1. Sammendrag

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth, Åsunn Lyngedal, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at formålet med loven er å redusere de negative konsekvensene for ansatte og lokalsamfunn når det er på tale å legge ned en bedrift. Loven gjelder for bedrifter som planlegger nedleggelse hvor det har jobbet 30 ansatte eller flere de siste 12 månedene, eller når det er planer om å si opp mer enn ni tideler av de ansatte som arbeider i en slik bedrift. Visse unntak fra loven gjelder ved tilfeller av flytting innenfor samme fylke, eller ved gjeldsforhandling og konkurs (§ 2, annet ledd). De som er omfattet av loven, plikter å melde til fylkeskommunen (§ 3) som kan, sammen med eiere, ledelse, de ansatte, kommunen, Innovasjon Norge, arbeids- og velferdsetaten og eventuelt andre innkalle til et drøftingsmøte for å vurdere tiltak for videre drift eller andre alternativ til å legge ned bedriften innenfor fastsatte tidsrammer (§ 5).

Komiteen viser til regjeringens begrunnelse for å foreslå opphevelse av loven. Regjeringen vurderer at omstillingsloven ivaretar hensyn som allerede er ivaretatt i andre lover og avtaler mellom partene. Regjeringen viser eksplisitt til arbeidsmiljøloven § 15 som stiller retningslinjer for drøftelser ved masseoppsigelser, samt arbeidsmiljøloven kapittel 8 som omfatter regler om informasjon og drøftelser mellom partene i saker av særlig betydning. Etter regjeringens vurdering fungerer derfor ikke omstillingsloven etter sitt formål, og at lovens meldeplikt medfører unødige kostnader for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Aust-Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Finans Norge, Innovasjon Norge, NHO, Hovedorganisasjonen Virke og Revisorforeningen enten støtter eller ikke har innvendinger til at omstillingsloven oppheves.

Disse medlemmer viser til at Hordaland fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune (Hedmark/Oppland), Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Viken fylkeskommune (Buskerud/Østfold), Elverum kommune, Fredrikstad kommune, Oslo kommune, Røros kommune, Fellesforbundet, Handel og kontor, Kommunesektorens Organisasjon, LO og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund ikke støtter forslaget om å oppheve omstillingsloven.

Disse medlemmer viser til at en gjentakende begrunnelse blant disse høringsinstansene er at loven har sikret opprettholdelse av arbeidsplasser, og at det har vært etablering av nye arbeidsplasser som resultat av loven. Videre er det uttrykt bekymring for at en opphevelse vil svekke fylkeskommunens rolle som næringsutvikler, og at det vil svekke virkemiddelapparatet. Enkelte høringsinstanser understreker at øvrige lover og avtaler ikke har tilstrekkelig vurdering av samfunnsmessige konsekvenser ved nedleggelse, og at vurderingen utelukkende er knyttet til forhold i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at omstillingsloven ble innført for å stimulere til dialog mellom nedleggingstruede virksomheter og lokale myndighetsorganer, og dermed bidra til omstilling og gi muligheter for videre drift av levedyktige bedrifter. Loven har ikke hatt vesentlig betydning og effekt for å oppnå næringspolitiske mål eller vært avgjørende for å hindre nedleggelse av bedrifter, produksjon og nedleggelse av arbeidsplasser. Flertallet peker på at omstillingsloven ivaretar hensyn som allerede er ivaretatt i annet lovverk, og i det generelle arbeidet med å stimulere til lønnsom næringsutvikling. Etter flertallets vurdering fungerer derfor ikke omstillingsloven etter sitt formål, og medfører dermed unødige kostnader for næringslivet. Flertallet viser til at næringspolitiske hensyn og regjeringens mål om opprydding i unødvendig og foreldet lovverk tilsier at omstillingsloven bør oppheves. Flertallet merker seg at det i lovhøringen fremkom ulike synspunkter på loven, og at skillelinjene i hovedsak er mellom arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner og arbeidstaker- og fagorganisasjoner. Fylkeskommunene er delt i spørsmålet. Flertallet mener at arbeidstakerrettighetene er godt dekket gjennom arbeidsmiljøloven og avtaleverkets bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at formålet med omstillingsloven er å etablere en prosess der man får vurdert ulike tiltak for videre drift og andre tiltak som reduserer de negative konsekvensene for ansatte og for lokalsamfunnet når det er på tale å legge ned en bedrift.

Disse medlemmer mener det er meget spesielt at regjeringen foreslår å oppheve denne loven med en begrunnelse om forenkling for næringslivet, hvor det også vises til at loven «ikke bidrar vesentlig i å stimulere til økt samlet verdiskaping» eller «god omstillingsevne i norsk økonomi». Disse medlemmer mener slike vurderinger er preget av manglende forståelse for lovens formål og hensikt. Med bakgrunn i regjeringens manglende evne til å omstille norsk økonomi er opprettholdelse og forsterkelse av loven aktualisert. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å oppheve loven.

Disse medlemmer viser til at det i lovens § 2 annet ledd står følgende:

«Lova gjeld ikkje dersom bedrifta skal flytte innanfor den same fylkeskommunen eller dersom bedrifta vert handsama etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs.»

Disse medlemmer mener at med innføringen av nye regioner så vil en begrensning av lovens virkeområde til kun å omfatte bedrifter som flytter ut av fylkeskommunen, virke uhensiktsmessig. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I lov 6. juni 2008 nr. 38 om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) gjøres følgende endring:

§ 2 annet ledd skal lyde:

Lova gjeld ikkje dersom bedrifta vert handsama etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs.»