Søk

Innhold

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2 (2019-2020)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

417 500 000

21

Spesielle driftsutgifter

11 200 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

90 000 000

919

Diverse fiskeriformål

22

Innsats mot marin forsøpling

5 000 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

3 000 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

7 300 000

Sum utgifter rammeområde 10

790 900 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

5 850 000

5

Saksbehandlingsgebyr

18 700 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 700 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

30 250 000

Netto rammeområde 10

760 650 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917, post 1

    kap. 3917, post 1

    kap. 917, post 21

    kap. 3917, post 22

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917, post 22 og kap. 919, post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917, post 22, kap. 919, post 76 og kap. 923, post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574, post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2019 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 777 150 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at fiskeri- og havbruksnæringen vil være en viktig del av norsk økonomi i fremtiden, og støtter regjeringens hovedmål om at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon. Flertallet viser til havstrategien Ny vekst, stolt historie (2017), stortingsmeldingen om Hav i utenriks- og utviklingspolitikken (2017), og regjeringens oppdaterte havstrategi Blå muligheter (2019). Flertallet viser til at Norge er verdens nest største sjømateksportør, og at eksport til EU utgjør 67 pst. av den samlede eksportverdien av norsk sjømat. Flertallet merker seg at regjeringen arbeider for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene, og viser særlig til arbeidet med å etablere et nytt avtaleverk om det framtidige samarbeidet med Storbritannia om fellesbestandene i Nordsjøen. Flertallet understreker viktigheten av mer verdiskaping fra havet og kysten, og viser til at Norge i dag har et kvotesystem som er stabilt og forutsigbart, men som gir lite fleksibilitet til aktørene. Flertallet viser til at regjeringen derfor prioriterer arbeidet med oppfølging av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, som foreslår et kvotesystem som er mindre krevende for næringen og forvaltningen. Flertallet støtter regjeringens målsetting om en fortsatt bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og aktivitet langs hele kysten. Flertallet støtter også regjeringens arbeid for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske og fiskerikriminalitet, og merker seg at dette er høyt prioritert.

Flertall viser til den udokumenterte påstanden i Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader om at kvoter flyttes sørover på grunn av fjerning av regiongrenser, og at det har skjedd en forflytning av fiskerettigheter fra nord til sør. Flertallet viser til Meld. St. 32 (2018–2019) kapittel 7.4.2, når det gjelder geografisk fordeling av eierskap der det står at «den geografiske spredningen ser i stor grad ut til å ha vært opprettholdt» (gjelder perioden 2003–2017). Når det gjelder landinger, viser samme kapittel en vesentlig reduksjon i Møre og Romsdals andel av fersk hvitfisklandinger, og en økning fra 25 til 35 pst. for Finnmark. For øvrige fylker er det små endringer. Hovedinntrykket er at strukturering har ført til færre fartøy, høyere lønnsomhet, mer stabile arbeidsplasser og bedre driftsgrunnlag, men det har skjedd innenfor samme region.

Flertallet viser til at gjennom behandlingen i Stortinget er føringstilskuddet videreført som et spleiselag mellom staten og fiskesalgslagene.

Flertallet viser ellers til behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019), og at f.eks. pliktsystemet ikke foreslås opphevet, mens vilkårene foreslås strammet inn når det gjelder bearbeidingskrav.

Det vises også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med økning i formuesskatt, personskatt, utbytteskatt og selskapsskatt, samt fjerning av verdsettelsesrabatt, noe som vil medføre en betydelig skatteskjerpelse for dem som fisker med eget fartøy, eller som er deleier i fartøy, selv om en tar hensyn til økt fiskerifradrag med maksimalt 5 000 kroner. Spesielt vil dette ramme eiere av fartøy med lavt eller negativt resultat, og ved uttak fra bedriften. Dette vil redusere inntekt og investeringsevne i fiskeriene, noe som vil få negative konsekvenser i distriktene, både på land og sjø.

