1. Sammendrag

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 21/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner, krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd, jf. EØS-avtalen art. 103.

Komiteen viser til at formålet med forordningen er at gebyrene for bruk av betalingskort skal fastsettes på et kostnadseffektivt nivå, samtidig som det bidrar til rettferdig konkurranse, innovasjon og nye aktører. Forordningen inneholder både regulering av formidlingsgebyr og regler om handelspraksis. Komiteen viser videre til at forordningen stiller krav om at medlemsstatene påser at det finnes utenomrettslige tvisteløsningsorgan for behandling av tvister mellom betalingsmottakere og betalingstjenestetilbydere under forordningen. Når det gjelder kravet om utenrettslig tvisteløsningsorgan, viser komiteen til behandlingen av Prop. 128 L (2018–2019), jf. Innst. 35 L (2019–2020).

Komiteen har forelagt utkast til innstilling for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 6. november 2019 opplyste at den ikke har merknader til utkast til innstilling. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regler som i all hovedsak samsvarer med forordningen, ble fastsatt av Finansdepartementet i forskrift 27. juni 2016 nr. 827 om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Disse medlemmer mener at det kan være gode grunner til at det norske regelverket om formidlingsgebyr for kortbaserte transaksjoner tilpasses regelverket hos andre land. Gitt at norsk regelverk alt i stor grad er tilpasset innholdet i forordningen, mener disse medlemmer at det hadde vært på sin plass med ytterligere begrunnelse for nødvendigheten av å innta slike regler i EØS-avtalen.

Disse medlemmer skulle helst sett en mer helhetlig vurdering av hvilke konsekvenser innlemmelse av forordningen (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner vil ha for norske forbrukere, betalingsmottakere og betalingstjenestetilbydere. Gitt at forordningens krav om utenomrettslige tvisteløsningsorgan for behandling av tvister ikke er inntatt i den eksisterende norske forskriften, mener disse medlemmer det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten og de administrative konsekvensene av dette nye kravet.