Meld feil

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2 (2019–2020)
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	163 404 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 738 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	288 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	120 606 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 369 024 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 331 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	233 816 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	39 302 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 298 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 927 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	30 205 000
1140		Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	16 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	22 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	41 278 000
1141		Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 500 000
	75	Organisasjoner - høstbare viltressurser	6 889 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	241 733 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 051 000
	50	Arealressurskart	7 676 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	170 286 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	816 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	4 513 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	452 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	160 000 000
	78	Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	20 000 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade - erstatninger
	71	Naturskade - erstatninger, overslagsbevilgning	168 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 488 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	79 774 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	38 944 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	14 533 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)	1 250 553 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	303 747 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	43 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	3 800 600 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	9 404 044 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	281 980 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 547 195 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	36 600 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 300 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	88 200 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 000 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 123 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 090 000
		Sum utgifter rammeområde 11	19 863 334 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	126 000
	30	Husleie	972 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	199 828 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	5 962 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	18 533 000
4141		Høstbare viltressurser
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 500 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	44 363 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Sum inntekter rammeområde 11	274 334 000
		Netto rammeområde 11	19 589 000 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	90,5 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	116,2 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2020 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 110 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruk- og matdepartementet i 2020 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 19 589 000 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskapning, bosetting og kulturlandskap. I tråd med Granavolden-plattformen ønsker regjeringen å ta vare på det unike ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, høy dyrevelferd og en lang verdikjede. Flertallet viser til at regjeringen har opprettholdt en differensiert bruksstruktur, og peker på at bøndene med regjeringens politikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom og produksjon.

Flertallet viser til at landbrukspolitikkens fire bærebjelker – et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden – har tjent oss godt, og at de ligger fast. Flertallet understreker at regjeringen baserer sin landbrukspolitikk på en klar forståelse av at bonden er selvstendig næringsdrivende, og at regjeringens landbrukspolitikk har resultert i økt matproduksjon og god inntektsutvikling for norske bønder.

Flertallet viser til at regjeringens budsjettforslag for 2020 skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, og at forslaget legger vekt på omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser. Dette gjelder også i landbruks- og matpolitikken, der regjeringen legger til rette for et mer effektivt landbruk, økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter og innovasjon og nyskaping i hele sektoren.

Flertallet merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 5,0 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2019. Flertallet viser videre til at årets jordbruksoppgjør gir grunnlag for en inntektsvekst på 6,25 pst. per årsverk fra 2019 til 2020, og at årets oppgjør særlig styrker økonomien i kornproduksjonen og frukt- og grøntsektoren. Flertallet merker seg at hovedprioriteringene i budsjettforslaget er landbruk over hele landet, kompensasjons- og omstillingsordning for pelsdyroppdrettere, flytting av Veterinærinstituttet og forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon.

Flertallet viser til at endringer i klimaet kan innebære mer ekstremvær med større usikkerhet for avlinger og produktkvalitet. Dette tilsier at det er et stort behov for forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon. Flertallet ønsker at den langsiktige matvareberedskapen styrkes av at næringsdrivende over hele landet aktivt bruker de biologiske ressursene.

Flertallet mener at videreføringen av ordningen med øremerkede tilskudd til klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid i rammetilskuddet til kommunene i 2020 er viktig for å sikre et tilstrekkelig tilbud over hele landet. Flertallet legger også vekt på kunnskapsutvikling og fortsatt høy beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres fra dyr til menneske. Flertallet anser derfor at foreslått tilrettelegging for flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering med NMBU og øvrige forskningsmiljø på Ås i 2020, som tidligere er vedtatt i Stortinget, er nødvendige tiltak som forventes å gi gode synergieffekter både innenfor blå og grønn sektor.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil bygge opp under et aktivt skogbruk og legge til rette for utvikling av en sterk skog- og treindustri i Norge. En forsterket foredling av skogressursen i Norge vil bli en viktig del av en styrket fastlandsindustri og omstillingen av norsk økonomi. Sammenlignet med ren råvareeksport av tømmer kan både verdiskapingen og antall arbeidsplasser mangedobles med økt videreforedling av råstoffet før produktene deretter selges. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke viktige virkemidler som miljøteknologiordningen, bioøkonomiordningen og Siva. Dette er ordninger som kan bidra til innovasjon og utvikling av blant annet massivtre i bygg og limtre i bruer. Disse medlemmer mener også det er viktig å bruke mulighetene som ligger i gjenbruk av tre. Returtre gjør at trematerialer kan brukes flere ganger, og til slutt til energiformål. Derfor trenger Norge et nasjonalt anlegg for returtre. Disse medlemmer vil også styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO₂ gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogsindustri. Den gode poltikken for industrien er helhetlig og konkret. Det handler blant annet om å sikre mer og nok kapital til reelle industriinvesteringer, styrke det framtidige ressursgrunnlaget med planting og bidra til klimavennlige offentlige innkjøp som stimulerer til ytterligere verdiskaping. I fagmiljøene er det flere gode prosjekter og ideer for ny produktutvikling. Det er enda flere av disse ideene som samfunnet vårt kan ha nytte av å gjennomføre for å bidra til økt verdiskaping og reduserte utslipp. Derfor vil disse medlemmer ha en merkbar forsterkning av politikken for skogbasert industri.