Når det gjelder havbruk, understreker flertallet at alle lokasjoner og tillatelser forutsetter utslippstillatelse og miljøovervåkning, som sikrer at virksomheten er innenfor naturens tåleevne. Dyrevelferd overvåkes også kontinuerlig, og god dyrehelse er en forutsetning for drift. Flertallet viser også til trafikklyssystemet som er innført for å ytterligere sikre en bærekraftig vekst og omfang av virksomheten. Havbruksfondet fordelte om lag 2,7 mrd. kroner til vertskommunene for havbruk i forbindelse med tildeling av konsesjoner i 2018. Dette kommer i tillegg til den aktiviteten og etterspørselen virksomheten ellers bidrar med i havbruksregionene.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at fiskeressursene er fellesskapets eiendom som skal bidra til verdiskaping og sysselsetting i en framtidsrettet sjømatnæring. Vårt mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og vi vil derfor satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir, for å sikre økt verdiskaping og mer sysselsetting. Samtidig må det satses i hele den marine verdikjeden. Disse medlemmer vektlegger betydningen av å ha en variert flåte som sikres langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Det må arbeides aktivt mot sosial dumping både på sjø og land.

Fiskeeksporten fra Norge er rekordhøy, men altfor mye sjømat sendes nå ubearbeidet ut av landet. Dette betyr tap av både arbeidsplasser og verdiskaping. Regjeringen foreslår flere uheldige kutt som å fjerne forslag om bevilgning til føringstilskuddet, som skal sikre at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak. Dette kan føre til at fiskemottak blir lagt ned og svekke muligheten for å foredle mer sjømat langs kysten. Disse medlemmer vil beholde føringstilskuddet og stimulere til utvikling og innovasjon i foredlingsleddet, og dermed bidra til flere arbeidsplasser på land. Vi foreslår også å styrke bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge. Vi vil også reversere regjeringens smålige kutt i støtten til velferdsstasjoner for fiskere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets satsing på flere arbeidsplasser innenfor sjømatsektoren er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med dårlig tilgang på proteinrik mat.

3.3.3 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at fiskeri- og oppdrettsnæringen skaper store verdier. Senterpartiet mener fiskeressursene tilhører det norske folk. Ressursene må forvaltes på en måte som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og merknadene til de ulike kapitlene og postene i denne innstillingen.

Senterpartiet styrker for øvrig fiskeriene gjennom sin skatte- og avgiftspolitikk. Senterpartiet går for eksempel imot å innføre full CO2-avgift for fiskeri. I stedet vil Senterpartiet ha en målrettet ordning for å sikre fornying av sjarkflåten. Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet har vært tydelige på at vi avviser enhver form for statlig ekstraskatt på både oppdrett og fiskeri.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Fiskeri er ett av svarene på hva Norge skal leve av i fremtiden. Riktig forvaltet kan fiskeri og havbruk være fornybare næringer som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i overskuelig fremtid. Derfor må vi sørge for at ressursene forvaltes bærekraftig og kommer fellesskapet og lokalsamfunnene til gode. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å grunnlovfeste disse prinsippene, som et viktig grep for å sikre at fiskeri kan bli en næring som kan komme alle til gode i generasjonene etter oss.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til kommunale fiskerihavnprosjekt. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre hender og flyttes sørover. Taket for fiskekvoter er hevet, og den forrige fiskeriministeren forsøkte å avvikle pliktsystemet på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og mener regjeringens forslag i denne meldingen forsterker tendensen med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og utviser en markedsbasert tankegang som strider imot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Fiskerinæringens motstand mot meldingen bærer bud om regjeringens manglende forståelse for næringens behov og potensial.

Dette medlem vil beholde hele føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte, landindustri og arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall blir behandlet som en ressurs. Dette medlem viser til NOU 2019:19 Skattlegging av havbruksvirksomhet, og mener det er på høy tid å styrke beskatningen av den svært lønnsomme havbruksnæringen som kommer fellesskapet og de gjeldende lokalsamfunnene til gode.

