Riksrevisjonens vurdering
Riksrevisjonen merker
seg at Utenriksdepartementet har satt i verk flere tiltak som imøtekommer
kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 74 S (2015–2016)
og Riksrevisjonens anbefalinger.
Riksrevisjonen merker
seg at Utenriksdepartementet ikke har utarbeidet en overordnet strategi
for innretningen av bistand til godt styresett og antikorrupsjon, men
at departementet viser til at bærekraftmål 16 om fredelige, rettferdige
og inkluderende samfunn angir retningen for denne formen for norsk
bistand. Den overordnede visjonen for bistand til godt styresett
og antikorrupsjon er også reflektert blant annet i de årlige budsjettproposisjonene.
I tillegg arbeider Utenriksdepartementet med å utvikle flerårige
strategier for Norges utviklingspolitiske engasjement i utvalgte
partnerland. Dette vil blant annet tydeliggjøre en strategisk tilnærming
til bistanden til godt styresett og antikorrupsjon. Riksrevisjonen
ser positivt på dette.
Riksrevisjonen merker
seg videre at departementet anser konsentrasjon av bistanden som
et viktig tiltak for å styrke bistandsforvaltningen. Riksrevisjonen
merker seg at det nå er færre land som mottar bistand til godt styresett
og antikorrupsjon, og en nedgang i antall bistandsavtaler. Riksrevisjonen
konstaterer likevel at antallet bistandsavtaler til dette formålet
fortsatt er høyt i en rekke mottakerland.
Utenriksdepartementet
viser til at departementet har utarbeidet politiske og økonomiske
analyser for 11 utvalgte samarbeidsland, og at departementet også mottar
relevant og pålitelig informasjon om styresett fra andre kilder.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementet bruker
kunnskap fra foreliggende analyser når det vurderer og bestemmer
innretningen på prosjekter til godt styresett og antikorrupsjon.
Selv om stikkprøvegjennomgangen av to prosjekter som Riksrevisjonen
har gjennomført, er begrenset, viser den at det fortsatt varierer
hvor grundig saksbehandlerne har vurdert forhold som kan påvirke
måloppnåelsen i prosjektene.
Riksrevisjonen merker
seg at Utenriksdepartementet har satt i verk tiltak for å bedre
rapporteringen om resultatene av bistanden, blant annet opplæring
av medarbeidere, oppdaterte maler og kvalitetssikring av prosjekter.
Riksrevisjonen merker seg også at departementet er i ferd med å
utvikle en resultatportal som har som formål å systematisere og
synliggjøre resultatene av bistanden. Stikkprøvegjennomgangen av
to prosjekter viser likevel at det fortsatt er rom for å forbedre
resultatmålingen i prosjektene. Etter Riksrevisjonens vurdering er
det derfor fortsatt behov for at Utenriksdepartementet retter oppmerksomhet
mot dette.
Riksrevisjonen ser
positivt på at Utenriksdepartementet har arbeidet kontinuerlig med
å styrke den institusjonelle læringen. Riksrevisjonen er enig med Utenriksdepartementet
i at det fremdeles er behov for forbedring, og merker seg i den
forbindelse at OECDs utviklingskomité mener departementet og Norad
i for liten grad bruker prosjektinformasjon og evalueringer systematisk
til å styrke forvaltningen. Videre viser stikkprøvegjennomgangen
som Riksrevisjonen har gjennomført, at selv om flere av anbefalingene
fra forhåndsvurderinger og evalueringer er tatt til følge i prosjektene,
er det også flere sentrale anbefalinger som ikke er fulgt opp. Riksrevisjonen
vil derfor understreke at det er viktig at Utenriksdepartementet
fortsetter å prioritere arbeidet med institusjonell læring.
Det vises ellers
til Dokument 3:10 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av informasjon
om resultater av bistand til utdanning, som ble levert til Stortinget 7. mai
2019. Denne handler også om forvaltning av bistand, måling av resultater
og behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget.
Riksrevisjonen har
avsluttet saken.