Barnevern

Barnevernet er i krise. Utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag bekrefter dette.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi. Private, kommersielle aktører og anbudssystemer er ikke egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, et styrket tjenestetilbud og økt rettssikkerhet. Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barneverntjenester, i strid med Stortingets vedtak om at veksten i barnevernstjenester må komme blant ideelle og offentlige tilbud. For å bøte på dette vil disse medlemmer også i år foreslå å øremerke stillinger til kommunalt barnevern, slik at flere ansatte og et bedre tilbud kan hjelpe barn og familier i vanskelige situasjoner.

Likestilling

Kvinner og menn skal stille likt og kunne velge fritt. Slik er det ikke i dag. Disse medlemmer mener vi fortsatt har store likestillingsutfordringer, og regjeringen har, ved å svekke politikken som har fungert, satt likestillingen i revers.

Arbeiderpartiet vil ha en offensiv likestillingspolitikk der kunnskap og utvikling prioriteres i alle deler av landet. Innsatsen for hele og faste stillinger, mot sosial kontroll av minoritetsjenter, og for økonomisk likestilling trengs. For å styrke arbeidet med likestilling foreslår disse medlemmer mer til likestillingssentrene, setter av penger til et forsterket trepartssamarbeid og støtter FOKUS sin markering av at Beijing-erklæringen og handlingsplan om kvinners rettigheter blir 25 år i 2020. Likestillings- og diskrimineringsombudet får også økt handlingsrom i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Det samme får arbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn. Disse medlemmer viser også til styrkingen av likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet, gjennom en økt bevilgning til Balansekunst.

Mange står i dag overfor et sosialt og kulturelt press når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Arbeiderpartiet mener sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har noen plass i vårt samfunn, og disse medlemmer understreker at det er et felles ansvar å bidra til å bekjempe dette. Alle skal ha frihet til å være seg selv, og disse medlemmer mener vi som samfunn må reagere på manglende frihet for å sørge for at hver og en skal ha mulighet til å delta i sosiale sammenhenger, fritidstilbud, arbeid og lokalsamfunn.

Oppvekstsvilkår

Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge øker. Dette rammer særlig barns levestandard og livskvalitet og øker hindrer for deltakelse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det blant annet foreslås forsterkning i skolehelsetjenesten, flere lavterskeltilbud og fjerning av egenandeler for hjelpetilbud for barn, unge og familier. Antall barnehageplasser øker med 3 200, og prisen reduseres med drøye 2 000 kroner pr. år (til 2013-nivå). I tillegg økes innsatsen for flere trygge voksne. Disse medlemmer viser også til at det foreslås en start på innføringen av skolemat, frukt og grønt, samt etableres en støtteordning for å innføre en times fysisk aktivitet hver dag, og det foreslås 100 nye miljøarbeidere. Disse medlemmer vil også trekke frem en betydelig økning i støtten til ungdomsorganisasjonene som bidrar til både tilhørighet, inkludering og demokratiopplæring, opprettelse av kulturkort for ungdom og satsing på BUA/gratis utstyrsbibliotek, for å sikre økt tilgang for alle.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 2. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2019–2020). Beløp i mill. kroner.

Barnevern

Dette medlem vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar og drift av viktige velferdstjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet.

Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, stort arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Fellesorganisasjonen og Barneombudet har ved flere anledninger pekt på at barnevernet må få flere ansatte. Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke tar disse signalene på alvor. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er det ingen tiltak for å bedre situasjonen. Det mangler friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til det kommunale barnevernet med 150 mill. kroner. Dette er midler som skal gå til å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernet

Dette medlem viser til at det er godt dokumentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Samtidig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. Senterpartiet mener psykisk helsehjelp i barnevernet må styrkes og betydelig. I Senterpartiets alternative budsjett foreslår dette medlem 20 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag.

Flere gode fosterhjem

Dette medlem viser til at i 2018 var over 70 pst. av barna som ikke kunne bo sammen med sine foreldre, om lag 11 000 barn, plassert i fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekruttering av gode fosterhjem må fortsatt være en prioritert oppgave. Skal man lykkes med å nå målene i Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste, er det nødvendig å prioritere arbeidet gjennom budsjettbevilgninger i tillegg til andre målrettede tiltak som sikrer gode og stabile fosterhjem. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Styrket innsats mot barnefattigdom

Dette medlem er bekymret for at andelen barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker at flere barn og unge skal få mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av den økonomiske situasjonen i familien. Gjennom å foreslå å styrke budsjettposten «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» med 5 mill. kroner ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og som tilhører utsatte ungdomsgrupper og -miljø.

Bedre økonomi for barnefamilier

Dette medlem viser til at over hundre tusen barn nå vokser opp i fattige familier, stadig flere hvert år. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig med en påløpt effekt på 1,7 mrd. kroner. En prisjustering av barnetrygden til 1996-nivå vil ifølge Statistisk sentralbyrå kunne hjelpe minst 18 000 barn ut av fattigdom. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å erstatte dagens engangsstønad med en løpende minsteytelse for foreldrepenger på to ganger folketrygdens grunnbeløp. Foreldrepenger for alle vil ifølge NOU 1996:13, NOU 2012:15, og NOU 2017:6 ha en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrke økonomien for enslige forsørgere. Mange med løs tilknytning til arbeidslivet får ikke foreldrepenger og er avhengig av dagens lave engangsstønadssats på 0,8 G. Foreldrepenger for alle skal være et gulv, som også dekker mellomlegget opp til 2 G for de som har foreldrepenger under dette beløpet. Dette medlem viser til at det første året i barns liv er viktig for resten av oppveksten, og en politikk for tryggere rammer det første året vil være en investering for trygg oppvekst.

Ny takt i likestillingskampen

Dette medlem understreker at likestillingskampen langt fra er i mål, og at tempoet går altfor sakte. Det vil for eksempel med dagens tempo kunne ta flere hundre år for å nå likelønn mellom kvinner og menn, og metoo-bevegelsen satte søkelyset på at vi enda ikke har fått bukt med maktmisbruk som hindrer kvinners frihet i arbeidslivet. I tillegg må likestillingskampen være brei, den må også henge sammen med kampen mot diskriminering av skeive, personer med funksjonsnedsettelser, og mot rasisme. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 287 mill. kroner mer til forskjellige tiltak for likestilling, retten til frie liv, og kamp mot diskriminering, i tillegg til en rekke tiltak på andre budsjettrammer. Tiltakene i ramme 2 inkluderer en styrking av LDO og Diskrimineringsnemnda, økt støtte til både kvinneorganisasjonene og arbeid for skeives rettigheter, og trepartssamarbeid for likestilling.