3.3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

417 500

417 500 (0)

417 500 (0)

416 300 (-1 200)

422 500 (+5 000)

919

Diverse fiskeriformål

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

0

2 500 (+2 500)

0 (0)

0 (0)

2 500 (+2 500)

71

Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere (ny)

0

0 (0)

0 (0)

2 500 (+2 500)

0 (0)

71

Velferdsstasjoner

0

0 (0)

2 500 (+2 500)

0 (0)

0 (0)

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

2 100 (+2 100)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000

255 000 (0)

255 000 (0)

0 (-255 000)

255 000 (0)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

3 000

17 000 (+14 000)

50 500 (+47 500)

23 000 (+20 000)

36 800 (+33 800)

Sum utgifter

790 900

807 400 (+16 500)

840 900 (+50 000)

557 200 (-233 700)

834 300 (+43 400)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

30 250

30 250 (0)

30 250 (0)

30 250 (0)

30 250 (0)

Sum netto

760 650

777 150 (+16 500)

810 650 (+50 000)

526 950 (-233 700)

804 050 (+43 400)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) 27. november 2019. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at klimautslippene skal ned uten at folk skal måtte frykte for jobbene sine. Når utslipp skal ned, er det viktig med god dialog med næringen. Disse medlemmer foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen inngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå en forpliktende avtale med havbruksnæringen om minimum 40 pst. reduksjon i klimagassutslippene fra næringen innen 2030.»

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, akvakulturforvaltning og marin arealforvaltning.

Post 1 Driftsutgifter

Styrking av den nasjonale havressursforvaltningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til finansiering over statsbudsjettets kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåking.

Flertallet viser til inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, kap. 5574, post 74, som ble innført fra 2014 som følge av omlegging (avvikling) av ordningen med kvoter til forskningsformål:

«Avgiften til fiskeriforskning og overvåking skal først og fremst bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene, men kan også etter en konkret vurdering nyttes til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere havressurslovens formål», jf. Prop. 1S (2013-2014) FKD, side 74.

Flertallet viser videre til at det årlig er større inntekter enn reelle kostnader, og at det per medio oktober 2019 er en merinntekt på ca. 5 mill. kroner fra fiskeriforskningsavgiften, som man kan omdisponeres til valgte satsinger.

Flertallet påpeker at norsk fiskeriforskning og forvaltning anses som «verdensledende» for de store vandrende fiskebestandene, eksempelvis for bestandene i Barentshavet (torsk/skrei, hyse og lodde) og i Norskehavet (norsk vårgytende sild og makrell). Men for lokale kystnære bestander er det til dels mangelfullt kunnskapsgrunnlag og «hull» i forvaltningen. Eksempelvis er bestandene av kysttorsk og kystnær uer i veldig dårlig forfatning.

Flertallet viser til at det er etablert fjordlinjer langs kysten fra grensen mot Russland til Stad, hvor det er innført en rekke reguleringstiltak innenfor disse linjene. Flertallet mener det er viktig å ha en kunnskapsinnhenting for å utrede og foreslå lokale reguleringstiltak (eksempelvis justering av fjordlinjer og tiltak innenfor disse), når dette vurderes nødvendig for å gjenoppbygge eller opprettholde lokale bestander på et nivå som sikrer at bestandens reproduksjons- og høstingspotensial utnyttes optimalt.

Flertallet mener derfor en satsing på styrket kunnskapsgrunnlag og økt regional medvirkning i ressursforvaltningen for kystnære bestander er viktig og vil komme fiskerinæringen til gode, samt gi økt lønnsomhet gjennom mer bærekraftig høsting og bedre utnyttelse av lokale marine bestander. En slik satsing på dette området vil også bidra til økt legitimitet i næringen og således også styrke nasjonal fiskeriforvaltning og bidra til å realisere havressurslovens formål, ved at Fiskeridirektoratet tilføres nye ressurser og involveres i forvaltningen av kystnære lokale bestander av kommersiell betydning i de forskjellige regionene. En slik satsing må ha nærhet til aktuelle kystnære ressurser og fiskeriaktivitet.