Disse medlemmer vil forsterke matproduksjonen på norske ressurser. De norske verdikjedene innenfor jordbruk og matproduksjon er en del av løsningen på globale utslipps- og ressursutfordringer. Disse medlemmer la våren 2018 fram en opptrappingsplan for jordbruket. Planen viser hvordan jorda og beiteressursene i hele Norge må brukes for å sikre mer produksjon basert på norske ressurser, arbeidsplasser i alle deler av landet, størst mulig selvforsyning og tilpasning til et mer uforutsigbart klima. Slik kan vi øke kvaliteten og mengden av korn, grovfôr, grønnsaker, frukt og bær som vi kan produsere på våre egne arealer.

Fordi Norge er et land med begrensede jordbruksarealer, og betydelige deler av dette arealet ligger spredt ved fjorder og fjellområder, er det avgjørende med en klok politikk for samlet ressursutnyttelse som stimulerer til kornproduksjon der det er mulig. Kornarealet er blitt redusert i alle fylker i de siste årene. Dette har også skjedd i fylker som har betydelige områder som egner seg for korn, som for eksempel Akershus, Vestfold og Hedmark. I flere deler av landet er det grasbasert produksjon som er det avgjørende grunnlaget for å kunne produsere mat, og for verdiskaping i videreforedling. Dette ressursgrunnlaget kan utnyttes med drøvtyggere. Gras- og beitebasert matproduksjon på ressurser som i stor grad ellers vil bli stående uutnyttet, er gunstig for både selvforsyning, samlet ressursutnyttelse og biologisk mangfold. Denne avgjørende arbeidsdelingen mellom melk og kjøtt, og korn og grønt er viktig å hegne om og forsterke, og bidrar til at folk kan få trygg norsk mat av topp kvalitet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler for å komme i gang med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø. Tørkesommeren 2018 ga oss enda en lærdom om hvordan tilgangen til mat kan bli påvirket av blant annet kraftige værutslag. Sentralt for folk sin sikkerhet er det at samfunnet sørger for at matberedskapen blir bedre. Nok korn i starten av en krise kan være helt avgjørende for at samfunnet klarer å tilpasse seg en krevende situasjon. Det gjelder også å ha nok frø til å komme i gang igjen med produksjonen etter en sesong som har slått feil. Tilgang til nok og trygg mat er en del av vår felles forsikring som samfunn.

Disse medlemmer vil styrke Mattilsynet for å sikre trygg mat, friske dyr og god dyrevelferd. Mattilsynet har hatt flere store oppgaver å hanskes med de siste årene. Skrantesyke, dyrevelferdsspørsmål, hundesykdommen og oppdrettsnæringen er noen av fagområdene som har krevd ressurser den siste tiden, og som illustrerer betydningen av at det er tilstrekkelig med ressurser til arbeidet som skal gjøres for å sikre god dyrehelse og mattrygghet. Det er også avgjørende for folkehelsa.