Et nytt barnevernsløft

Dette medlem viser til at barnevernet er i en kritisk tilstand. De ansatte i front melder om systematisk underbemanning som gjør at barn ikke får hjelpen de trenger, Barneombudet melder om at tjenesten som skal hjelpe kanskje de mest sårbare blant oss, er systematisk underprioritert, og barna selv melder om systemsvikt og svik. Dette medlem understreker derfor behovet for et nytt løft for barnevernet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått totalt 432 mill. kroner mer for å bygge opp barnevernstjenesten. I tillegg til en styrking av det offentlige statlige, offentlige barnevernet, og fosterhjemsarbeidet settes det av 250 mill. kroner av dette til en øremerket opptrappingsplan for flere ansatte i den kommunale barnevernstjenesten, slik at alle barn møter voksne med tid til å hjelpe. Opptrappingsplanen skal nå én mrd. øremerkede kroner, som vil gi 1 250 nye stillinger i barnevernet og en innfrielse av Sosialistisk Venstrepartis forslag om en veiledende bemanningsnorm.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Dette medlem viser til regjeringens ostehøvelkutt gjennom den såkalte ABE-reformen. Dette medlem mener at statlige etater og ordninger skal drives så effektivt som mulig, men viser til at effektiviseringstiltak må gjøres med mål og mening. En må være helt sikker på at det finnes effektiviseringspotensial å ta ut, og man må sette inn målrettede tiltak – ikke et generelt ostehøvelkutt. Dette medlem viser til at regjeringen ikke har forelagt noe dokumentasjon på hvor et eventuelt effektiviseringspotensial ligger, og at det derfor er meningsløst å likevel kutte for å effektivisere. Dette medlem viser til at kostnader som regel er knyttet til bemanningsressurser, og at ABE-kutt derfor fører til et større insentiv til å bemanne ned. En slik politikk er totalt uansvarlig i lys av den pressede bemanningssituasjonen mange statlige etater befinner seg i. Til syvende og sist går dette ut over tjenestetilbudet, og det er barna, familiene og resten av samfunnet som taper.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten skal benyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å i større grad å inkludere barn i det politiske fellesskapet. Barn har ytringsfrihet og rett til å påvirke det som angår dem. De utgjør også en stor del av befolkningen, og deres synspunkter er viktig for at politikere og andre beslutningstakere skal ta treffsikre og gode valg. Ikke minst er det å satse på en tidlig og god demokratiopplæring en investering i hele det norske demokratiet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at prosjektet Barnas Valg, som arrangeres av Redd Barna, engasjerte over 80 000 unge velgere ved lokalvalget 2019. Dette medlem tror denne modellen bør utvides og offentlig finansieres, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til formålet.

Dette medlem viser til at islamofobi og muslimfiendtlighet er økende i Norge, og at det er et behov for å finansiere sivilsamfunnsarbeid som har som formål å bekjempe dette. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner til en tilskuddsordning for tiltak mot islamofobi og muslimfiendtlighet ut over regjeringens forslag.

Post 70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at det på denne posten bevilges tilskudd til åtte særskilte tilskuddsmottakere, samt til tilskuddsordningen Familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Ordningen skal sikre drift og bidra til mangfold og større aktivitet i frivillige organisasjoner på likestillings- og familiefeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det er store forskjeller mellom menn og kvinner i makt, ressurser og muligheter. Disse medlemmer viser også til at vi som samfunn må reagere mot sosial kontroll og manglende frihet til å kunne være seg selv og å kunne delta i sosiale sammenhenger, fritidstilbud, arbeid og lokalsamfunn. Det er et betydelig behov for å styrke organisasjonene som bidrar. Samtidig bør trepartssamarbeidet ha en viktig rolle i bekjempelsen av forskjellene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til organisasjonene og 5 mill. kroner til trepartssamarbeid for likestilling. Innenfor denne økningen vil FOKUS sitt arbeid for oppfølging av kvinnekonvensjonen også prioriteres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 15 mill. kroner til trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet, 1 mill. kroner til FOKUS sitt arbeid knyttet til oppfølging av FNs kvinnekommisjon, og 10 mill. kroner i økt støtte til kvinneorganisasjonene.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteen viser til at midlene skal gå til tilskuddsordningen Bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner.

Komiteen merker seg de vanskeligheter det medfører for skeive når man er en del av religiøse trossamfunn der tema som seksualitet, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet tradisjonelt har vært vanskelige. Komiteen merker seg at det finnes frivillige organisasjoner som jobber for at alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, skal finne trygge rom for ytringsfrihet, toleranse, inkludering, tilhørighet og vennskap. En slik organisasjon er nyopprettede Salam, som jobber blant dem med minoritetsbakgrunn i Norge. Slikt arbeid, hvor menneskeverdet er det sentrale elementet overordnet religiøse og kulturelle normer, er viktig for både den enkelte og samfunnet rundt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget hvor det på kap. 351, post 72 foreslås at Foreningen Fri og Rosa kompetanse bevilges 0,55 mill. kroner til arbeidet mot hatkriminalitet ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til Rosa kompetanse sin justisgruppe som en engangsbevilgning for å støtte opp om det viktige arbeidet Rosa kompetanse justis gjør i samarbeid med blant annet politiet. Flertallet understreker at bevilgningen ikke skal erstatte andre midler ordningen mottar eller kan søke på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere organisasjoner gjør et uvurderlig arbeid for å bedre levekårene til LHBTI-personer, og for å bidra til positive holdningsendringer i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til disse organisasjonenes arbeid med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Innenfor denne bevilgningen forutsetter vi at organisasjonen Salam også tilgodesees.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner til organisasjonene Salam og Foreningen Fri.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at homofobi er et betydelig problem i ulike tros- og livssynssamfunn. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 3 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for tiltak mot homofobi i tros- og livssynssamfunn, og 3,1 mill. kroner til støtte til Salam Norge – Organisasjon for skeive muslimer.

