Kunnskapsdepartementets oppfølging
Riksrevisjonen ba
i brev av 13. mars 2019 Kunnskapsdepartementet om å redegjøre for
endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger
i Dokument 3:8 (2014–2015) og kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader, og for hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte
i brev av 13. mai 2019.
Kunnskapsdepartementet
viser i sitt svar til at studiegjennomføring er en viktig dimensjon
ved kvalitet i høyere utdanning, og at dette har vært et høyt prioritert tema
for regjeringen og departementet de siste årene.
Når det gjelder
anbefalingen om å følge opp at utdanningsinstitusjonene bruker målrettede
tiltak for studieorganisering, undervisningsformer og faglig kvalitet
ved studiestedet, viser departementet til at
-
flere institusjoner
er slått sammen for å styrke fagmiljøene, jf. Meld. St. 18 (2014–2015)
Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
(strukturmeldingen)
-
kravene til etablering
av master- og doktorgradsprogrammer er strengere, kravene til akkreditering er
skjerpet, og NOKUTs arbeid med kvaliteten i høyere utdanning er
styrket (endringer i universitets- og høgskoleloven og studiekvalitetsforskriften)
-
NOKUT har endret
studietilsynsforskriften og fastsatt kriterier for det interne kvalitetsarbeidet
ved institusjonene
-
Meld. St. 16 (2016–2017)
Kultur for kvalitet i høyere utdanning (kvalitetsmeldingen) inneholder
tiltak som skal styrke det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i institusjonene,
blant annet meritteringssystemer, mentorordninger og opprettelse
av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning
-
Direktoratet for
internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
er opprettet
-
den reviderte langtidsplanen
for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 4 (2018–2019), innebærer bevilgninger
til tiltak i kvalitetsmeldingen
-
det er innført utviklingsavtaler
mellom departementet og den enkelte institusjon som følges opp i etatsstyringen
-
finansieringssystemet
for universiteter og høyskoler er gjennomgått, og det er blant annet
innført en kandidatindikator som gir institusjonene resultatbasert
uttelling for ferdigutdannede kandidater
-
ordningen for studiestøtte
fra Lånekassen er endret, og det er innført krav om at studentene
må fullføre en grad for å få maksimal omgjøring av studielån til stipend
Ifølge
Kunnskapsdepartementet legger både NOKUT og departementet vekt på
at det er institusjonene selv som ut fra egen strategi, størrelse,
faglig profil og andre lokale behov må bestemme hvordan kvalitetsarbeidet
utformes.
Når det gjelder
anbefalingen om å følge opp at institusjonene evaluerer tiltakene
sine, viser departementet til at kvalitetsmeldingen framhever behovet
for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hva som gir kvalitet i høyere utdanning.
Departementet forventer at fagmiljøene i større grad analyserer
og forsker på egen virksomhet for å utvikle den, og at de evaluerer
nye undervisningsmetoder. Departementet viser også til at forskrift
om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger endres
med virkning fra 1. september 2019. Forskriften stiller blant annet
krav om at de ansatte må dokumentere kvalitetsutvikling i egen undervisning.
Til anbefalingen
om utdanningsplaner opplyser Kunnskapsdepartementet at det i 2016
fikk gjennomført en evaluering av bruken av dem. Etter evalueringen ble
Universitets- og høgskolerådet bedt om å vurdere bruken av slike
planer, og de mente planene fungerer godt som et planleggingsverktøy
for institusjonene. Kunnskapsdepartementet besluttet dermed å beholde utdanningsplaner
som verktøy for institusjonenes oppfølging av studentene.
Riksrevisjonen anbefalte
også å utvikle statistikkgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet opplyser
at Tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2016 i tillegg til de
årlige tallene om gjennomføring inneholdt et dypdykk i temaet gjennomføring
og frafall, med mer omfattende statistikk om dette. På oppdrag fra
departementet har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU) utarbeidet en oppsummering av forskning om årsaker
til frafall, som ble lagt fram i mars 2019. Departementet opplyser
at Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2019 skal gå detaljert inn i statistikken
for å få kunnskap om bakgrunnen til de studentene som har lavere
gjennomføring.
Når det gjelder
anbefalingen om indikatorer som på en bedre måte kan belyse og utvikle
kvaliteten i høyere utdanning, viser departementet til at det er
tatt flere initiativ de siste årene til å skaffe mer data som belyser kvalitet:
Departementet
viser videre til at indikatorene er endret som en konsekvens av
de tidligere nevnte endringene i finansieringssystemet, at målstrukturen
er revidert, og at kvantitative indikatorer for kvalitet er inkludert
som styringsparametere. Departementet opplyser også at det i regi
av Nordisk ministerråd pågår et prosjekt om indikatorer som ifølge
departementet vil kunne gi inspirasjon til videre indikatorutvikling.
For øvrig mener
Kunnskapsdepartementet at Norge sannsynligvis vil komme bedre ut
i kommende OECD-undersøkelser om fullføring på normert tid, ettersom
flere land enn før har individbasert statistikk, som gir et riktigere
sammenligningsgrunnlag.
Departementet peker
også på at gjennomføring og frafall i høyere utdanning er et komplekst
felt der også faktorer utenfor institusjonenes kontroll har betydning.
Departementet mener
likevel at det kan gjøres mer for å forbedre gjennomføringen på
normert tid, og nevner i den sammenhengen at bedre gjennomføring
er et viktig formål med den varslede stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans
i høyere utdanning.