Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
at bakgrunnen for forslaget er at regjeringen har gjennomført en
strukturell reform i politiet, i tillegg til at regjeringen planlegger
en reform i kriminalomsorgen, og det er satt ned en domstolkommisjon
som skal vurdere ny domstolstruktur. Reformene er ifølge forslagsstillerne
ikke sett i sammenheng, selv om endringene i én etat påvirker de
andre. Komiteen viser
til forslagene slik de er gjengitt i sammendraget og til vedlagte
brev fra justis- og innvandringsministeren av 14. oktober 2019.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det for tiden pågår store endringer i justissektoren
som påvirker straffesakskjeden som helhet. Regjeringen har gjennomført en
strukturell reform i politiet som har ført til omfattende sentralisering
og nedleggelse av 122 lensmannskontor. I tillegg til politireformen
planlegger regjeringen en reform i kriminalomsorgen, og det er satt
ned en domstolkommisjon for å vurdere ny domstolstruktur. Flertallet vil
understreke at endringene i én etat påvirker de andre, men likevel
er ikke reformene sett i sammenheng.
Flertallet vil peke på at politireformen
er gjennomført uten å være fulgt opp med tilstrekkelige ressurser,
noe som har fått store konsekvenser for det økonomiske handlingsrommet
i politidistriktene og et tilstedeværende, lokalt politi over hele
landet. Kriminalomsorgen og domstolene har fått store utfordringer
som følge av økonomiske kutt gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
Flertallet viser til at Norges
institusjon for menneskerettigheter (NIM) i sin årsmelding for 2017
fremhevet at lang saksbehandlingstid i domstolene er et betydelig
problem. Det ble vist til at saksbehandlingstiden i flere saker
er så lang at den innebærer brudd på Grunnloven og Den europeiske
menneskerettskonvensjons (EMK) krav til avgjørelse innen rimelig
tid.
Flertallet viser videre til
at det i NIMs årsmelding for 2018 ble understreket at kravet til
uavhengige domstoler kan legge føringer for finansieringen av domstolene
og hvordan systemet for dette bør innrettes. Det ble lagt vekt på
at domstolene må sikres finansiering slik at de kan fatte avgjørelser
innen rimelig tid. Årsmeldingen pekte videre på at flere sentrale
aktører i justissektoren har uttrykt sterk bekymring for manglende
finansiering av domstolene i Norge. Flertallet viser til at Advokatforeningen
viet sin årstale i 2018 til domstolenes store behov for økte ressurser
under tittelen «Vern rettsstaten, styrk domstolen». I oktober 2019
kom også Riksrevisjonen med en rapport som viste at tingrettene
og lagmannsrettene bryter saksbehandlingsfristene som Stortinget
har satt, og situasjonen ble beskrevet som sterkt kritikkverdig.
Flertallet viser til at kriminalomsorgen
også har store ressursmessige utfordringer. Innholdet i soningen blir
dårligere, programvirksomheten som skal bidra til rehabilitering,
går ned, og flere blir isolert enn tidligere. Fengselsansatte melder
fra om svært krevende arbeidsforhold som følge av ressursknapphet,
noe som blant annet går ut over sikkerheten til både de innsatte
og de ansatte. Den økonomiske situasjonen har vært kritisk over
flere år, spesielt på grunn av ostehøvelkuttene i ABE-reformen som
skal tvinge frem effektivisering i etaten uten at det er identifisert
hvor og hvordan det skal kuttes. I januar 2018 kom en rapport fra
Oslo Economics bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, som skulle
analysere ABE-kuttenes konsekvenser for driftssituasjonen i kriminalomsorgen
i perioden 2014–2016. Rapporten konkluderte med at alle effektiviseringsgevinster
var tatt ut allerede for flere år siden, og advarte mot at ytterligere
kutt i fremtidige budsjetter kan gå utover sikkerheten og tjenestetilbudet.
Flertallet viser også til at
lederen i Oslo Fengselsfunksjonærers Forening i en kronikk i Aftenposten 27. mars
2019 skrev at «situasjonen i kriminalomsorgen er kritisk. Nå tåler
vi ikke flere kutt». I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2018 uttalte fengselssjefen i Bergen fengsel at «økonomisituasjonen
har vært prekær i årevis». Daværende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet
sa at «[d]et virker som den meget anstrengte budsjettsituasjonen
for 2018 utvikler seg til å bli tilnærmet uhåndterlig», og det ble
holdt krisemøte i Justis- og beredskapsdepartementet. Leder i Norsk Fengsels-
og Friomsorgsforbund sa i en kommentar til dette at «situasjonen
har vært uforsvarlig de tre-fire siste årene». Samme leder skrev
i en kommentar til Granavolden-plattformen på frifagbevegelse.no
30. januar 2019 at:
«plattformen løser
på ingen måte problemene i kriminalomsorgen – verken på kort eller
lang sikt: på kort sikt er særlig ressurssituasjonen alarmerende,
spesielt for bemanning. På lang sikt står hele strukturen i spill, med
omorganisering – og privatisering.»
Flertallet vil vise til at
politiet av ulike årsaker ikke leverer like mange saker i systemet
som en skulle forvente. Flertallet mener
reformen er en del av forklaringen, i tillegg til dårlig økonomisk
handlingsrom og knappe ressurser. Dette gjør at domstolene foreløpig klarer
å overleve de store økonomiske kuttene som er gjort, selv om de
må kutte i flere titalls stillinger. Det at politiet fungerer som
en propp i straffesakskjeden, gjør også at det tilsynelatende er
overskudd på soningsplasser i landet. Dette brukes for å begrunne
nedleggelser av fengsler, sist ved nedleggelsen av fengslene Bruvoll, Ulvsnesøy,
Hassel, Sandefjord, Hof og Håvet ved behandling av statsbudsjettet
for 2019, samt forslaget om å legge ned Kleivgrend i 2020.