Post 73 Likestillingssenter

Komiteen viser til at pengene på denne posten delfinansierer Likestillingssenteret, KUN – senter for kunnskap og likestilling, Reform – ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke kunnskapsbasene for likestilling gjennom likestillingssentrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av likestillingssentrene.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har en viktig rolle i arbeidet med å fremme reell likestilling og hindre diskriminering, på alle samfunnsområder. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til LDO som følge av lovendringene knyttet til innføring av et lavterskeltilbud for mennesker som har opplevd seksuell trakassering, og styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og myndigheter. Bevilgningen til LDO skal bidra inn mot målet om et mer effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet – hvor LDO skal være veilednings- og pådriverorgan – og komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke ombudets arbeid med å fremme likestilling og hindre diskriminering og viser til ombudets nye oppgaver knyttet til seksuell trakassering, og styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det forslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer vil også understreke behovet for at det nyopprettede lavterskeltilbudet for behandling av saker om seksuell trakassering blir evaluert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Administrasjon

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til utvidet åpningstid og videreutvikling av alarmtelefonen for barn og unge.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt støtte til incest- og voldtektssentrene.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner til Krisesentersekretariatet på kap. 840, post.70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak og 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag til program mot overgrep og seksualisert vold. Dette medlem viser videre til at det i dag er store mangler når det gjelder hjelpetiltak til voldsutsatte innenfor det offentlige tjenesteapparatet, og frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement. Dette medlem viser til at Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har utviklet og etablert en mentorordning for voldsutsatte kvinner, kalt ressursvenn. Ordningen som er etablert flere steder i landet, er nå evaluert av NOVA og viser svært gode resultater. Så langt finansieres arbeidet gjennom årlige tilskudd etter søknad. Dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for de voldsutsatte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til N.K.S. sin mentorordning for voldsutsatte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til mentorordning for voldsutsatte i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening. Dette medlem viser til øvrig omtale på kap. 840, post 70.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842, post 1 og kap. 858, post 1

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte 17,4 mill. kroner av regjeringens nye satsing på samlivskurs for å finansiere reversering av regjeringens kutt i foreldrestøttende tiltak, jf. kap. 846, post 62. Dette medlem mener det er viktigere å finansiere tiltak hvor det er barnet som står i sentrum.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i dette budsjettet gir førstegangsfødende tilbud om samlivskurs. Flertallet mener det er klokt å gi førstegangsforeldre de verktøy de trenger i en sårbar fase i livet. I samlivet, men også de gangene samlivsbrudd er et faktum, vil barn tjene på at foreldrene kan kommunisere med hverandre. Flertallet viser til at målet med ordningen er å styrke parforholdet og gi trygghet i foreldrerollen. Flertallet viser til at familievernkontor, frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og andre tilbydere av samlivstiltak kan søke om midler til å holde kurs.

Flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet setter av 17,4 mill. kroner til tilbud om samlivskurs for førstegangsforeldre.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at denne posten dekker lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene. Komiteen er opptatt av familievernet og viser til at teknisk flytting på 16 mill. kroner mellom 1 poster på ulike kapitler ikke vil svekker familievernet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten går til forskning, evaluering, utviklingsarbeid og kompetanseheving i familievernet.

Komiteen viser til at psykiske skader forbundet med militært oppdrag som regel har en forsinket effekt. Det tar ofte lang tid før problemene manifesterer seg, og før man oppsøker helsehjelp. Problemene kan ofte overføres til familien, og flere barn av skadde veteraner opplever å vokse opp i et hjem med psykososialt stress. Komiteen mener det er et stort behov for forskning på veteraners barn og pårørende, og viser i denne sammenheng til at det er planlagt et forskningsprosjekt i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at midlene under denne posten finansierer driften av de kirkelig eide familievernkontorene, og at posten også blir benyttet til å gi tilskudd til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at barn er forskjellige. Slett ikke alle er klare for barnehagen når de er ett år gamle. Kontantstøtten gir familiene fleksibilitet til å vurdere dette selv. Videre viser flertallet til at med innføringen av fleksibel kontantstøtte kan den utbetales prosentvis ut fra hvor lenge barnet er i barnehagen. Familiene får slik litt større handlingsrom dersom foreldrepermisjonen er ferdig før barnet kan begynne i barnehage. Kontantstøtte handler om retten til å kunne velge selv. De aller fleste foreldre vet best selv hvilken type omsorg som er best for sine barn.

Flertallet viser til at syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles. Disse foreldrene har både verdibaserte og praktiske grunner til at de ønsker kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass. Tidligere undersøkelser viser at holdningene til kvinners yrkesaktivitet, og hva som er best for barna, er mer avgjørende enn økonomiske insentiver når det gjelder hvorfor innvandrerkvinner ofte er hjemme med småbarn opptil tre år. Flertallet viser til at kjønnsrollemønster og familieforståelsen er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner tar hovedansvaret for barneomsorgen. Videre vet man at svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrerkvinner er blant de største utfordringene på kompetansesiden.

Flertallet viser til at hensikten med lovendringen som ble vedtatt i juni 2017, jf. Innst. 368 L (2016–2017) og Prop. 85 L (2016–2017), krav om fem års botid for rett til kontantstøtte, var å fremme rask integrering av innvandrere og deres barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja og likestillingen. Disse medlemmer mener at kontantstøtteordningen må avvikles, og foreslår at det skjer fra 1. august 2020. Kontantytelser bør understøtte muligheten til å komme i utdanning og arbeid. I departementets svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet, anslås det at 25 200 barn i barnehagealder ikke går i barnehage ifølge siste telletidspunkt 15. desember 2018. Disse medlemmer går inn for en ordning med ventestøtte frem til man får tilbud om barnehageplass. Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der posten til kontantstøtte foreslås redusert med 746 mill. kroner, og der det over post 70 foreslås bevilget 75 mill. kroner i ventestøtte fra 1. august 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2020, der det foreslås å avvikle kontantstøtten. Barnehager kan utgjøre en viktig forskjell for barn med en vanskelig hjemmesituasjon, og for barn og familier som trenger norskopplæring og å bli integrert i det norske samfunnet. At kontantstøtten subsidierer kvinner for å være hjemme, hindrer mødre fra å komme ut i arbeidslivet og barna fra å integreres i barnehagen. Effekten forsterkes når barnehagene blir dyrere, samtidig som kontantstøtten har økt. Dette medlem mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 340 L (2017–2018), der partiet ikke støttet regjeringens forslag om å innføre en såkalt fleksibel kontantstøtte. LO og NHO advarte i høringen om at dette vil kunne føre til at flere kvinner jobber deltid, i stedet for heltid. At mange kvinner jobber deltid, er blant de største hindrene for likestilling i arbeidslivet og gjør at kvinner blir mer økonomisk avhengig av sin partner. Avviklingen vil resultere i et behov for støtte mens man venter på barnehageplass. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 333 mill. kroner ut over regjeringens forslag på ramme 18 for å innføre en kommunal ventestøtte fra 1. juli 2019. Avviklingen vil også medføre økt etterspørsel etter barnehageplasser. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 331 mill. kroner ut over regjeringens forslag på ramme 18 til å bygge flere barnehageplasser.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 427 mill. kroner for å øke barnetrygda med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte 6 år fra 1. september 2020. Økningen utgjør 3 600 kroner i året, og vil gi en helårseffekt i 2021 på anslagsvis 1,3 mrd. kroner. Ellers er satsene uendret. Med de nye satsene og prognosen for antallet barn med rett til barnetrygd foreslår regjeringen en bevilgning på 16,46 mrd. kroner. Komiteen viser til at målet med barnetrygda er at den skal bidra til å dekke utgifter til å forsørge barn og er hjemlet i lov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at barnetrygden ble økt for første gang på 20 år i mars i år, og at den nå skal økes ytterligere med 3 600 kroner årlig for barn opp til fylte seks år fra september 2020. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode. Dette gjøres ved å heve de veiledende satsene for sosialhjelp tilsvarende økningen i barnetrygden.