Flertallet påpeker at dette gjør det mulig med en aktiv rolle i en situasjon med et sterkt fremvoksende og uregulert turistfiske – som i all hovedsak utgjør et beskatningstrykk på lokale bestander som kveite, uer, steinbit og ikke minst kysttorsk. Et uregulert turistfiske har trolig medvirket til lokal overbeskatning av «attraktive» fiskeslag og etter manges mening blitt et ressurssløseri, en utvikling aktører både i fiskeri- og reiselivsnæringen i nord er svært bekymret for.

Flertallet ber regjeringen se på muligheten til å etablere et pilotprosjekt ved å benytte fiskeriforskningsmidler til en regional styrking av havressursforvaltningen.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet over en lang periode har arbeidet med å utvikle et kvoteregister som gir presis oversikt over kvoter tilhørende hvert enkelt fartøy. Dette verktøyet vil ha stor betydning for effektiv kvotekontroll både hos direktoratet og hos salgslagene. Et effektivt kvoteregister vil også gjøre det mulig å etablere en friere tilpasning for hvert enkelt fartøy hvor restkvote eller overfiske av egen kvote kan gjøres opp individuelt i påfølgende år. Komiteen vil følge dette arbeidet tett, og ser frem til en snarlig ferdigstillelse av registeret.

Komiteen viser til en eventuell etablering av nytt bygg for Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet i Bergen. Havforskningsinstituttet har i dag et samarbeid med Bergen Akvarium. Komiteen er kjent med at det arbeides med en ny lokalisering av akvariet.

Komiteen viser til at det er behov for økt kunnskap om kystøkosystemene og sammenhengene mellom hav- og kystøkosystemene. Dette vil bidra til bedre rådgiving innenfor fiskeri og havbruk.

Komiteen støtter at regjeringen foreslår å sette av 10 mill. kroner til å styrke dette arbeidet ved å bygge opp ny overvåkingsinfrastruktur som skal samle inn data som blant annet kan gi informasjon om algeoppblomstring.

Komiteen vil påpeke at det er viktig at man også ser på muligheten for at andre enn det offentlige selv kan stå for leveranser og eventuelt drift av et nytt overvåkingssystem. Det er imidlertid viktig at det så raskt som mulig kommer på plass et slikt system for å kunne stå bedre rustet mot en fremtidig oppblomstring av giftalger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der posten er foreslått redusert med 4,2 mill. kroner. Det utgjør en reduksjon av posten med 1 pst.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i turistfisket og manglende kontroll med at regelverket etterleves. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett der det er foreslått satt av 3 mill. kroner til økt kontroll med turistfisket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Komiteen viser til at bevilgningen skal fordeles som erstatninger, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning.

Post 71 (Ny) Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår at det ikke bevilges penger til delfinansiering av velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon for budsjettåret 2020. Flertallet registrerer at utviklingen i flåten går mot mer velutstyrte fartøyer med bekvemmeligheter om bord, men at det særlig for mannskap på små og eldre fartøyer fortsatt er viktig å kunne benytte tilbudet ved velferdsstasjonene. Velferdsstasjonene har også en viktig funksjon som sosiale møteplasser. På denne bakgrunn foreslår flertallet at det bevilges 2,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å videreføre støtten til velferdsstasjoner for fiskere. Disse medlemmer viser til partienes alternative statsbudsjetter der posten er foreslått opprettholdt med 2,5 mill. kroner.

