Innføringen
av nytt personvernregelverk
Det vises i meldingen
til at 2018 var et år med store endringer i både nasjonalt og internasjonalt
personvernregelverk. Etter mange års arbeid og forberedelser, trådte
EUs personvernforordning (GDPR, forordning 2016/679) i kraft i alle
EUs medlemsstater 25. mai. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen
ved EØS-komiteens vedtak 6. juli 2018. Stortinget vedtok ny personopplysningslov
som gjennomfører personvernforordningen i norsk rett ved sitt vedtak
22. mai 2018. Loven trådte i kraft 20. juli samme år.
Et bærende hensyn
bak det nye felles europeiske personvernregelverket er regelverksharmonisering. Samtidig
er de nye personvernreglene blitt omtalt som et rammeverk for tillit.
For ytterligere å
styrke regelharmoniseringen, er det internasjonale personvernsamarbeidet
styrket. For regjeringen har det vært viktig å bidra til at Datatilsynet skal
få delta i samarbeidet for de europeiske personvernmyndighetene.
Med unntak av stemmerett, deltar EFTA-landenes personvernmyndigheter
nå i det europeiske samarbeidet på lik linje med EU-landenes tilsynsmyndigheter.
De grunnleggende
personvernprinsippene er videreført i personvernforordningen og
personopplysningsloven. Prinsippene om lovlighet, åpenhet, formålsbestemthet,
dataminimalitet, riktighet, konfidensialitet og integritet er alle
tydelig fremhevet i forordningen. De behandlingsansvarlige har dessuten
fått et tydeligere ansvar for å kjenne til og etterleve reglene,
samtidig som gjennomførte personvernvurderinger og iverksatte personverntiltak
skal kunne dokumenteres. Brudd på regelverket kan sanksjoneres med
overtredelsesgebyr som er betydelig høyere enn våre nasjonale regler
tidligere åpnet for. Departementet vil med interesse følge med på
hvilken betydning de strenge sanksjonene får for regeletterlevelsen.
De registrertes rettigheter
er også noe styrket i den nye personopplysningsloven.
Personvernombudene
har fått en sentral rolle i etterlevelse av personvernforordningen
og personopplysningsloven.
Selv om de grunnleggende
personvernprinsippene er uendret, innebærer personvernforordningen
og personopplysningsloven store endringer i Datatilsynets arbeidsmåter
og oppgaver. Konsesjonsplikten er opphevet. Samtidig har Datatilsynets
plikt til å behandle saker i den europeiske samarbeidsmekanismen
for personvernsaker gitt opphav til nye og krevende oppgaver. Fremover
kan også forhåndsdrøftelser med de behandlingsansvarlige og gjennomgang
og godkjenning av atferdsnormer bli arbeidskrevende oppgaver.
Personvernforordningen
er detaljrik og omfattende. Rent lovgivningsmessig skiller det nye
regelverket seg vesentlig fra det vi er vant til. Forordningen er
språklig sett utfordrende, og inneholder en betydelig mengde henvisninger
som kan gjøre at den oppfattes som uoversiktlig. Behovet for veiledning
både fra Datatilsynet og andre personvernkyndige har derfor vært
stort både i tiden før og, ikke minst, i tiden etter at det nye
regelverket trådte i kraft. Samtidig er regelverkets internasjonale
dimensjon med på å gjøre tolknings- og veiledningsarbeidet utfordrende.
Med grunnlag i dette, er det ekstra viktig at Datatilsynet prioriterer
deltakelse i det internasjonale personvernarbeidet.