2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård
Hoksrud, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold
Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra
Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 21/2019 av 8. februar
2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/751 om
formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner, krever
samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd,
jf. EØS-avtalen art. 103.
Komiteen viser til at formålet
med forordningen er at gebyrene for bruk av betalingskort skal fastsettes på
et kostnadseffektivt nivå, samtidig som det bidrar til rettferdig
konkurranse, innovasjon og nye aktører. Forordningen inneholder
både regulering av formidlingsgebyr og regler om handelspraksis. Komiteen viser
videre til at forordningen stiller krav om at medlemsstatene påser
at det finnes utenomrettslige tvisteløsningsorgan for behandling
av tvister mellom betalingsmottakere og betalingstjenestetilbydere
under forordningen. Når det gjelder kravet om utenrettslig tvisteløsningsorgan,
viser komiteen til
behandlingen av Prop. 128 L (2018–2019), jf. Innst. 35 L (2019–2020).
Komiteen har forelagt utkast
til innstilling for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 6. november
2019 opplyste at den ikke har merknader til utkast til innstilling. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at regler som i all hovedsak samsvarer
med forordningen, ble fastsatt av Finansdepartementet i forskrift
27. juni 2016 nr. 827 om formidlingsgebyr i kortordninger
mv. Disse medlemmer mener
at det kan være gode grunner til at det norske regelverket om formidlingsgebyr
for kortbaserte transaksjoner tilpasses regelverket hos andre land.
Gitt at norsk regelverk alt i stor grad er tilpasset innholdet i
forordningen, mener disse
medlemmer at det hadde vært på sin plass med ytterligere begrunnelse
for nødvendigheten av å innta slike regler i EØS-avtalen.
Disse medlemmer skulle helst
sett en mer helhetlig vurdering av hvilke konsekvenser innlemmelse av
forordningen (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte
betalingstransaksjoner vil ha for norske forbrukere, betalingsmottakere
og betalingstjenestetilbydere. Gitt at forordningens krav om utenomrettslige tvisteløsningsorgan
for behandling av tvister ikke er inntatt i den eksisterende norske
forskriften, mener disse
medlemmer det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten og de
administrative konsekvensene av dette nye kravet.