Sammendrag

Gjeldende skatteavtale mellom Norge og Sveits ble undertegnet 7. september 1987. Avtalen er senere endret ved tre endringsprotokoller undertegnet i henholdsvis 12. april 2005, 31. august 2009 og 4. september 2015.

En ny protokoll til endring av skatteavtalen mellom Norge og Sveits ble undertegnet i Oslo den 20. juni 2019. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 10. mai 2019. Statssekretær Jørgen Næsje undertegnet protokollen på vegne av Norge, og den sveitsiske ambassadøren Alain-Denis Henchoz undertegnet på vegne av Sveits.

Forhandlingene ble avholdt i mai 2018, og et utkast til protokoll ble parafert. Den norske delegasjonen ble ledet av lovrådgiver Johanne Rian, Finansdepartementet.

OECD/G20 har kommet med en rekke anbefalinger for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget i prosjektet om Base Erosion and Profit Shifting (BEPS). Anbefalingene omfatter styrking av nasjonalt regelverk og endringer i skatteavtalene. Noen av anbefalingene er minimumsstandarder som alle forpliktede land må gjennomføre, mens andre er valgfrie.

Norge og Sveits ble enige om å gjennomføre BEPS-anbefalingene om endringer av skatteavtalene med en tilleggsprotokoll til skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Tilleggsprotokollen oppdaterer skatteavtalen med de tre anbefalte endringene som utgjør minimumsstandarden. Dette innebærer en endring av fortalen (preambelet) og bestemmelsen om gjensidige overenskomster (MAP). I tillegg får avtalen en ny bestemmelse som har til hensikt å motvirke misbruk av skatteavtalen.

Det er også tatt inn enkelte andre endringer, blant annet et nytt punkt i bestemmelsen om foretak med tilknytning til hverandre og et nytt unntak i voldgiftsbestemmelsen. I tillegg er det tatt inn et nytt punkt i bestemmelsene om unngåelse av dobbeltbeskatning som bare gjelder for Sveits.

Protokollen trer i kraft når begge avtalepartene har underrettet hverandre gjennom diplomatiske kanaler om at de internrettslige prosedyrene for å sette protokollen i kraft er gjennomført. Protokollen skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelsene.

Protokollen er inngått på norsk, tysk og engelsk. Som vedlegg til proposisjonen følger den engelske og norske teksten til protokollen.

Bemerkninger til de enkelte artiklene i overenskomsten er inntatt i proposisjonen.

Etter at protokollen har trådt i kraft, skal dens bestemmelser anvendes for skatter som ilegges for skatteår som begynner på eller etter den 1. januar i det året etter det året hvor protokollen trer i kraft.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til proposisjonen om samtykke til å sette i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen mellom Norge og Sveits, undertegnet i Oslo 20. juni 2019.

Protokollen gjennomfører BEPS-anbefalingene fra OECD/G20 om endringer av skatteavtalene gjennom en tilleggsprotokoll hvor de tre anbefalte endringene som utgjør minimumsstandarden, gjennomføres. I tillegg får skatteavtalen en ny bestemmelse som har til hensikt å motvirke misbruk av skatteavtalen.