Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til regjeringen Solbergs forslag om å innføre krav om bosted og opphold i Norge for å få rett til ektefelle- og barnetillegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at forslagene er ment å ytterligere bidra til å begrense og stanse eksport av velferdsytelser. Flertallet viser til at Stortinget tidligere har sluttet seg til regjeringens forslag om å begrense eksport av flere andre ytelser ved behandlingen av Meld. St. 40 (2016–2017), jf. Innst. 108 S (2017–2018).

Flertallet viser til at Norge, som følge av internasjonale avtaler og konvensjoner på trygdeområdet, har et begrenset handlingsrom for å innskrenke eksport av forsørgingstillegget. Et krav om bosted og opphold i Norge vil dermed ikke få betydning ved enkelte utenlandsopphold, som følge av de inngåtte avtalene, ettersom de får forrang der det er i motstrid med folketrygdloven.

Flertallet viser til at det i 2017 var 99 mottakere av barnetillegg til alderspensjon og 334 mottakere av barnetillegg til uføretrygd, som var bosatt i land Norge ikke har trygdekoordineringsavtale med. Land utenfor trygdeavtaleområdene og med flere enn 10 mottakere av barnetillegg var Thailand, Filippinene, Marokko, Pakistan og Libanon. Mottakere av ektefelletillegg til alderspensjon bosatt i slike land utgjorde totalt 374 personer.

Flertallet merker seg at forslagene har vært på høring og at til sammen 14 instanser og tre privatpersoner har avgitt realitetsuttalelse i saken. Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til de foreslåtte endringene eller støtter intensjonen med forslagene.

Flertallet mener velferdsytelser primært skal sikres for de som bor og oppholder seg i Norge, og mener forslagene godt ivaretar dette prinsippet. Flertallet slutter seg til forslagene.

Flertallet viser til at Norges bi- og multilaterale avtaler på trygdeområdet, som europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, Nordisk konvensjon om trygd og bilaterale trygdeavtaler, innebærer en utvidet adgang til å motta norske trygdeytelser under bosetting eller opphold i de aktuelle landene. Et vilkår om opphold i Norge vil i hovedsak kun få effekt dersom mottaker eller forsørget barn/ektefelle oppholder seg i land utenfor EØS som Norge ikke har inngått trygdeavtale med.

Flertallet mener den nylig avdekkede saken om feil rettsanvendelse ved opphold i EØS viser at regelverket i avtalene på trygdeområdet ikke synes å være tilstrekkelig kjent blant de aktører som forvalter regelverket. Flertallet ber derfor regjeringen se på måter å sikre at relevante aktører får tilstrekkelig kunnskap om de til enhver tid gjeldende regler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at på bakgrunn av rettsskandalen som har rammet mottakere av trygdeytelser, er det avgjørende viktig at Stortinget klarlegger forholdet mellom norsk rett, forpliktelser etter EØS-avtalen og forpliktelser etter trygdeavtaler med andre land. Dette betyr at Stortingets handlingsrom for å stramme inn på trygdeytelser vil være ulikt om den som mottar trygdeytelser, oppholder seg i EØS-området eller utenfor EØS-området. Det er behov for å gå grundigere inn i dette temaet som følge av rettsskandalen, før vi tar stilling til endringer i disse ordningene. På denne bakgrunn er det naturlig at saken sendes tilbake til regjeringen slik at saken kan bli grundigere utarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til redegjørelse av arbeids- og sosialministeren om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21 i Stortingets møte 5. november 2019. Saken gjelder feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i andre EØS-land. Statsråden betegnet feilen i fortolkning og praktisering av regelverket fra trygdemyndighetene, påtalemyndighetene og domstolene som en skandale, som har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker ved urettmessige tilbakebetalingskrav av til dels store beløp, og for noen også urettmessig anmeldelse og straffeforfølgelse. Disse medlemmer viser til at saken skal komitébehandles i Stortinget, i tillegg til den oppfølgingen statsråden varslet i sin redegjørelse.