4.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil føre en politikk som gir økt norsk matproduksjon gjennom økt bruk av norske ressurser og et landbruk i hele landet. Dette vil bidra positivt til verdiskaping, bosetting og styrket beredskap.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og merknader til de enkelte kapittel og poster i denne innstillingen. Senterpartiets landbrukspolitikk støttes opp gjennom positive grep på en rekke andre politikkområder, for eksempel innenfor skatt og avgift.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem viser til at fjorårets alvorlige tørkesommer vitnet om at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for eksempel gjennom et klimafond for landbruket og mer forskning.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid med dyrevelferd styrkes, og midler settes av til en ny offentlig dyrevernsmerking.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem vil styrke Norsk senter for økologisk landbruk. Dette medlem mener også det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor programmet for bioøkonomi og Utviklingsfondet for skogbruket styrkes. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 11 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	163 404	163 404 (0)	163 404 (0)	161 804 (-1 600)	163 404 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	15 738	16 738 (+1 000)	15 738 (0)	15 738 (0)	15 738 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	120 606	120 606 (0)	120 606 (0)	140 606 (+20 000)	121 606 (+1 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 369 024	1 369 024 (0)	1 389 024 (+20 000)	1 379 024 (+10 000)	1 389 024 (+20 000)
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi	233 816	233 816 (0)	233 816 (0)	233 816 (0)	236 316 (+2 500)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	39 302	39 302 (0)	39 302 (0)	44 302 (+5 000)	39 502 (+200)
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 927	7 927 (0)	7 927 (0)	7 927 (0)	9 927 (+2 000)
	73	Etablering, dyrevernmerking av mat	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	3 000 (+3 000)
1142		Landbruksdirektoratet
	60	Tilskudd til veterinærdekning	170 286	170 286 (0)	170 286 (0)	200 286 (+30 000)	170 286 (0)
	75	Staten overtar betaling av noen konkurransefremmende tiltak i meierisektoren (ny)	0	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold	160 000	160 000 (0)	160 000 (0)	0 (-160 000)	160 000 (0)
	81	Støtte beredskapslagring av såkorn og matkorn (ny)	0	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 488	3 488 (0)	3 488 (0)	3 488 (0)	7 488 (+4 000)
	70	Skogplanting	0	0 (0)	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	79 774	78 774 (-1 000)	89 774 (+10 000)	99 774 (+20 000)	57 774 (-22 000)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	38 944	38 944 (0)	38 944 (0)	48 944 (+10 000)	14 944 (-24 000)
	75	Klimatilpassing og beredskapslagre matkorn, såkorn og grasfrø	0	0 (0)	30 000 (+30 000)	0 (0)	0 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	14 533	14 533 (0)	14 533 (0)	14 533 (0)	19 533 (+5 000)
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 090	10 090 (0)	10 090 (0)	15 090 (+5 000)	10 090 (0)
		Sum utgifter	19 863 334	19 863 334 (0)	19 923 334 (+60 000)	19 891 734 (+28 400)	19 855 034 (-8 300)
Inntekter (i tusen kroner)
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	199 828	199 828 (0)	199 828 (0)	194 828 (-5 000)	199 828 (0)
		Sum inntekter	274 334	274 334 (0)	274 334 (0)	269 334 (-5 000)	274 334 (0)
		Sum netto	19 589 000	19 589 000 (0)	19 649 000 (+60 000)	19 622 400 (+33 400)	19 580 700 (-8 300)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) 27. november 2019. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Tiltak mot matsvinn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes med dette må mange ulike tiltak iverksettes i hele verdikjeden, og ikke minst er handelsnæringen viktig i denne sammenhengen. Matkasting og stort matsvinn er et stort etisk problem da det representerer en enorm sløsing med ressurser, samtidig som det har store konsekvenser både for matsikkerhet og klima.

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i 2016 fremmet forslag om bl.a. å utrede behovet for en matkastelov som skulle omfatte næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen (jf. Dokument 8:9 (2016–2017)), som fikk bred støtte i Stortinget. Regjeringen konkluderte med at det ikke var behov for en matkastelov, til tross for at Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, vedtok å be regjeringen legge fram et forslag til en matkastelov. Et samlet storting mente loven må omfatte et påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål, sekundært til dyrefôr, samt påby å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn. Et samlet storting mente en matkastelov vil kunne bidra til å redusere matsvinnet i Norge i tråd med våre forpliktelser i henhold til FNs bærekraftsmål (jf. Innst. 127 S (2017–2018) og vedtak 489 av 27. februar 2018). Disse medlemmer ser det som viktig at regjeringen nå følger opp Stortingets vedtak, og så raskt som mulig fremmer forslag om en matkastelov for Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til matkastelov for Stortinget i løpet av 2020.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Klima- og miljødepartementet har sendt et oppdragsbrev til Miljødirektoratet, hvor direktoratet bes utarbeide en skisse med forslag til konkrete bestemmelser innen utgangen av 2019 som grunnlag for departementets videre arbeid i saken. Partene i bransjeavtalen har kommet med innspill til arbeidet, og disse innspillene er til vurdering i Miljødirektoratet. Departementene venter nå på Miljødirektoratets skisse, som skal oversendes innen utgangen av 2019. Departementene vil deretter ta stilling til videre oppfølging. Flertallet viser til at oppfølging av vedtak nr. 489 av 27. februar 2018 hører inn under Klima- og miljødepartementet, og legger til grunn at regjeringen legger fram for Stortinget et forslag om matkastelov.

Hestenæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på hestenæringen som en viktig næring i hele landet. Inntektsgrunnlaget til store deler av hestesporten i Norge kommer fra Norsk Rikstoto, som har enerett på spill av hest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke økonomien i hestesporten og øvrig hestevirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere totalisatoravgiften, og der det foreslås å sette av 100 mill. kroner for å dekke inn reduserte avgiftsinntekter i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der totalisatoravgiften i sin helhet er foreslått fjernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at genteknologien er i rask endring. Nye metoder for genmodifisering gjør det mulig å endre alle levende organismer. Det gir nye muligheter innenfor matproduksjon og medisin, men stiller oss som samfunn overfor store etiske og praktiske utfordringer. Dette medlem mener det er behov for mer kunnskap om mulige konsekvenser for mennesker, dyr og økosystemer før genredigering eventuelt kan tas i bruk i stor skala.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet, og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått redusert med 1,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at klima- og energisenteret på Mære landbruksskole de siste årene er støttet med 1 mill. kroner årlig over Landbruksdepartementets budsjett. I tillegg bidrar Trøndelag fylkeskommune med finansiering. Mære landbruksskole er utviklet som en sentral nasjonal FoU-arena for blant annet klimatiltak i landbruket, i samspill med de fremste kompetansemiljøene i landet.

Komiteen har merket seg at senteret har hatt en stor utvikling i aktivitet, antall brukere og samarbeidspartnere. Aktiviteten har nådd et nivå der det ikke lenger er kapasitet i organisasjonen til å svare på de positive forventningene/forhåpningene man opplever fra gårdbrukere, næringsapparatet og FoU-miljøer. For å videreutvikle Mære som en sentral nasjonal FoU-arena for klimatiltak i landbruket, foreslås en økt bevilgning på 1 mill. kroner til dette formålet.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget under dette kapittelet i sin helhet tilfaller Veterinærinstituttet. Komiteen merker seg at forskningskvaliteten ved instituttet holder en høy standard, og støtter at kunnskapsutvikling, overvåking og rådgiving innen antibiotikaresistens og CWD fremdeles prioriteres høyt. Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner grunnet flytting av hovedkontoret til Veterinærinstituttet til Ås i 2020.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 20 mill. kroner, dette for å styrke arbeidet mot antibiotikaresistens.

Norecopa

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener flertallet at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2019, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 1 mill. kroner, som øremerkes Norecopa, i tråd med høringsinnspill fra Dyrevernalliansen.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen viser til at Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket knyttet til matproduksjon, samt enkelte områder som ikke har direkte sammenheng med matproduksjon, blir etterlevd. Komiteen mener at aktiv veiledning fra Mattilsynet om regelverket er svært viktig, og støtter at Mattilsynet vil legge mer vekt på dette fremover. Komiteen merker seg at kampen mot CWD og svinepest har en sentral plass, og videre at det er etablert prosjekt om dyrekrim i fire av regionene i Mattilsynet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært mye debatt om og kritikk av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Det pågår nå en ekstern granskning av Mattilsynet. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Mattilsynet for å legge til rette for å gjenoppbygge tilliten til Mattilsynet.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en svært viktig oppgave med å sikre trygg mat, friske dyr og dyrevelferd, og ser det som viktig å ruste Mattilsynet slik at de har nok ressurser til å følge opp dette.

Disse medlemmer mener navnet på Mattilsynet bør endres til Mat- og dyretilsynet, for å gjenspeile en økt satsing på dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til driften av Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å styrke arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet, samt avsløringer av mislighold i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». Dette medlem viser til sitt forslag fremmet for Stortinget i Dokument 8:10 S (2019–2020) om styrket dyrevelferd, og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid med dyrevelferd foreslås økt med 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner går til styrking av tilsynssystemet MATS.

4.4.4 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget under dette kapitlet i sin helhet tilfaller NIBIO, og merker seg at instituttet få år etter opprettelsen markerer seg på mange fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. Videre merker komiteen seg at NIBIOs regionale nærvær gir gode forutsetninger for kunnskapsutvikling om produktivitet, kvalitet og lønnsomhet for mat- og planteproduksjon, som er tilpasset ulike dyrkings- og klimaforhold i ulike landsdeler. Komiteen viser til at NIBIO skal koordinere aktiviteter i forbindelse med den nasjonale markeringen av FNs internasjonale plantehelseår, og mener det er viktig at instituttet fremdeles prioriterer høyt kunnskap om og beredskap for plantesykdommer og skadeorganismer.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til NIBIO.

4.4.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteen viser til at denne posten fordeles etter søknad til organisasjoner på nasjonalt nivå innenfor landbruks- og matområdet som bidrar til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder.

Komiteen merker seg at den omleggingen som ble varslet i Prop. 1 S (2018–2019) med tanke på omlegging av ordningen fra 2020, er utsatt og ikke vil bli gjort før fra søknadsåret 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder. Støtten kan gis organisasjoner på nasjonalt nivå innen landbruks- og matområdet som:

formidler kunnskap, interesse og positive holdninger til landbruks- og matsektoren,
fremmer forståelse for grønne verdier hos ungdom spesielt og allmennheten generelt,
bidrar til å synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdsbruk og bygdenæringer,
fremmer miljøarbeid, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon,
fremmer likestilling i sitt arbeid.