Flertallet mener en kan forvente
at domstolene utvikler seg til en ny propp i straffesakskjeden dersom politiet
med tiden leverer flere saker enn i dag. Skulle domstolene klare
å håndtere en økt saksmengde, vil dette igjen kunne føre til økte
soningskøer i kriminalomsorgen. Aktørene i straffesakskjeden må
sees i sammenheng. Dette er et underkommunisert tema i dag, etter flertallets syn.
Det er problematisk at regjeringen slipper unna med å gjøre endringer
i alle disse etatene, uten at det er sett på hvordan endringer i
én etat påvirker de andre.
Flertallet viser til at sentralisering
av politi, domstoler og soningsplasser i praksis innebærer en sentralisering
av hele justissektoren, inkludert andre arbeidsplasser på justisområdet.
For eksempel er mange advokatkontor lokalisert i nærheten av de
lokale tingrettene rundt om i landet. Om tingretten legges ned,
kan en regne med at advokatkontorene også vil flyttes bort fra området.
Flertallet vil peke på at teknologiske
fremskritt har skapt både utfordringer og muligheter i samfunnet. Et
stadig mer digitalisert samfunn har ført til fremveksten av omfattende
og ofte avansert nettkriminalitet som krever store ressurser av
justissektoren. Samtidig kan teknologi og digitalisering gi muligheter
for mer effektive arbeidsformer for de ulike aktørene i straffesakskjeden.
Etter flertallets syn
er det viktig at hele justissektoren får ta del i digitaliseringen.
For eksempel må både de mindre og de større domstolene bli inkludert
i digitaliseringsprosjektet «digitale domstoler» for å få full effektiviseringsgevinst.
Flertallet mener det er nødvendig
med en offentlig utredning som ser på helheten i straffesakskjeden.
For regjeringen Solberg er tilsynelatende sentraliserende strukturendringer
svaret på de fleste utfordringer i justissektoren. Flertallet mener det er behov
for en offentlig utredning uten føringer om strukturendringer
og lokalisering. Utredningen bør ta for seg sammenhengen mellom
ressurssituasjonen og fremtidig kompetansebehov i politiet, domstolene
og kriminalomsorgen. Utredningen må se på det ressursmessige forholdet
mellom de ulike aktørene i straffesakskjeden, og den må se de pågående
og planlagte reformene i sammenheng. Utredningen bør også ta for
seg fremtidig ressursbehov i lys av nye kriminalitetsformer og digitalisering
i de ulike etatene.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang
av straffesakskjeden.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne
i at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming for å sikre at
aktørene i straffesakskjeden sees i sammenheng.
Disse medlemmer viser til at
det allerede pågår en rekke prosesser som gir oversikt over sammenhengen
mellom ressurssituasjonen og fremtidig kompetansebehov i politiet
og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.
Disse medlemmer viser til svarbrevet
fra statsråden om representantforslaget, sendt komiteen 14. oktober
2019. Disse medlemmer viser
blant annet til at det som et ledd i kvalitetstiltakene i nærpolitireformen
pågår et omfattende arbeid med å implementere nye verktøy, metoder
og arbeidsprosesser innenfor deler av politiets oppgaveportefølje. Disse medlemmer viser
til at politiet arbeider systematisk med gjennomføringen av reformen
for å sikre politiets rolle som et effektivt første ledd i straffesakskjeden.
Videre registrerer disse medlemmer at Domstolkommisjonens
delutredning om struktur ble lagt frem 1. oktober i år og at Riksrevisjonens
rapport om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene
ble lagt frem 22. oktober i år.
Når det gjelder kriminalomsorgen,
viser disse medlemmer til
at kapasiteten i kriminalomsorgen tilpasses aktivitetene og prioriteringene
til politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Disse medlemmer viser til at
soningskøen i dag er mer enn halvert siden 2013. For å utnytte ressursene
best mulig er det nødvendig å legge ned fengselsplasser det ikke
er bruk for, og prioritere midlene til andre områder innenfor kriminalomsorgen
slik som vedlikehold og rehabilitering av bygg.
Endelig viser disse medlemmer til
at regjeringen i de senere år har prioritert digitalisering i straffesakskjeden
gjennom prosjektet Elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden
(ESAS) Som har etablert en effektiv, sikker og robust digital felleskomponent
for utveksling av data i straffesakskjeden (Justishub).
Samlet sett mener disse medlemmer disse
prosessene vil gi en god oversikt over ressurssituasjonen og kompetansebehov
i straffesakskjeden, og at det derfor ikke er behov for å nedsette
et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av straffesakskjeden.
Disse medlemmer viser til at
omtrent hver eneste NOU enten skytes ned før arbeidet er påbegynt, mens
arbeidet pågår, eller før politikerne har lest en setning av utredningen. Disse medlemmer finner
det paradoksalt at de samme partiene likevel vil bestille nye utredninger. Disse medlemmer mener
en mer seriøs behandling av eksisterende NOUer vil kunne gi svar på
mange av spørsmålene som forslagsstillerne ønsker belyst i dette
forslaget.