Disse medlemmer viser til at forslagene i Prop. 129 L (2018–2019) omhandler retten til forsørgingstillegg for barn og/eller ektefelle knyttet til dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon etter kapittel 19, kvalifiseringsstønad, tiltakspenger og uførepensjon omregnet til uføretrygd. Disse medlemmer viser til at Prop. 129 L (2018–2019) om krav til bosetting/opphold i Norge for barn/ektefelle det kreves forsørgingstillegg for, og krav om bosetting i Norge for mottaker av forsørgingstillegg til alderspensjon og uføretrygd, ble godkjent i statsråd 21. juni 2019, mens rettsskandalen om feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg nevnte ytelser til andre EØS-land, ble offentlig kjent gjennom statsrådens pressekonferanse 28. oktober 2019, først fire måneder senere.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 29. oktober 2019, der det ble bedt om en avklaring på om feiltolkingen av EØS-reglene også kunne ha betydning for (noen av) forslagene i Prop. 129 L (2018–2019). Statsråden viser i sitt svarbrev av 4. november 2019 til at endringene som her foreslås, gjelder endringer i folketrygdloven, mens reglene for å ta med trygdeytelser ved bosted eller opphold i et annet EØS-land, fremgår av EØS-retten, herunder forordning nr. 883/2004. Det vises videre til at det i proposisjonens avsnitt 3.2 og 5.3 fremgår at de foreslåtte endringene i folketrygdloven begrenses av de rammer internasjonale avtaler og konvensjoner på trygdeområdet setter.

Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis brev til statsråden av 30. oktober 2019 med følgende to spørsmål:

«Vil forslagene i Prop. 129 L ville kunne bli påvirket av det som er kommet frem i pressekonferansen 28. oktober 2019 om feil praksis i Nav?

Kan regjeringen garantere at det er foretatt avklaringer om at endringene ikke kommer i konflikt med andre forpliktelser etter avtaler eller konvensjoner Norge er part til?»

I svarbrevet fra statsråden av 6. november 2019 uttaler statsråden blant annet:

«De endringer som foreslås i Prop. 129 L gjelder endringer i folketrygdloven. Reglene for å ta med trygdeytelser ved bosted eller opphold i et annet EØS-land fremgår av EØS-retten, herunder Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeforordninger (EØS-trygdeforordningen).

Forholdet til relevante internasjonale avtaler og konvensjoner er vurdert i proposisjonen. Det fremgår bl.a. i avsnitt 3.2 og 5.3 i proposisjonen at de foreslåtte endringer i folketrygdloven begrenses av de rammer internasjonale avtaler og konvensjoner på trygdeområdet setter, herunder trygdeforordningen. Videre er forholdet til FNs barnekonvensjon redegjort for og vurdert i avsnitt 3.3 og 5.3.

Informasjonen om feil praksis vedrørende rettsanvendelsen hva gjelder artikkel 21 i forordningen (883/2004) har heller ikke betydning for omtalen i avsnitt 10.2 Økonomiske og administrative konsekvenser.

Jeg kan således ikke se at saken det vises til har betydning for lovforslagene som fremmes i Prop. 129 L.»

Disse medlemmer kan derfor ikke se annet enn at noen av forslagene i proposisjonen kan bli gjenstand for de samme fortolkningene av forholdet mellom norske trygderegler og internasjonale trygdeavtaler som den aktuelle rettsskandalen handler om. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 108 S (2017–2018) til Meld. St. 40 (2016–2017) Eksport av norske velferdsytelser, der en enstemmig komité sluttet seg til regjeringens målsetting om å redusere eksporten av norske velferdsytelser.

Disse medlemmer mener imidlertid at man må komme til bunns i årsakene til dagens rettsskandale, før nye regler vedtas innenfor samme problemområde. Det vises i den forbindelse til statsrådens redegjørelse i Stortinget 5. november 2019, der statsråden uttalte følgende:

«Selv om forordningen har vært innlemmet i norsk rett, har denne saken vist at regelverket ikke har vært tilgjengelig nok. Trygdelovgivningen bør gi bedre veiledning, både til medlemmene av folketrygden og til profesjonelle aktører. Jeg har derfor allerede bedt om at departementet går i gang med å se på hvordan dette best kan løses.»

Disse medlemmer mener de løsningene man velger for å gjøre regelverket mer tilgjengelig, også bør gjelde forslagene i Prop. 129 L (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn forslag:

«Prop. 129 L (2018–2019) Endringer i folketrygdloven (krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg, sendes tilbake til regjeringen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme ny sak etter at årsakene til rettsskandalen med feil fortolkning av EØS-retten er avdekket og løsninger for å gjøre regelverket mer tilgjengelig er vurdert.»