Flertallet mener det er viktig at formålet for bevilgningene over denne posten etterleves, og at en ikke gir støtte over denne posten til organisasjoner som ikke støtter opp om dyrehold, norsk landbrukspolitikk eller de landbrukspolitiske målsettingene.

Flertallet er kjent med at nye retningslinjer for rapportering er under utarbeidelse. I påvente av disse ber flertallet regjeringen sørge for at organisasjonene som får støtte over posten, som et minimum leverer vedtekter og revidert regnskap for å sikre innsikt i anvendelse av midler og formål med anvendelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller, også innenfor landbruks- og matpolitikken. Disse medlemmer ser det som viktig at de frivillige organisasjonene sikres mest mulig forutsigbarhet, og at det legges opp til en inkluderende og åpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjennomgås.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 5 mill. kroner. Dette vil gi grunnlag for å inflasjonsjustere støtten. Det er en realitet at støtten til organisasjonene som mottar finansiering fra Landbruks- og matdepartementet, over tid har fått stadig mindre overføringer. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre organisasjoner som bidrar til å bevare og spre kunnskap om bygder, mat, dyr og distrikt. Disse medlemmer mener at støtten til «NOAH – for dyrs rettigheter» skal settes til 0 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Biologisk-dynamisk forening som eneste organisasjon ikke får videreført organisasjonsstøtte for 2020 i regjeringens forslag, uten at det foreligger noen begrunnelse for dette, og foreslår derfor i partiets alternative statsbudsjett en støtte på 0,2 mill. kroner til foreningen.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteen viser til den viktige rollen NORSØK har for å utvikle kunnskap og spre kompetanse om økologisk mat og matproduksjon. Komiteen understreker viktigheten av at NORSØK har en egen post på statsbudsjettet som sikrer forutsigbar finansiering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

Post 73 (ny) Offentlig ordning for dyrevernmerking av mat

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til en ordning for offentlig dyrevernmerking av mat.

4.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet med å forvalte verdens genressurser og ved miljøforvaltningstiltak. Ivaretakelse av vårt biologiske mangfold og vårt miljø er avgjørende for matproduksjonen i framtida. I kapittelet inngår blant annet bevilgningen til Svalbard globale frøhvelv som beskyttet over 1 million frø fra hele verden ved utgangen av 2018, samme år som hvelvet feiret sitt 10-årsjubileum.

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det norskfinansierte Crop Wild Relatives-prosjektet som startet i 2011, har vært en stor suksess. Evalueringen av prosjektet er entydig positivt. De ville slektningene som er samlet inn i 24 land, kan vise seg å bli avgjørende for å tilpasse noen av våre viktigste matplanter globalt til nye klimatiske forhold. Disse medlemmer mener at prosjektet som i henhold til avtalen med Crop Trust skal sluttføres i 2020, bør bli videreført.

4.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene omfatter utgifter til tiltak innenfor viltforvaltningen. Driftsutgiftene dekker utgifter til lønn og godtgjøringer til de statlige villreinnemndene og andre driftsbevilgninger knyttet til viltforvaltningen, herunder det nasjonale Jegerregisteret i Brønnøysund.

Komiteen merker seg at skrantesyken hos villrein har ført til økt innsats fra villreinnemndene de siste årene.

4.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at bevilgningene går til å støtte Norges Jeger- og Fiskerforbunds aktiviteter knyttet til jakt og fangst på høstbare viltressurser, og tiltak for å stimulere barn og unge til å ta i bruk utmarksressursene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at jakt er en folkeaktivitet og både en klimavennlig og bærekraftig måte å høste mat på. Disse medlemmer ser det som positivt og viktig at det stimuleres til at barn får forståelse for jakt og gis muligheten til å være med. Det er ikke alle barn som har foreldre, besteforeldre eller slekt som jakter selv, derfor er det ekstra positivt at Norges Jeger- og Fiskerforbund kan bidra til at flere unge får gode jakt- og utmarksopplevelser. Mange tradisjonsrike jaktformer krever at den bringes videre til yngre generasjoner. Harejakt er bare ett av flere eksempler på en jaktform der det kunne vært høstet mer av naturens overskudd, men hvor rekruttering kan bli en utfordring i de kommende årene. Disse medlemmer vil derfor understreke det positive ved at Norges Jeger- og Fiskerforbund nå får enda bedre mulighet til å stimulere til at barn og unge blir glad i ta i bruk utmarksressursene. Det er bra for både bærekraft og folkehelse.

