Presidentskapet viser til at det følger av Grunnloven at det er regjeringen (Kongen i statsråd) og stortingsrepresentantene som har rett til å fremme forslag for Stortinget. For lovforslag følger dette direkte av Grunnloven § 76 første ledd, men dette er i praksis lagt til grunn også for forslag til andre typer stortingsvedtak. Det forekommer også at henvendelser til presidentskapet (f.eks. rapporter avgitt til presidentskapet og eksterne henvendelser til Stortinget eller presidentskapet) blir referert og tatt til behandling etter Stortingets forretningsorden § 39 direkte, uten at forslaget først har blitt fremsatt for Stortinget.

Presidentskapet merker seg at stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes – parallelt med det foreliggende representantforslaget – har fremsatt et grunnlovsforslag om ny bokstav n i Grunnloven § 75 om at det tilkommer Stortinget å behandle borgerforslag fremsatt på de vilkår som fastsettes ved lov, og en ny § 79 a om rett til å fremsette borgerforslag om stortingsbeslutning, jf. Grunnlovsforslag 1 (2018–2019). Forslagsstillerens intensjon er at en prøveordning i tråd med det foreliggende representantforslaget etter en periode kan munne ut i en lov om borgerforslag som trer i kraft parallelt med grunnlovsfesting av ordningen.

Presidentskapet registrerer at den foreslåtte prøveordningen er tenkt basert på digitale løsninger, etter modell av den danske prøveordningen. Det foreslås at Stortinget oppretter et nettsted hvor borgerne kan registrere og gi sin støtte til fremsatte forslag. Det foreslås videre at Stortingets administrasjon skal foreta en foreløpig vurdering av fremsatte borgerforslag, blant annet av forslagets lovlighet og om det er egnet for offentliggjøring. Borgerforslag som tilfredsstiller de fastsatte vilkårene, foreslås automatisk sendt til Stortingets presidentskap, som så legger forslaget frem for Stortinget og foreslår behandlingsmåte etter Stortingets forretningsorden § 39. Som et alternativ dersom det er nødvendig av formelle grunner, tar forslagsstilleren til orde for at borgerforslag som tilfredsstiller de fastsatte vilkårene, skal fremsettes for Stortinget av én eller flere stortingsrepresentanter, slik som i den danske ordningen.

Presidentskapet peker på at forslaget med dette legger opp til at de som står bak borgerforslaget, i realiteten får krav på at fremsatte forslag skal behandles av Stortinget, gitt at formkrav og øvrige fastsatte kriterier er oppfylt. Dette kan reise prinsipielle spørsmål i relasjon til forslagsretten slik den er nedfelt i Grunnloven § 76. Eventuelt blir det spørsmål om hvordan man skal sikre at én eller flere stortingsrepresentanter fremsetter borgerforslag for Stortinget på borgerens vegne, og hvordan dette rent praktisk skal innrettes.

Presidentskapet mener at den folkelige deltakelsen i demokratiet i dag er godt ivaretatt. Enhver har mulighet til å henvende seg til ett eller flere medlemmer av Stortinget for å ta opp saker. En prøveordning som den foreslåtte, vil dessuten kreve ikke ubetydelige ressurser i form av etablering og vedlikehold av digitale løsninger og innholdsessig og teknisk gjennomgåelse av Stortingets administrasjon.

Presidentskapet viser videre til at det fremsatte grunnlovsforslaget kan gi grunnlag for en bredere offentlig debatt og vurdering av om en slik ordning skal innføres. Ved en eventuell grunnlovsfesting vil man også kunne unngå de prinsipielle problemstillingene det er pekt på ovenfor. Presidentskapet mener derfor at Stortinget bør vente med å ta stilling til om det skal innføres en ordning med borgerforslag inntil det fremsatte grunnlovsforslaget behandles.