Flertallet viser til at barnetrygden er viktig for å sørge for at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og at det å investere i barna og familiene er å investere i fremtiden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget på 2 400 kroner i barnetrygden fra 1. oktober.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et av de mest treffsikre tiltakene for å få barnefamilier ut av fattigdom, er økt barnetrygd. Barnetrygden har stått stille i over tjue år. I samme periode har prisene steget med over 50 pst. Sosialistisk Venstreparti foreslår en kraftig opptrapping av barnetrygden, hvor den skal trappes opp til 1996- nivå i løpet av fem år. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke barnetrygden med 1 200 kroner i året som første ledd i opptrappingsplanen, og innføre søskentillegg med 25 pst. av ordinær sats i tillegg per barn fra og med det tredje barnet, fra 1. mars 2020. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått bevilget 996 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke barnetrygden i tråd med dette.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har foreslått å endre loven når den har økt barnetrygden for småbarnsfamilier, men kun har økt de veiledende satsene, noe som på ingen måte garanterer at familiene får mer å leve for. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil fjerne kommunenes mulighet til å regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Dette medlem viser til at det i mange kommuner er slik at man kan spare penger ved å hindre barnetrygden i å nå frem til de aller fattigste familiene som går på sosialhjelp gjennom såkalt avkortning av sosialhjelpen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det på rammeområde 18 foreslås å øke bevilgningene til kommunene med 400 mill. kroner for bedre oppfølging av lavinntektsfamilier/sårbare familier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at Sosialistisk Venstrepartis intensjon om å fjerne kommunenes mulighet til å regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp krever lovendring. En slik lovendring vurderes ikke som et treffsikkert eller et godt tiltak for å bedre levekårene til barnefamilier som mottar sosialhjelp. Lovendring kan bidra til at kommunen i mindre grad gjør individuelle vurderinger av hva som er forsvarlig livsopphold for sosialhjelpsmottakeren og barn i husstanden. Dette kan føre til standardisering av stønadsnivået.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake i løpet av inneværende sesjon med lovforslag om å fjerne muligheten kommunene i dag har til å avkorte sosialhjelp ved å beregne barnetrygd som inntekt.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen viser til at denne posten skal dekke tilskudd til tiltak for å bedre oppvekst- og levekår i 23 bykommuner. Dette skal bidra til at barn og unge fra 10 til 20 år, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø får tilbud om aktivitet og skal fremme inkludering og integrering. Det er foreslått bevilget 42,9 mill. kroner til tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdommen er økende, særlig i storbyer. Flertallet er opptatt av at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene som alle andre. Flertallet mener at arbeid og utdanning gir den beste muligheten til å komme ut av fattigdom. Barn fra innvandrerfamilier kommer høyt opp på statistikken over barn i lavinntektsfamilier. Derfor har regjeringen satt i gang en inkluderingsdugnad for å gi nyankomne bedre mulighet til å delta i arbeidslivet. Flertallet er glad for at regjeringen satser sterkt på kvalitet i skolen og i barnehagen fordi mestring av grunnskole er en viktig forutsetning for å skaffe seg utdanning og arbeid. Flertallet mener det er en prioritet å bruke midler på å gi barn i lavinntektsfamilier mulighet til å gå i barnehage, i skolefritidsordning og delta på sommerferie. Derfor har regjeringen hevet barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at andelen barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke kap. 846, post 60 med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av at ordningen skal fungere i hele landet, slik at de rundt 90 kommunene som i dag står uten en åpen møteplass for ungdom, oppmuntres til å opprette dette. En slik endring av tilskuddsordningen krever også en ytterligere styrking av tilskuddsordningen. Dette bør ses i sammenheng med frivillighetssentralenes rammetilskudd på totalt 200,2 mill. kroner.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at posten på nærmere 357 mill. kroner er en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge og motvirke fattigdom.

Komiteen merker seg at det i dag er mange barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter. Gode aktivitetsarenaer med rom for samvær, utfoldelse og vennskap er viktige i en god oppvekst. I tillegg kan mange barn og unge oppleve det som vanskelig å stå utenfor slike fellesskap med jevngamle. Komiteen peker på at årsakene til at mange barn og unge ikke deltar i fritidsaktiviteter kan være flere, men økte økonomiske forskjeller og utgifter til organiserte fritidsaktiviteter er to forklaringsfaktorer. Fritiden til barn er mer organisert i dag enn tidligere. Å stå utenfor er derfor en større risikofaktor og en større utfordring enn før og kan hindre barn og unge fra å delta i samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at økt deltakelse vil gi flere barn og unge opplevelse av mestring, vennskap og av å være inkludert. Flertallet viser til at det i revidert nasjonalbudsjett 2019 ble omprioritert 10 mill. kroner til en utredning og en pilot med fritidskortordninger. Byene Vadsø og Arendal ble valgt ut til å delta i piloten. Videre viser flertallet til at regjeringen foreslår å bruke 60 mill. kroner til å videreføre og utvide forsøket med fritidskortordninger for flere kommuner i 2020.

Flertallet viser til det gode arbeidet som skjer rundt om i landet som en følge av bevilgninger fra Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, som i dag forvaltes av Bufdir. Skal man nå Fritidserklæringens mål, krever det godt samarbeid på tvers av organisasjoner og sektorer både lokalt og nasjonalt. Flertallet mener det er hensiktsmessig å åpne for at tilskuddsordningen også kan gi implementeringsstøtte slik at tilskuddsmidlene kan utnyttes bedre og nå flere i målgruppen. Flertallet viser til at en støtte til implementering av tiltak innenfor rammene av Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge kan være hensiktsmessig for å få bedre effekt av tiltakene. Flertallet ber derfor om en endring av tilskuddsordningens regelverk slik at det også kan gis tilskudd til implementeringsstøtte.