Disse medlemmer vil peke på at jakt har en lang tradisjon i Norge, men rekruttering skjer i stor grad gjennom opplæring fra generasjon til generasjon. Disse medlemmer ser et langt større behov for å stimulere til utnyttelse av utmarksressursene gjennom en tilskuddsordning til helt nyskapende virksomhet innen naturbasert reiseliv, som f.eks. fotosafarier, viltturisme o.l. Dette er også langt mer vanlig i andre land, og det genererer betydelig lokal omsetning.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en mulig støtteordning i neste års statsbudsjett, der det kan gis støtte til nyskapende utnyttelse av utmarksressursene som kan bidra til at natur- og viltressurser gir økt lokal næringsvirksomhet.»

4.4.9 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen er kjent med at Landbruksdirektoratets oppgave er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler, samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen merker seg at Landbruksdirektoratet la ned en stor innsats i forbindelse med tørkesommeren 2018 for å sikre rask søknadsbehandling og utbetaling av erstatninger og tilskudd.

Komiteen vil også peke på den innsatsen som legges ned fra direktoratets side med å sikre at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget, og at arbeidet med å få på plass gode bruksregler for å sikre selvstyret for reinbeitedistriktene i Finnmark er blitt prioritert. Komiteen mener det er viktig at direktoratet i 2020 arbeider videre med å opprettholde grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring.

Komiteen merker seg at direktoratet i 2020 vil videreføre arbeidet med å bidra til et bærekraftig skogbruk og en effektiv infrastruktur i skogen, og viser til at dette er av stor betydning for å kunne nå målsettingen om en bedre utnytting av skogressursene og økt verdiskaping basert på skogen.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteen understreker den store betydningen det har for landbruket med en god og forutsigbar tilgang på veterinærer over hele landet. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre veterinærvakt i alle deler av landet, og at kommunene fortsatt skal få øremerket tilskudd til veterinærdekning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 30 mill. kroner. Dette for å sikre en reell veterinærdekning i hele Norge.

Post 75 (ny) Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner for å bedre rammevilkårene for norsk melk. Midlene forutsettes å dekke inn deler av de konkurransefremmende midlene som i dag betales over omsetningsavgiften.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at da Prop. 99 L (2018–2019) om forbud mot hold av pelsdyr ble behandlet i Stortinget, var det bred enighet om at pelsdyrbøndene som må avvikle skulle kompenseres på en anstendig måte, slik at ingen skulle havne i økonomisk ruin eller med stor gjeld. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til forskrift som ble sendt på høring, ikke legger opp til en kompensasjonsordning i tråd med Stortingets tydelige føringer, og viser til at det også er gitt uttrykk for dette fra representanter for regjeringspartiene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for Stortinget på egnet måte om hvilke konsekvenser den endelige forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv. vil få for den enkelte pelsdyroppdretter. Dette må skje i god tid før forskriften planlegges iverksatt.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten forslås redusert med 160 mill. kroner. Disse medlemmer er motstandere av å innføre næringsforbud i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en lovsak for Stortinget om å oppheve forbudet mot hold av pelsdyr i Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er viktig og riktig av hensyn til dyrevelferd med forbud mot pelsdyrhold i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at da Senterpartiet la frem partiets alternative statsbudsjett, var det kun forslag til forskrift om kompensasjon til pelsdyrbøndene som var kjent. Gitt at Senterpartiet ikke får flertall for sitt forslag om å oppheve loven om forbud mot hold av pelsdyr, er det disse medlemmers syn at det må gis full erstatning for det økonomiske tapet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at det derfor så raskt som mulig må legges frem en egen sak for Stortinget om forslag til tilleggsbevilgning for å sikre at de pelsdyrbøndene som er rammet av forbudet, får sitt økonomiske oppgjør raskt.

Post 81 (Ny) Beredskapslagring av korn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til å komme i gang med beredskapslagring av korn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må legges frem en egen sak om hvordan dette kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2020 legge frem en sak for Stortinget om innføring av beredskapslagring av matkorn i Norge.»

4.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning. Komiteen merker seg at det i 2018 ble behandlet 567 saker under ordningen, og gitt tilsagn for erstatning for om lag 80 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge vil bli mer utsatt for ekstremvær i årene som kommer, noe som kan føre til flere og mer omfattende naturskader. Komiteen merker seg at direktoratet har en målsetting om å behandle alle krav om erstatning på en rask og forsvarlig måte, og komiteen ser dette som viktig.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener økt eksport av landbruksvarer er et godt tiltak for å motvirke den langvarige trenden med en nedgang i antallet gårder i Norge. Norge er eksportverdensmester for fiskeriprodukter, og vi har anerkjente landbruksprodukter som Jarlsbergosten. Norsk merkevare står sterkt ute i verden, og det er et stort potensial for at vi kan bygge opp flere merkevarer i utlandet.