Post 72 (Ny) Sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å oppheve den reduserte satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter for fiske og fangst i nære farvann, og samtidig innføre en midlertidig kompensasjonsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at det i forbindelse med innføring av økt CO2-avgift for fiskeflåten innføres kompenserende tiltak. Disse medlemmer merker seg at nærmere retningslinjer for kompensasjonsordningen er under utarbeidelse, og ser det som viktig at regjeringen holder fast ved forutsetningene for at næringen har gått i dialog om innretningen av kompensasjonsordningen, herunder sikrer forutsigbarhet for ordningen over tid. Disse medlemmer er kjent med at en utfasing av ordningen vil kunne få store konsekvenser for særlig kystflåtens driftsmønster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fiskerinæringen for å avklare nærmere retningslinjer for kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeriene, og sikre at innretningen på ordningen gir forutsigbarhet og ikke bryter med forutsetningene som ble lagt til grunn. Ordningen må ikke være til hinder for at fisken føres i land langs kysten for bearbeiding.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å beholde lav sats på CO2-avgiften for fiskeri. Det vil således ikke være behov for en kompensasjonsordning. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen bare legger opp til en midlertidig kompensasjonsordning. Det er store deler av fiskeflåten der det ikke er økonomi til å gjøre tiltak for å unngå økte kostnader. Disse medlemmer mener også at avgiften kan ramme andre fiskeripolitiske mål som jevn landing av fisk gjennom året og fiske på de mindre økonomisk lønnsomme arter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en støtteordning på 60 mill. kroner for å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp fra sjarkflåten.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å kutte tilskudd til velferdsstasjoner samt det såkalte føringstilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen foreslår å overføre finansieringen av føringstilskuddet til fiskesalgslagene gjennom bruk av inndratte midler. Flertallet mener at innføring av en ny ordning bør skje over tid. På denne bakgrunn foreslår flertallet at det bevilges 14 mill. kroner til formålet over statsbudsjettet, og at det resterende beløpet finansieres gjennom fiskesalgslagenes konto for inndratte midler, slik at det til sammen stilles det samme beløpet til rådighet til formålet i 2020 som man har for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen først foreslo å fjerne hele føringstilskuddet, noe som ville rammet kysten hardt. Forslaget er naturlig nok blitt møtt med store protester, og det ble varslet at en rekke fiskemottak langs kysten sto i fare for å måtte legge ned. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene nå ser ut til å ha moderert seg til å foreslå kutt på bare deler av føringstilskuddet. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har ført en rotete prosess som har skapt stor usikkerhet langs kysten. Disse medlemmer vil beholde hele føringstilskuddet, og forventer at regjeringspartiene i framtiden skaper ro rundt denne viktige ordningen.

Disse medlemmer vil legge til rette for mer norsk bearbeiding av fisk for å øke verdiskapingen og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens store kutt i bevilgingen som bl.a. finansierer selfangst og føringstilskuddet. Disse medlemmer vil styrke føringstilskuddet, som bl.a. sikrer at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak langs hele kysten.

Disse medlemmer vil ha en økt satsing på fiskeindustrien med et løft for forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrien å bearbeide mer fisk langs kysten av Norge og mindre attraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling. Dette vil øke verdiskapingen og gi flere viktige arbeidsplasser langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker også å styrke bevilgningene til selfangst, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 47,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag på post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er dramatisk å foreslå å kutte ut støtten til føringstilskudd selv om dette gjøres over tid. Disse medlemmer ønsker også et høyere nivå på støtten til selfangst. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett der posten er foreslått økt med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at føringstilskuddet er helt nødvendig for å opprettholde den desentraliserte mottaksstrukturen langs kysten og en variert fiskeflåte. Dette medlem mener regjeringens forslag om å redusere føringstilskuddet er et forslag som vil ramme fiskerinæringen og kystsamfunnene hardt, og at forslaget om at føring heller skal finansieres av inndratte midler ville gått på bekostning av øvrige, nødvendige oppgaver.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 33,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, hvorav 23,8 mill. kroner går til å reversere regjeringens foreslåtte kutt i føringstilskuddet. De resterende 10 mill. kroner av dette beløpet skal gå til å etablere et verdiskapingsprogram for fiskeriene. Formålet med programmet er å bidra til utvikling av flere kvalitetsprodukter, økt verdiskaping og mer bearbeiding av fisk på land i Norge.

Forrige kapittel
Neste kapittel