Komiteen vil peke på det viktige arbeidet organisasjonen MOT gjør med å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge, og vil understreke viktigheten av at organisasjonens tilskudd på posten opprettholdes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget under kap. 846, post 61 hvor det foreslås bevilget 2 mill. kroner til etablering av nye Blå Kors barnas stasjon i Mandal og Lister. Flertallet viser til viktigheten av dette arbeidet, og støtter at enda flere barn og familier får tilgang til dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til tilskuddsordningens nye navn. Disse medlemmer merker seg at økningen i regjeringens forslag primært er et resultat av videreutviklingen av fritidskortordningen. Disse medlemmer viser derfor til at det er viktig at fritidskortet også dekker fritidsaktiviteter utenfor den organiserte idretten, slik som fritidsklubbene, som stimulerer til varig aktivitet.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteen viser til at bevilgninger på denne posten skal dekke tre tilskuddsordninger: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom, Foreldrestøttende tiltak i kommunene og Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. Alle ordningene er rettet inn mot alle kommunene i landet og posten har en bevilgning på 111,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås 17,4 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt i foreldrestøttende tiltak. Dette medlem viser til at denne tilskuddsordningen er et viktig tiltak som setter barnet i fokus, og at det er flere prosjekter med gode resultater som står i fare for å måtte legge ned med regjeringens foreslåtte kutt. Dette medlem viser også til høringsnotat fra Rådet for psykisk helse som sterkt advarer mot å kutte i tilskuddsordningen.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til at posten dekker tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner og at ordningen Mangfold og inkludering inngår i bevilgningene. Regjeringens forslag til bevilgning på posten er på 160,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget under kap. 846, post 70 hvor det foreslås 0,8 mill. kroner til økt grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner, og mener det er viktig å støtte barne- og ungdomsfrivilligheten.

Flertallet viser videre til budsjettenigheten under samme post, hvor det foreslås bevilget 2 mill. kroner til utvikling av portal for lån av kommunale lokaler, og mener dette vil gi et viktig verktøy for barne- og ungdomsfrivilligheten. LNU tildeles 2 mill. kroner i driftstilskudd til å utvikle portalen. Flertallet viser til at også flere aktører innen næringslivet eller ideell sektor har ønske om å bidra til barne- og ungdomsfrivilligheten med lokaler, jf. budsjettenigheten om portalen med kommunale lokaler. Flertallet støtter derfor at portalen også åpner opp for andre aktører som ønsker å støtte opp under barne- og ungdomsfrivilligheten ved å låne bort sine lokaler med samme betingelser som gjelder for de kommunale lokalene. Flertallet er positive til økt sosialt entreprenørskap i næringslivet og økt fokus på bærekraft og delingsøkonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene er i vekst, og at de gir viktige bidrag til barn og unges deltakelse og demokratiopplæring i samfunnet. Særskilte midler til mangfold og inkludering skal dekkes via tilskuddet. Arbeiderpartiet har stilt følgende spørsmål, nr. 54 til regjeringen:

«Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslås videreført i budsjettet for 2020. Mener regjeringen at barne- og ungdomsorganisasjonene, som er drevet på frivillig basis av ungdom, trenger avbyråkratisering- og effektivisering? Eller vil de bli holdt utenfor?»

I sitt svar bekrefter kulturministeren at barne- og ungdomsorganisasjonene også skal underlegges samme krav som stilles til offentlig ressursbruk, og dermed er ment å rammes av reformen. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens ostehøvelkutt gjennom den såkalte ABE-reformen også rammer barne- og ungdomsorganisasjonene. Disse medlemmer viser til at regjeringens rettferdiggjørelse av slike ostehøvelkutt er basert på at statlige etater skal få et effektiviseringspress på seg. Disse medlemmer mener selvsagt at statlige etater og ordninger skal drives så effektivt som mulig, men viser til at effektiviseringstiltak må gjøres med mål og mening.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en må være helt sikker på at det finnes effektiviseringspotensial å ta ut, og man må sette inn målrettede tiltak – ikke et generelt ostehøvelkutt. Derfor mener dette medlem at ABE-reformen egentlig handler om å spare inn penger fra viktige offentlige tjenester til høyresidens politiske prosjekter. Videre vil dette medlem vise til at uansett om man synes ABE-reformen er en god løsning i statlige etater, er det noe helt annet å mene at en 14 år gammel økonomiansvarlig i det lokale ungdomslaget skal effektiviseres på lik linje som statlige virksomheter.

Post 72 (ny) BUA – utstyrsbibliotek

Komiteen viser til at utstyrssentraler er et viktig bidrag for at alle barn og unge skal få delta i fritidsaktiviteter. Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge viser at det i praksis er mange gode måter å organisere seg på når det gjelder utstyrssentraler, tilpasset lokale behov og organisasjonenes egenart. BUA-ordningen er en av disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Bufdir har fått i oppgave å kartlegge dagens tilbud av utstyrssentraler, herunder tilgjengelighet, retningslinjer for kvalitet, sikkerhet og personvern. Det skal i tillegg vurderes hvordan utstyrsordningene tilfredsstiller tilgjengelighet og funksjonalitet for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Videre skal direktoratet vurdere om utstyrssentraler drevet av frivillige organisasjoner kan få driftsstøtte. Flertallet mener denne oversikten bør foreligge før det er naturlig å vurdere eventuelle endringer i regelverket og eventuell opptrappingsplan for støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på BUA-ordningen som viktig for å gjøre idretts- og fritidsutstyr gratis tilgjengelig på en profesjonell og kvalitetsmessig god måte. Utlånsbibliotekene øker tilgjengeligheten og hindrer utenforskap, de bidrar til smart og miljøvennlig ressursbruk og sørger for økt fysisk aktivitet for folk i alle aldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at på Arbeiderpartiets spørsmål om utviklingen i antall utstyrsbibliotek, og forholdet mellom søknader og det som innvilges gjennom nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge, svarer barne- og familieministeren med tall som viser at gapet mellom søknader og innvilgede tilskudd øker betraktelig. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås at innsatsen for BUA-prosjekter økes ved at det bevilges 45 mill. kroner direkte over statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Barnevakten med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv., kan overføres