Flertallet viser til Rørosmeieret, som har lykkes godt med å oppnå gode priser i Asia med en begrenset produksjon. Flertallet har også merket seg at aktører i svinenæringen har ønsket å eksportere svinekjøtt til Kina. Det finnes et potensial for eksport av nisjeprodukter, som f.eks. fenalår, men også basisprodukter som f.eks. ost og smør.

Flertallet viser til avtalen mellom partene knyttet til nedskalering av melkeproduksjon. Flertallet merker seg at det i budsjetthøringen ble presentert muligheter for vekst i markedet hvis det blir lagt til rette for det. Flertallet har også merket seg at det åpner seg muligheter for eksport.

Flertallet ber regjeringen gjennomgå strategi for eksport av jordbruksvarer og vurdere justeringer av denne med sikte på økt tilrettelegging for eksport av jordbruksvarer.

Skogbruk

Komiteen viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. Komiteen vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. Komiteen viser til Stortingets behandling av Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og videre:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjoner, helseapplikasjoner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebetingelser som nettopp utløser noen av disse arbeidsplassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskapning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skogen har både egenverdi og andre verdier enn som kilde til økonomisk verdiskaping og arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt og som leveområde for planter og dyr. Den er sentral for binding av karbondioksid og som beskyttelse mot klimatiske påkjenninger. Skogen er også viktig for rekreasjon, mosjon og naturopplevelser. Dette medlem mener all politikk for skognæringen må starte med dette helhetlige bildet for øyet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre verdifulle aspektene ved skogen.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteen viser til at det er bred enighet om at skogbruket gir grunnlag for næring og arbeidsplasser over hele landet, samtidig som skogen representerer en viktig del av løsningen på klimautfordringene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 70 (Ny) Skogplanting

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til skogplanting.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteen viser til at posten foreslås redusert med 1 mill. kroner for å finansiere forslag til økt bevilgning til Mære landbruksskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at produkter som vi lager av skog, representerer en bank for karbonbinding. Jo mer karbon vi evner å lagre i produkter av skog samtidig som vi fornyer skog med planting, desto mer positivt blir klimaregnskapet. Derfor er det også av betydning å bruke industrielt virke egnet for produkter så mange ganger som mulig før det brukes til energi. Dette medfører at den samlede karbonbindingen i skogbaserte produkter kan bli mer enn to ganger så stor. Gjenbruk av tre er vanligere i for eksempel Tyskland. Denne teknologiutviklingen er det viktig å kunne dra nytte av også i Norge. Jo flere arbeidsplasser, høyere verdiskaping og større binding som industrien klarer å skape ut av ressursene, desto bedre er det. For å evne å gjøre dette i praksis trenger vi et nasjonalt anlegg for returtre som kan rense trevirke så rent at vi får industriell kvalitet tilbake. Det vil si at vi kan være trygge nok på at ikke inneholder metaller eller andre stoffer som har negativ innvirkning på maskiner eller det ferdige produktet. Anlegget legges i tilknytning til industri som utnytter tre som råstoff i dag og gir grunnlag for ytterligere vekst og ny industri.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om opprettelse av et nasjonalt anlegg for returtre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er stort potensial for større investeringer i skogbasert industri. Det er gjort investeringer i positive prosjekter i det siste, og langt flere kan gjennomføres med forbedret politikk. Forsterking og nyutvikling av skogsindustrien kan falle mellom flere stoler i virkemiddelapparatet. Flere skogbaserte bedrifter finner gjerne at ordningene innenfor Innovasjon Norge er gode for mindre prosjekter, mens det kan være vanskeligere å foreta større industrielle løft gjennom ordningene som finnes i dag. Skal Norge evne å lykkes med omstilling og økt verdiskapning på fornybare naturressurser, må det utvikles bedre politikk også for de større prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO₂ gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogindustri.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett har forslått å bevilge 10 mill. kroner til skogplanting.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører satsingen på infrastrukturtiltak i skogen i 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til tømmerkaier og skogsbilveier med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 22 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteen viser til at skogen spiller en viktig rolle for klimaet. Klimatiltakene i skogen styrker ressursgrunnlaget, og dermed grunnlaget for verdiskaping i skog- og trenæringen i et langsiktig perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har betydelige skogressurser som gir store industrielle muligheter. Flertallet vil ha økt bruk og verdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering med bruk av skogressursene krever også økt planting. Skogplanting må hensynta naturverdier. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og en satsing på skog som klimatiltak er viktig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en redusert bevilgning på 24 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

Post 75 (Ny) Tilskudd til investeringsstøtte i jordbruket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilgang til nok og trygg mat er en del av vår felles forsikring som samfunn. Det er avgjørende for befolkningens sikkerhet. Disse medlemmer viser til Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) rapport Matsikkerhet i et klimaperspektiv. I rapporten dokumenteres det at flere tilfeller av avlingssvikt i verden på 2000-tallet har gitt markant stigning i prisene på matvarer som er sentrale for den samlede matforsyningen. FFI konkluderer med at blant annet eksportforbud, hamstring og spekulasjoner i slike tilfeller kan undergrave det frie markedet, og at dette betyr at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder. Tilsvarende tema ble også løftet av næringskomiteen i behandlingen av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016–2017), hvor en samlet komité poengterte at matvareberedskap er avgjørende for Norge i en eventuell krisesituasjon.

