2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Cecilie Myrseth, Åsunn Lyngedal, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland,
Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet,
Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at formålet
med loven er å redusere de negative konsekvensene for ansatte og
lokalsamfunn når det er på tale å legge ned en bedrift. Loven gjelder
for bedrifter som planlegger nedleggelse hvor det har jobbet 30 ansatte
eller flere de siste 12 månedene, eller når det er planer om å si
opp mer enn ni tideler av de ansatte som arbeider i en slik bedrift.
Visse unntak fra loven gjelder ved tilfeller av flytting innenfor
samme fylke, eller ved gjeldsforhandling og konkurs (§ 2, annet
ledd). De som er omfattet av loven, plikter å melde til fylkeskommunen
(§ 3) som kan, sammen med eiere, ledelse, de ansatte, kommunen,
Innovasjon Norge, arbeids- og velferdsetaten og eventuelt andre
innkalle til et drøftingsmøte for å vurdere tiltak for videre drift
eller andre alternativ til å legge ned bedriften innenfor fastsatte tidsrammer
(§ 5).
Komiteen viser til regjeringens
begrunnelse for å foreslå opphevelse av loven. Regjeringen vurderer
at omstillingsloven ivaretar hensyn som allerede er ivaretatt i andre
lover og avtaler mellom partene. Regjeringen viser eksplisitt til
arbeidsmiljøloven § 15 som stiller retningslinjer for drøftelser
ved masseoppsigelser, samt arbeidsmiljøloven kapittel 8 som omfatter
regler om informasjon og drøftelser mellom partene i saker av særlig
betydning. Etter regjeringens vurdering fungerer derfor ikke omstillingsloven
etter sitt formål, og at lovens meldeplikt medfører unødige kostnader
for næringslivet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Aust-Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Vestfold
fylkeskommune, Finans Norge, Innovasjon Norge, NHO, Hovedorganisasjonen
Virke og Revisorforeningen enten støtter eller ikke har innvendinger
til at omstillingsloven oppheves.
Disse medlemmer viser til at
Hordaland fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune (Hedmark/Oppland),
Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune,
Trøndelag fylkeskommune, Viken fylkeskommune (Buskerud/Østfold),
Elverum kommune, Fredrikstad kommune, Oslo kommune, Røros kommune,
Fellesforbundet, Handel og kontor, Kommunesektorens Organisasjon,
LO og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund ikke støtter forslaget
om å oppheve omstillingsloven.
Disse medlemmer viser til at
en gjentakende begrunnelse blant disse høringsinstansene er at loven har
sikret opprettholdelse av arbeidsplasser, og at det har vært etablering
av nye arbeidsplasser som resultat av loven. Videre er det uttrykt
bekymring for at en opphevelse vil svekke fylkeskommunens rolle
som næringsutvikler, og at det vil svekke virkemiddelapparatet.
Enkelte høringsinstanser understreker at øvrige lover og avtaler
ikke har tilstrekkelig vurdering av samfunnsmessige konsekvenser
ved nedleggelse, og at vurderingen utelukkende er knyttet til forhold
i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at omstillingsloven ble innført for å stimulere til dialog
mellom nedleggingstruede virksomheter og lokale myndighetsorganer,
og dermed bidra til omstilling og gi muligheter for videre drift
av levedyktige bedrifter. Loven har ikke hatt vesentlig betydning
og effekt for å oppnå næringspolitiske mål eller vært avgjørende
for å hindre nedleggelse av bedrifter, produksjon og nedleggelse
av arbeidsplasser. Flertallet peker på
at omstillingsloven ivaretar hensyn som allerede er ivaretatt i
annet lovverk, og i det generelle arbeidet med å stimulere til lønnsom
næringsutvikling. Etter flertallets vurdering
fungerer derfor ikke omstillingsloven etter sitt formål, og medfører
dermed unødige kostnader for næringslivet. Flertallet viser til at næringspolitiske hensyn
og regjeringens mål om opprydding i unødvendig og foreldet lovverk
tilsier at omstillingsloven bør oppheves. Flertallet merker seg at det
i lovhøringen fremkom ulike synspunkter på loven, og at skillelinjene
i hovedsak er mellom arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner og arbeidstaker-
og fagorganisasjoner. Fylkeskommunene er delt i spørsmålet. Flertallet mener
at arbeidstakerrettighetene er godt dekket gjennom arbeidsmiljøloven
og avtaleverkets bestemmelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at formålet med omstillingsloven er å etablere en prosess der
man får vurdert ulike tiltak for videre drift og andre tiltak som
reduserer de negative konsekvensene for ansatte og for lokalsamfunnet
når det er på tale å legge ned en bedrift.
Disse medlemmer mener det er
meget spesielt at regjeringen foreslår å oppheve denne loven med
en begrunnelse om forenkling for næringslivet, hvor det også vises
til at loven «ikke bidrar vesentlig i å stimulere til økt samlet
verdiskaping» eller «god omstillingsevne i norsk økonomi». Disse medlemmer mener
slike vurderinger er preget av manglende forståelse for lovens formål
og hensikt. Med bakgrunn i regjeringens manglende evne til å omstille
norsk økonomi er opprettholdelse og forsterkelse av loven aktualisert. Disse medlemmer ønsker
derfor ikke å oppheve loven.
Disse medlemmer viser til at
det i lovens § 2 annet ledd står følgende:
«Lova gjeld ikkje
dersom bedrifta skal flytte innanfor den same fylkeskommunen eller
dersom bedrifta vert handsama etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs.»
Disse medlemmer mener at med
innføringen av nye regioner så vil en begrensning av lovens virkeområde
til kun å omfatte bedrifter som flytter ut av fylkeskommunen, virke
uhensiktsmessig. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I lov
6. juni 2008 nr. 38 om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova)
gjøres følgende endring:
§ 2 annet ledd
skal lyde:
Lova gjeld ikkje
dersom bedrifta vert handsama etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs.»