Komiteen viser til at posten inneholder bevilgninger til internasjonalt ungdomsarbeid og kan overføres. Bevilgningen er på 11,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Europarådets anbefaling om ungdomsarbeid som Norge undertegnet i mai 2017. Sivilsamfunnet, med bla. Ungdom og Fritid, er allerede godt i gang med dette arbeidet, men disse medlemmer etterlyser en plan fra Barne- og familiedepartementets side, og det mangler også en offisiell oversettelse av anbefalingen. Disse medlemmer viser til at det overordnede målet for anbefalingen er å sikre kvalitet i ungdomsarbeidet i alle medlemslandene. Anbefalingen er en enighet om at medlemslandene skal jobbe for strategier, rammer og lovverk for ungdomsarbeidet. Man skal sikre lik tilgang for alle ungdommer, og man skal bidra til å utvikle kompetanseheving og opplæring for ungdomsarbeidere. Disse medlemmer viser til at alle medlemslandene skal bli evaluert i 2022. Disse medlemmer mener det derfor er på høy tid at regjeringen nå sørger for at arbeidet med anbefalingen kommer i gang.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen støtter opp om utviklingstiltakene i barnevernet og kompetansestrategien i det kommunale barnevernet. Midlene på posten dekker også fylkesmannens tilrettelegging av læringsnettverk og utviklingstiltak. Rapporter fra kommuner og fylkesmenn om tilstanden i barnevernstjenesten, viser at det er svikt i mange barnevernstjenester, komiteen er derfor glad for at departementet foreslår 2 mill. kroner for å øke antallet til veiledningsteam slik at flere kommuner får et tilbud. Komiteen merker seg at utfordringene er størst i de nordligste fylkene og at bevilgningen skal gi rom for å prioritere kommuner i disse fylkene. Komiteen er fornøyd med at departementet vil heve kvaliteten på det forebyggende barnevernet og at det foreslås å bevilge totalt 11 mill. kroner til å prøve ut en grunnmodell for hjelpetiltak i utvalgte kommuner. Målet er å forbedre kvaliteten på hjelpetiltakene, for eksempel gjennom å forebygge akuttsaker. Komiteen merker seg at av de 11 mill. kronene skal 2 mill. kroner som er foreslått bevilget på post 21, brukes til å implementere og evaluere en pilotering av en grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet. Komiteen merker seg at departementet vil sette av midler til et prøveprosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteen har ingen merknader til reduksjon av posten da det er kommet inn færre rapporter de siste årene, og støtter at reduksjonen brukes på andre områder i barnevernet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen mener arbeidet med å heve kvaliteten og effektiviteten i barnevernet er helt nødvendig og støtter prosjektet DigiBarnevern. Komiteen tar til etterretning at utviklingskostnadene er redusert i 2020.

Post 50 Forskning og utvikling

Komiteen mener kunnskap er viktig for utvikling av en god barnevernstjeneste og støtter at midlene for 2020 brukes til praksisrettet forskning for helse – som inngår i programmet Effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Komiteen støtter videre at midlene på denne posten også kan brukes til programmet Velferd, arbeid og migrasjon. Det er viktig å finne løsninger på samfunnsutfordringene innen dette området.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Bevilgningen øremerkes nye stillinger i det kommunale barnevern.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen i sine 6 år ikke en eneste gang har foreslått å øke antall øremerkede stillinger i barnevernet (Stortingets utredningsseksjon – oppdrag 2017428). Dette til tross for barnevernets økte oppgaver og åpenbare behov. Det vises også til komiteens budsjetthøring der flere instanser understreket behovet for flere stillinger i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester.

Disse medlemmer peker på at Fellesorganisasjonen og Barneombudet ved flere anledninger har understreket at barnevernet må få flere ansatte. Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke tar disse signalene på alvor. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er det ingen tiltak for å bedre situasjonen. Det mangler friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. Regjeringen prioriterer derimot å øke bevilgningen til kjøp av private barnevernstjenester med ca. 80 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2020 hvor det prioriteres 150 mill. kroner mer til det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å bevilge 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på tall fra SSB fra 2013–2018 som viser at det ble 1 300 flere ansatte i det kommunale barnevernet. Dette gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 260 årsverk. Flertallet viser til at dette utgjør en høyere årlig vekst enn under den rød-grønne regjeringen.

Flertallet viser til at regjeringen har gitt kommunene god nok økonomi til å ansette 1 300 flere barnevernsarbeidere rundt omkring i hele Norge. Flertallet understreker at kommunene selv vet best hvor skoen trykker og hvilke behov de ulike kommunale barnevernstjenestene har. Flertallet mener derfor det er kommunenes eget ansvar å sørge for god nok bemanning i kommunens barnevernstjeneste, og at dette skal finansieres gjennom de frie midlene kommunen mottar hvert år. Flertallet mener det er avgjørende at kommunen prioriterer dette foran mindre viktige saker. Flertallet gjør oppmerksom på at antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet, og dermed kap. 854, post 60, ikke har stått stille de siste seks årene, men blitt økt i tidligere budsjettforlik.

Flertallet understreker at det ikke foreligger kunnskap om at det er systematiske kvalitetsforskjeller mellom offentlige, ideelle og kommersielle institusjonstiltak. Det foreligger heller ikke kunnskap om kvalitetsforskjeller mellom tiltak og tjenester tilbudt av henholdsvis ideelle og kommersielle aktører ellers i barnevernet. Flertallet vil understreke at det er det offentlige som godkjenner bruk av private aktører, og det er det offentlige som har tilsyn med private aktører. Flertallet peker på at private institusjoner er underlagt de samme kvalitetskravene som statlige institusjoner, dels ved at de er godkjent i henhold til «Forskrift om godkjenning av institusjoner», som blant annet stiller krav om at institusjonen drives i samsvar med denne forskriften, og dels gjennom spesifikke kvalitetskrav som fremkommer av kontrakten. Fylkesmannen fører tilsyn med at alle institusjoner oppfyller kravene som følger av barnevernloven med forskrifter.

Flertallet ser med bekymring på at det er et økende antall barn med sammensatte behov, psykiatri, kriminalitet og rus. Flertallet mener at et mangfold og bredt tilbud, gode valgmuligheter og skreddersøm til det enkelte barn er viktig, og at private og ideelle bidragsytere er viktig i den sammenheng.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen viser til merknader på post 21 ad tilskuddsordninger til kommunale læringsnettverk og utvikling av grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet. Komiteen mener at oppfølging av fosterfamiliene bør styrkes og mener det er riktig som departementet foreslår å videreføre deler av bevilgningen til dette. Komiteen er glad for at midler på denne posten brukes til å styrke innsatsen mot barn og unge som står i fare for å bli skyldige i lovbrudd og mener det er viktig at midler til Oslo kommune videreføres slik at barnevernet kan styrke oppfølgingen med utsatte familier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Disse medlemmer viser til at mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit med minoritetsbefolkningen. Disse medlemmer foreslår at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor foreslås 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å ansette mangfoldskontakter i barnevernet.

Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

Komiteen er opptatt av utvikling av kompetansen i barnevernet og at målet med økt kompetanse er å heve kvaliteten i barnevernet. Det må likeledes være mulig å fordype seg innen spesialfelt i barnevernet. Komiteen merker seg at i 2020 vil følgende områder prioriteres: barnefaglig veiledning, kultursensitiv kompetanse, juss i barnefaglig arbeid, vurdering av barnets beste og relasjonsarbeid i samarbeid med barn og familier. Komiteen er fornøyd med at tilskuddet til videreutdanning øker med 7 mill. kroner. Komiteen støtter at kommuner som søker om midler til kompetanseutvikling, prioriteres.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen mener tilskudd til drift av organisasjoner i barnevernet er viktige og tilfører nødvendig brukererfaring og kompetanse. Komiteen støtter tildelingen til Landsforeningen for barnevernsbarn med 4,5 mill. kroner og forandringsfabrikken med 4,5 mill. kroner. Komiteen merker seg at i tråd med bestemmelser for økonomistyring i staten skal effekten av tilskuddsordninger evalueres, og at departementet nå har satt i gang et arbeid med dette som vil være ferdig innen utgangen av 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 14 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn et tilskudd på 2,475 mill. kroner til SOS-barnebyers fireårige søskenprosjekt.

Flertallet vil vektlegge søskens rett til å vokse opp sammen når de plasseres i fosterhjem, og ber om at SOS-barnebyers søskenprosjekt «Under samme tak» fullfinansieres også i 2020. Prosjektet er et samarbeid mellom SOS-barnebyer og kommunene Drammen, Lillehammer og Skien, og har som mål å etablere en ny fosterhjemsmodell som er spesielt tilrettelagt for å ivareta søsken. Prosjektet startet i 2018 og skal avsluttes i løpet av 2021.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan nyttes under post 21

Komiteen mener Nasjonalt utviklingssenter for barn og unges oppgave med å hjelpe barn og unge med alvorlige atferdsvansker og deres familier for at de skal få hjelp som er relevant, forskningsbasert og individuelt tilpasset, er viktig. Senteret skal ha et nasjonalt ansvar for å gjøre kunnskap tilgjengelig. Videre mener komiteen at de tre regionale kunnskapssentrene for barn og unge i Nord-, Vest- og Midt-Norge bidrar betydelig til å utvikle og kvalitetssikre tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen barnevern og psykisk helse hos barn og unge. Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet er med og finansierer disse fire sentrene. Komiteen er fornøyd med at det på denne posten er satt av midler til seks videreutdanningstilbud, til sammen om lag 280 plasser, og at det er et mål å få flere tilsatte i barnevernet med masternivå. Det foreslås å øke posten med 1,8 mill. kroner, til å øke antall studieplasser i 2020. Komiteen viser forøvrig til merknader under post 62.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen merker seg at barn og unge med behov for institusjonstiltak har større og mer komplekse behov nå enn tidligere, og de trenger i større grad skreddersydde tiltak og høyere bemanning rundt seg. Bufetat har derfor i flere tilfeller enn tidligere måttet kjøpe spesialtilpassede tiltak eller ta i bruk mer enn én plass i statlig institusjon til ett barn. Dette gir økte utgifter per oppholdsdag i institusjonstiltak og økte utgifter totalt for Bufetat. Det statlige barnevernet fikk derfor tilleggsbevilgninger i forbindelse med nysalderingen av 2018-budsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2019. Komiteen viser til at i statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 307 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner mer enn regjeringen til rekruttering av flere fosterhjem. Videre foreslår Senterpartiet å redusere byråkrati på kap. 855, post 1 med 19,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at å beskytte utsatte barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må få stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygg omsorg. Derfor trenger vi et barnevern som handler om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. For å redusere bruken av kommersielle barnevernstjenester må det statlige barnevernet styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 200 mill. kroner øremerket til nye stillinger i det kommunale barnevern. Det vises til merknad vedrørende kap. 854, post 60.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en kraftig nasjonal satsing – Barnevernsløftet 2 – hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 50 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet, 10 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid, og 0,5 mill. kroner for å styrke ROSA kompetanse i barnevernet.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteen merker seg at det har vært en økning i antall barn som trenger spesialtilpassede tilbud og at det er kjøpt flere institusjonsplasser fra private aktører. Det er satt av midler for å ta høyde for å gi tilbud til barn med sammensatte behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer ønsker å styrke fellesskapsløsningene og ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av barnevernstjenestene eies og drives av kommersielle konsern. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti arbeider for at ansvar og drift av viktige velferdstjenester forblir det offentliges ansvar.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår en omprioritering av 70 mill. kroner fra kap. 855, post 22 til kap. 854, post 60. I tillegg vil Senterpartiet forbedre innkjøpskontrollen ved kjøp av kommersielle private barnevernstjenester, og foreslår et kutt på 27,7 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FN. FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité kritiserer alle Norge for å diskriminere de enslige mindreårige flyktningene og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Til tross for dette forsvarer regjeringen behandlingen av de mindreårige. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får og det andre barn i Norge får. Omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Omsorgstilbudet til enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er ikke regulert verken i lov eller forskrift. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo-rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat eller legger til rette for nok søvn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke har satt av noen midler til at barnevernet skal overta omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, slik mange anbefaler. Siden det er kommet færre enslige mindreårige over 15 år til Norge, så frigir det midler og kapasitet som kan benyttes til å overføre omsorgen for denne gruppen sårbare ungdommer til barnevernet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å overføre ansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet med virkning fra 1. juli 2020, og der det foreslås 102 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti, Dokument 8:120 S (2017–2018) om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I sitt alternative budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti å bevilge 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette arbeidet.

Forbrukerpolitikk

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettjusteringene regjeringspartiene har gjort i forhandlinger på Stortinget og foreslår å redusere posten med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at regjeringspartiene i budsjettforliket på Stortinget reduserer bevilgningene til Forbrukerrådet med 5 mill. kroner, samt fjerner 4 mill. kroner fra forbrukerpolitiske tiltak, forskning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har vedtatt betydelige endringer i forbrukerapparatet, og er opptatt av at omorganiseringen ikke må føre til et svekket forbrukerapparat. Forbrukerrådet vil som resultat av budsjettforliket til regjeringspartiene få kutt på 5 mill. kroner, som skjer samtidig som Forbrukerrådet, kun to år etter forrige omorganisering, nå går gjennom en omfattende omorganiseringsprosess uten tilførsel av midler for å håndtere utgifter til denne. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for at situasjonen regjeringen setter Forbrukerrådet i, vil ramme mennesker i krevende situasjoner som trenger hjelp for å få vurdert sine rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der regjeringens forslag til bevilgninger til Forbrukerrådet og forbrukerpolitiske tiltak, opprettholdes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vi i Norge har et sterkt forbrukervern og et betydelig apparat til å ivareta forbrukernes interesser. Det vil også være tilfelle etter justeringen av budsjettet på forbrukerområdet. Justeringen som fant sted i budsjettet for 2019, ble fulgt av bortfall av oppgaver knyttet til dagligvarebransjen. Fra 2020 forventer flertallet å se effekter av de siste års omorganisering og effektivisering. Samtidig er det viktig å sikre et godt forbrukerapparat. Dette vil Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital legge til rette for.

Post 50 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget, og foreslår å redusere posten med 4 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – Grøn, smart og digital, som familie- og kulturkomiteen har til behandling nå. Meldingen har et eget kapittel om forbrukerutfordringer i kredittmarkedet. Komiteen opplever at det er bred enighet om at gjeldsutviklingen i norske husholdninger ikke er økonomisk bærekraftig. Ifølge tall fra Finanstilsynet hadde nordmenn forbrukslån på rundt 117 mrd. kroner i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at markedet for forbrukskreditt har økt voldsom de siste årene, og tilsyn gjennomført av Finanstilsynet hos ledende forbrukerlånsbanker viser at respekten for regelverket er for svak. Disse medlemmer mener det er særdeles viktig med reguleringer og økt innsats for å få ned veksten i forbrukslån, og mener derfor at innsatsen mot aggressiv markedsføring av forbrukslån må styrkes.

Disse medlemmer viser til behandlingen av finanskomiteens Innst. 371 S (2017–2018). Et enstemmig storting vedtok at regjeringen skulle komme med forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til forsterket innsats mot aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – Grøn, smart og digital, som komiteen har til behandling nå. Her foreslår regjeringen flere tiltak for å sikre en forsvarlig utlånspraksis av usikret forbrukerkreditt og mindre press i markedsføringen av denne type kreditter. Dette kommer i tillegg til at regjeringen fra 1. juli 2017 gjennom en ny forskrift strammet inn på reglene for kredittmarkedsføring. Fra 1. juli 2019 er det innført et felles gjeldsregister for å sikre både utlånere og forbrukere. Summen av disse tiltakene forventer en å se resultater av fremover.

Flertallet viser også til at regjeringen jobber med ny finansavtalelov som vil inkludere tiltak mot gjeldsproblem, og ser frem imot denne lovproposisjonen som vil styrke forbrukervernet ved inngåing av kredittavtaler.

Stønad ved fødsel og adopsjon

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å erstatte dagens engangsstønad med en løpende minsteytelse for foreldrepenger på to ganger folketrygdens grunnbeløp fra 1. juli. Foreldrepenger for alle vil ifølge NOU 1996:13, NOU 2012:15, og NOU 2017:6 ha en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrke økonomien for enslige forsørgere. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås 308 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette.

Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 66 mill. kroner ut over regjeringens forslag som et første steg mot å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon ved fødsel, og der partiet starter med den delen av permisjonstiden som er forbeholdt far (fedrekvoten).

Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide foreldrepermisjonsordningen for foreldre med prematurfødte barn. Det foreslås 4 mill. kroner ut over regjeringens forslag til formålet.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at engangsstønaden er økt fra 38 750 kroner i 2014, til at den for 2020 er foreslått å utgjøre 84 720 kroner. På spørsmål 263 fra Arbeiderpartiet om forholdet til arbeidslinja, og faren for å «låse» kvinner inne i en fattigdomsfelle, oppgir regjeringen at andel mødre født i Norge utgjør 7 pst. av de som mottar engangsstønad, mens 47 pst. mødre er født i asiatiske og 67 pst. mødre er født i afrikanske land. Regjeringen velger å svare på spørsmålet ved å vise til at økningen fra 2019 til 2020 ikke antas å ha effekter på arbeidstilbudet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til engangsstønaden reduseres med 260 mill. kroner, som gir engangsstøtte på 63 140 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere engangsstønaden når det gjelder faren for at kvinner ‘låses’ inne i en fattigdomsfelle, og forholdet til arbeidslinja.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en oppdeling av utbetaling av engangsstønaden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår at satsen for engangsstønaden skal være 84 720 kroner i 2020, et historisk høyt nivå. Dette er økt fra 35 263 kroner i 2013, under rød-grønt styre. Flertallet viser til at regjeringen har som mål å trappe opp engangsstønaden videre, til 1G – slik det slås fast i Granavold-plattformen. Dette er viktig for å sikre trygghet for nybakte foreldre som ikke kvalifiserer til foreldrepenger, og for å sikre alle barn en god start på livet. Flertallet er også glade for at regjeringen fra 2020 foreslår å hjelpe nybakte foreldre som faller mellom to stoler, dvs. dem som får barn mellom fullførte studier og påbegynt arbeid. Disse har tidligere verken kvalifisert til foreldrestipend fra Lånekassen eller foreldrepenger, men med regelendringen vil foreldrestipendet også gjelde mennesker som får barn i opptil 7 måneder etter fullført grad, eller like før de avlegger en grad. Det er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre det enklere for studenter å ha barn.

Flertallet viser videre til regjeringens tiltak for å sikre gode økonomiske ordninger som tilrettelegger for at begge foreldre får være til stede for barnet sitt i første leveår. I tillegg til økningen i engangsstønaden vil flertallet peke på at regjeringen innførte tredelt foreldrepermisjon i 2018, noe som innebar en økt kvote til hver forelder. Flertallet merker seg at Nav slår fast at det allerede er tydelig at fedre som et resultat av dette tar ut mer foreldrepermisjon. Flertallet viser også til at foreldrepengeordningen for foreldre som får flere enn ett barn i hver fødsel, er betydelig forbedret etter 2018. Siden da har tvillingforeldre hatt rett til foreldrepenger i fire måneder ekstra, og foreldre som får flere enn to barn i samme fødsel, har siden den gang hatt rett til dobbel foreldrepengeperiode. Flertallet understreker at det betyr at begge foreldrene kan være hjemme samtidig en lengre periode, og slik bidra til å lette den store omsorgsbyrden som følger med å få flere barn i samme fødsel. Til sist viser flertallet til at regjeringen fra juli 2019 har sørget for at foreldre med mye for tidlig fødte barn får forlenget perioden med rett til foreldrepenger. Dette er en viktig sikkerhet for familier i en sårbar fase.