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter, Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen, Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus, og der Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner. I senere faser kan det skje en samling av regionsfunksjoner på Ullevål. En slik modell vil være i tråd med ansattes organisasjoner ønsker, og det vil også bli en billigere løsning. Disse medlemmer vil peke på at Ullevål i dag har 110 000 kvadratmeter med sykehusbygg som enten er bygget nylig eller renovert til dagens standard. Disse medlemmer vil også peke på at Ullevål har en stor tomt som allerede er regulert til sykehusdrift.

Disse medlemmer mener at prosessen rundt forslaget om nye Oslo universitetssykehus er sterkt kritikkverdig, og at det er meget spesielt at Norges største sykehusinvestering blir møtt med fakkeltog og unison motstand fra samtlige ansattes organisasjoner og pasient- og brukerorganisasjoner, uten at helseforetaksledelsen, statsråden eller regjeringspartiene synes å lytte til kritikken.

Disse medlemmer viser til at ved helseministerens beslutning i foretaksmøte i 2016 ble det overordnede valget av sykehusstrukturen i Oslo bestemt, og at denne beslutningen har overstyrt og vært målet for alle utredninger og prosesser i helseforetaket siden. Disse medlemmer mener at dette faktum viser helseforetaksmodellens udemokratiske side, når en enkelt statsråd i prinsippet kan ta overordnede valg for sykehusstruktur og avgjørelser uten folkevalgt forankring i Stortinget, og etter en prosess i strid med gjeldende tidligfaseveileder for sykehusbygg.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (Dokument 3:11 (2010–2011)) tidligere har avdekket svakheter i planleggingsarbeidet ved flere sykehusprosjekt, og at faktisk valg av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene gjennomføres. Disse medlemmer mener at prosessen rundt sykehusbygg i Oslo dessverre er nok et eksempel på en kritikkverdig prosess, der valg av utbyggingsalternativ skjer først, og utredningene som skjer i ettertid, må tilpasses vedtatte «målbilde». Disse medlemmer mener at sykehusutviklingen og -utbyggingen må skje i tråd med gjeldende retningslinjer og utredningsinstrukser og gjennom et tydelig politisk mandat som er gjenstand for demokratisk påvirkning i et åpent offentlig ordskifte. Dette er helt grunnleggende for tilliten til helsetjenesten og dens investeringer. Prosessen og vedtakene må gjøres på en måte som har støtte og legitimitet. Disse medlemmer viser til at helseministerens «målbilde», som ble fattet på et lukket foretaksmøte i 2016, i dag er førende og til hinder for en grundig og seriøs utredning av Ullevål-alternativet, og hindrer at Stortinget kan ta stilling på eget grunnlag i saken.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen omgjøre vedtaket fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF 24. juni 2016 og gjennom et nytt foretaksmøte sikre at sykehusutbyggingen i Oslo planlegges ut fra følgende sykehusstruktur:

• Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus.

• Ullevål sykehus bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter.

• Aker sykehus blir nytt lokalsykehus for hele Groruddalen.

• Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner.

• I senere faser samles regionsfunksjonene på Ullevål.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en investeringsplan for Stortinget som synliggjør de planlagte investeringene i sykehusbygg i Helse Sør-Øst og sikrer at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av nødvendige sykehusbygg innenfor Helse Sør-Øst eller i resten av landet.»