Disse medlemmer viser til at tørkesommeren 2018 ga oss enda en lærdom om hvordan tilgangen til mat kan bli påvirket av blant annet kraftige værutslag. Sentralt for folks sikkerhet i møte med uforutsigbare klimaendringer er at samfunnet sørger for bedre matberedskap. Nok korn i starten av en krise kan være helt avgjørende for at samfunnet klarer å tilpasse seg en krevende situasjon. Det samme gjelder å ha nok frø til å komme i gang igjen med produksjonen etter en sesong som har slått feil.

Disse medlemmer ser det som viktig å komme i gang med det viktige arbeidet med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet på post 75.

4.4.12 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at dette kapitlet er basert på at jordbruket har forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket.

Komiteen merker seg at kap. 1150 brukes til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteen viser til at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør, og en eiendomspolitikk for å sørge for den selveiende bonden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at årets jordbruksavtale innebærer en sterk satsing på grøntsektoren og korn. Videre tar avtalen hensyn til distriktene og til små og mellomstore bruk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i behandlingen av Prop. 94 S (2017–2018), jf. Innst. 404 S (2017–2018), uttalte følgende:

«Flertallet viser til jordbrukets forslag om et klimafond for jordbruket. Flertallet mener regjeringen bør utrede og legge frem en mulig modell i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen nok en gang har oversett dette i sitt forslag til statsbudsjett, til tross for at virkninger av klimakrisen på landbruket allerede har gjort seg gjeldende, og behovet for klimatiltak og klimatilpasning i landbruket er mer synlig enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at det er inngått en klimaavtale mellom regjeringen og Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag, der partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede utslipp med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative statsbudsjett, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til klimafond for landbruket senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det forslås å sette av 5 mill. kroner til utredning av klimafond for landbruket med sikte på innføring fra og med 1. januar 2021.

4.4.13 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp på kraftforråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er ønskelig med en gjennomgang av skattereglene som reindriftsnæringen i dag er underlagt.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgningen på denne posten skal gå til tilskudd til utviklings- og investeringsfond, tilskudd til organisasjonsarbeid, kostnadssenkende og direkte tilskudd og velferdsordninger. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen blir de sentrale økonomiske virkemidlene drøftet, blant annet ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

4.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteen viser til at Statskog er Norges største skogeier, med skogeiendommer i store deler av landet. Statskog har en viktig rolle med å sikre bærekraftig og effektiv utnyttelse av fellesskapets verdier, og samtidig bidra til utvikling av norsk skognæring som en del av klimaløsningen.

Komiteen viser videre til den viktige rollen Statskog har med å legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på Statskogs grunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store skogeiendommer kan føre til at det blir færre områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Komiteen mener at de oppgavene som Statens naturoppsyn ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyrenes områder, fortrinnsvis skal kjøpes fra fjellstyrene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferdselen i sårbare områder. Flertallet ber derfor regjeringen om å påse at Statens naturoppsyn fortrinnsvis kjøper tjenester fra fjellstyrene der oppgavene er knyttet til fjellstyrenes områder.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteen vektlegger det viktige arbeidet fjellstyrene gjør med å legge til rette for aktivitetstilbud for allmennheten i statsallmenningene og gi tilgang til rimelig og godt tilrettelagt jakt og fiske.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås styrket med 5 mill. kroner til fjellstyrene.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

4.3.2 Arbeiderpartiet

4.3.3 Senterpartiet

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Tiltak mot matsvinn

Hestenæringen

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Norecopa

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

4.4.4 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

4.4.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Post 73 (ny) Offentlig ordning for dyrevernmerking av mat

4.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

4.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Post 1 Driftsutgifter

4.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

4.4.9 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Post 75 (ny) Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Post 81 (Ny) Beredskapslagring av korn

4.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Skogbruk

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Post 70 (Ny) Skogplanting

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Post 75 (Ny) Tilskudd til investeringsstøtte i jordbruket

4.4.12 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4.4.13 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m

Post 85 Markedsordningen for korn

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

4.4.15 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger