2.3.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering
Forslag 2020: 60 685 000
kroner. Saldert budsjett 2019: 59 099 000 kroner.
Komiteen viser
til at arbeidet for likestilling er et arbeid for å sikre alle at
alle kan få oppfylt sine menneskerettigheter, uavhengig av kjønn,
seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne,
etnisitet, tro eller livssyn og alder. Ifølge «Global Gender Gap
Report» fra Verdens økonomiske forum er Norge nest best i verden
når det kommer til likestilling mellom kjønnene. Komiteen har likevel høyere
ambisjoner. Skal vi sikre reell likestilling for alle, må arbeidsmarkedet
bli mindre kjønnsdelt. Samtidig ser vi at tersklene for å komme
i jobb i det hele tatt er høyere for enkelte grupper enn for andre.
Dette gjelder blant annet mennesker med funksjonsnedsettelser eller
annen etnisk bakgrunn. Komiteen mener dette er uheldig
for den enkelte og for samfunnet, og peker på regjeringens inkluderingsdugnad
samt den varslede stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter
og likeverd, som verktøy som må bidra til at det blir enklere for
flere å delta i arbeidslivet, på like vilkår.
Komiteen mener at kampen
mot diskriminering, hat og rasisme er viktig for at alle innbyggerne
skal kjenne seg trygge og inkluderte i samfunnet. Diskriminering hindrer
menneskers muligheter til å være aktive i arbeidslivet og samfunnet
for øvrig. Komiteen er
bekymret for omfanget av hatkriminalitet. Det er bra at det er en
økning i anmeldelser, men mørketallene antas fortsatt å være store.
I politiets innbyggerundersøkelse for 2018 oppga rundt fire av ti
av respondentene som hadde blitt utsatt for hatkriminalitet, at
de hadde anmeldt dette til politiet. Komiteen merker seg at regjeringen
skal starte evaluering av handlingsplanen mot diskriminering på
grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
i 2020, samt ferdigstille en levekårsundersøkelse om LHBTIQ-personer,
og støtter dette. Funnene må legge grunnlaget for videre arbeid
for å bedre vilkårene for denne gruppen. Videre viser komiteen til
at regjeringen vil legge fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering
på bakgrunn av etnisitet og religion, og at det skal startes et
arbeid med en egen plan mot diskriminering av og hat mot muslimer,
og ser fram til at dette kommer til Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke behovet for å øke innsatsen for likestilling mellom
kjønnene og viser til viktigheten av økonomisk selvstendighet for
den enkeltes frihet. Disse
medlemmer viser til DNB-initiativet «Hvem eier verden? Tilstandsrapport,
økonomisk likestilling i 2019», som bl.a. viser at:
-
86 pst. av alle
minstepensjonister er kvinner
-
81 pst. av de som
tjente over en million i fjor, var menn
-
at norske menn
har langt høyere formue enn kvinner
Hver
for seg og i sum viser deres tall en gjennomgående økonomisk skjevhet.
«Kvinner eier konsekvent mindre enn menn. Noen ganger er forskjellen
liten, andre ganger enorm. Men den går aldri motsatt vei», sier DNB.
Stortinget fattet
anmodningsvedtak nr. 760 av 28. mai 2018:
«Stortinget ber
regjeringen gjennomgå likestillingseffektene av den økonomiske politikken
og fremme forslag som bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene
mellom kvinner og menn.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fant ikke at dette vedtaket var fulgt opp
i statsbudsjettet, og ba derfor om svar på følgende i busjettspørsmål
nr. 248 fra Arbeidpartiet:
«Hvilke likestillingseffekter
fant regjeringen av sin økonomiske politikk? Og hvilke forslag er
fremmet for å redusere de økonomiske forskjellene mellom kvinner og
menn.»
Av det mottatte
svaret fremgår det ingenting om likestillingseffekter av regjeringens
økonomiske politikk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak om hvordan den økonomiske politikken
kan bidra til å styrke den økonomiske likestillingen mellom kvinner og
menn.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser også til Arbeiderpartiets forslag
om en heltidspott på 60 mill. kroner for utprøving og gjennomføring
av prosjekter i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i forbindelse med årets likestillingspolitiske
redegjørelse foreslo og fikk enstemmig vedtatt prinsippet om kjønnsnøytrale
titler i statens virksomheter, jf. vedtak nr. 497 av 30. april 2019:
«Stortinget ber
regjeringen sørge for kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter.
Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»
Disse medlemmer ser fram
til gode og snarlige resultater av trepartssamarbeidet i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at likestilling og ikke-diskriminering først og fremst er en rettighet,
men også samfunnet som helhet tjener på økt likestilling og mindre
diskriminering.
Disse medlemmer viser til
at kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til økonomisk
vekst for samfunnet og økonomisk frihet for den enkelte. Disse medlemmer mener
at likestillingspolitikken er et felles ansvar, og at offentlige
myndigheter har et spesielt ansvar for å arbeide for likestilling
på alle samfunnsarenaer. Det norske samfunnet preges fortsatt av
det ujevne maktforholdet mellom menn og kvinner. Kvinner er underrepresentert
i maktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn,
og lønnsforskjellene øker. Kvinner er i dag utsatt for diskriminering
og omfattende menneskerettighetsbrudd i de fleste land i verden.
I Norge er vold mot kvinner og seksuell trakassering et omfattende
samfunnsproblem hvor manglende beskyttelse fra staten i realiteten
utgjør store menneskerettighetsbrudd.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et tverrsektorielt krafttak
mot vold og overgrep på 860,2 mill. kroner.
Komiteen viser
til at kvinner, og særlig kvinner med kort utdanning, er overrepresenterte
når det gjelder ufrivillig deltid, deltidsstilling over lang tid
og midlertidige ansettelser. Mange kvinner har lav lønn, lavere pensjon,
færre rettigheter og større grad av usikkerhet på arbeidsmarkedet
enn de fleste menn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at norske kvinner har høyere sysselsetting enn kvinner i noe
annet land. Innvandrerkvinner i Norge har for eksempel høyere yrkesdeltakelse
enn italienske kvinner har. Samtidig er norsk arbeidsliv sterkt
kjønnsdelt, og kvinner jobber i stor grad deltid. Sterk kjønnsdeling
bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller mellom menn og kvinner,
og begrenser menns og kvinners valgfrihet i familieliv, utdanning
og på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det på ramme 7 foreslås tilskudd til
flerårige forsøk med sekstimersdag på 25 mill. kroner og en tiltakspakke
for heltid for 38 mill. kroner, og hvor det på ramme 18 foreslås
250 mill. kroner til flere stillinger i helse-, omsorgs- og sosialsektoren
med rett til hele stillinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at selv om det er kvinner som har mest å vinne på mer likestilling,
har også menn mye å tjene på et friere kjønnsrollemønster. En viktig
konsekvens av økt likestilling har vært at norske menn er hjemme
med barna sine i langt større utstrekning enn menn i andre land.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil fortsette å jobbe for at
samfunnet skal legge til rette for reell valgfrihet for kvinner
og menn, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon
ved fødsel. Det foreslås 66 mill. kroner til dette formålet ut over
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at likestilling ikke bare handler om kjønn, det handler også
om å sikre alle mennesker likeverd og valgfrihet. En av de største
likestillingsutfordringene er hvordan vi skal lage et inkluderende samfunn
for personer med nedsatt funksjonsevne. De samfunnsskapte barrierene
som hindrer likeverdig deltakelse i samfunnet for denne gruppen,
representerer en dyptgående og systematisk diskriminering. Disse medlemmer vil
jobbe for universell utforming, konsekvent slå ned på all diskriminering,
og trygge ordninger som kompenserer for følgene av nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 200 mill. kroner på ramme
6 til å gjøre alle skoler universelt utformede, 50 mill. kroner
på ramme 6 til å sette inn heis i blokker og gamle bygårder, 50
mill. kroner på ramme 17 til en bedre TT-ordning, 50 mill. kroner
på ramme 18 til styrking av BPA, 63 mill. kroner på ramme 7 til
500 flere VTA plasser, gjøre flere togstasjoner universelt utformede,
og 5 mill. kroner på ramme 7 til handlingsplan for likestilling
av innbyggere med funksjonsnedsettelser. Alt ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske
den de vil uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. Disse medlemmer vil
bekjempe all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk
og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn kan alle åpent leve
ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk.
Kunnskap i alle sektorer er viktig for å skape økt toleranse.
Disse medlemmer viser også
til at personer som fraviker fra heteronormativ seksuell orientering, kjønnsidentitet
eller kjønnsuttrykk, er utsatt for hatkriminalitet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke
ROSA kompetanse i helsevesenet, skolen, barnevernet og i politiet
ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås 10 mill. kroner på ramme 5 ut over regjeringens forslag
for å opprette flere hatkriminalitetsgrupper i politiet. Diskriminering
på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet
er særlig til stede og ekstra sårbart i tros- og livssynsamfunn.
Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
3 mill. kroner til en tilskuddsordning mot homofobi i tros- og livssynssamfunn,
og 3,1 mill. kroner til driftstøtte til Salam Norge – Organisasjon
for skeive muslimer, ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
bevilger 10 mill. kroner i økt støtte ut over regjeringens forslag
til LHBTI-organisasjonene.