Sammenligning
av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4
(Sammenligning av primære budsjettalternativ
fra de ulike partiene slik de lå til grunn i finansinnstillingen
under rammeområde 4)
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1 og 2
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
Utgifter
(i tusen kroner)
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
2 334 217
|
2 334 217(0)
|
2 334 217(0)
|
2 240 817(-93 400)
|
2 334 217(0)
|
103
|
|
Regjeringens representasjon
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
47 428
|
47 428(0)
|
47 428(0)
|
32 428(-15 000)
|
47 428(0)
|
115
|
|
Næringsfremme,
kultur og informasjon
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Kultur-
og informasjonsformål
|
27 860
|
27 860(0)
|
57 860(+30 000)
|
37 860(+10 000)
|
37 860(+10 000)
|
116
|
|
Internasjonale
organisasjoner
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Pliktige
bidrag
|
1 497 132
|
1 497 132(0)
|
1 497 132(0)
|
1 447 132(-50 000)
|
1 497 132(0)
|
117
|
|
EØS-finansieringsordningene
|
|
|
|
|
|
|
77
|
EØS-finansieringsordningen
2014–2021
|
2 526 000
|
2 526 000(0)
|
2 506 000(-20 000)
|
1 263 000(-1 263 000)
|
2 526 000(0)
|
|
78
|
Den
norske finansieringsordningen 2014–2021
|
1 931 000
|
1 931 000(0)
|
1 916 000(-15 000)
|
965 500(-965 500)
|
1 931 000(0)
|
118
|
|
Utenrikspolitiske
satsinger
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Nordområdetiltak,
samarbeid med Russland og atomsikkerhet
|
259 734
|
259 734(0)
|
269 734(+10 000)
|
259 734(0)
|
299 734(+40 000)
|
|
72
|
Nedrustning,
ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.
|
28 428
|
29 928(+1 500)
|
33 428(+5 000)
|
28 428(0)
|
28 428(0)
|
|
74
|
Forskning,
dialog og menneskerettigheter mv.
|
53 355
|
53 455(+100)
|
53 455(+100)
|
53 355(0)
|
53 355(0)
|
140
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 640 558
|
1 640 558(0)
|
1 640 558(0)
|
1 568 558(-72 000)
|
1 640 558(0)
|
141
|
|
Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad)
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
284 425
|
284 425(0)
|
284 425(0)
|
278 925(-5 500)
|
284 425(0)
|
144
|
|
Norsk senter for
utvekslingssamarbeid (Norec)
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
54 464
|
54 464(0)
|
54 464(0)
|
51 964(-2 500)
|
54 464(0)
|
150
|
|
Humanitær bistand
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Nødhjelp
og humanitær bistand
|
4 831 700
|
4 831 700(0)
|
4 831 700(0)
|
4 831 700(0)
|
4 931 700(+100 000)
|
|
71
|
Verdens
matvareprogram (WFP)
|
300 000
|
300 000(0)
|
300 000(0)
|
350 000(+50 000)
|
300 000(0)
|
|
72
|
FNs
høykommissær for flyktninger (UNHCR)
|
380 000
|
380 000(0)
|
455 000(+75 000)
|
620 000(+240 000)
|
380 000(0)
|
151
|
|
Fred, sikkerhet
og globalt samarbeid
|
|
|
|
|
|
|
71
|
Globale
sikkerhetsspørsmål og nedrustning
|
287 700
|
287 700(0)
|
287 700(0)
|
287 700(0)
|
367 700(+80 000)
|
|
72
|
Stabilisering
av land i krise og konflikt
|
835 390
|
835 390(0)
|
835 390(0)
|
835 390(0)
|
548 390(-287 000)
|
159
|
|
Regionbevilgninger
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Midtøsten
og Nord-Afrika
|
682 807
|
682 807(0)
|
582 807(-100 000)
|
682 807(0)
|
732 807(+50 000)
|
|
71
|
Europa
og Sentral-Asia
|
809 774
|
809 774(0)
|
659 774(-150 000)
|
659 774(-150 000)
|
675 774(-134 000)
|
|
75
|
Afrika
|
1 090 584
|
1 090 584(0)
|
840 584(-250 000)
|
940 584(-150 000)
|
1 090 584(0)
|
|
76
|
Asia
|
80 328
|
80 328(0)
|
55 328(-25 000)
|
60 328(-20 000)
|
80 328(0)
|
160
|
|
Helse
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Helse
|
3 410 686
|
3 410 686(0)
|
3 410 686(0)
|
3 420 686(+10 000)
|
3 260 686(-150 000)
|
161
|
|
Utdanning, forskning
og faglig samarbeid
|
|
|
|
|
|
|
72
|
Kunnskapsbanken
og faglig samarbeid
|
888 714
|
888 714(0)
|
963 714(+75 000)
|
888 714(0)
|
893 714(+5 000)
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Næringsutvikling
og handel
|
461 200
|
461 200(0)
|
461 200(0)
|
461 200(0)
|
325 200(-136 000)
|
|
71
|
Matsikkerhet,
fisk og landbruk
|
1 191 966
|
1 191 966(0)
|
1 191 966(0)
|
1 191 966(0)
|
1 291 966(+100 000)
|
|
72
|
Fornybar
energi
|
867 000
|
867 000(0)
|
967 000(+100 000)
|
867 000(0)
|
1 437 000(+570 000)
|
|
75
|
Norfund
– tapsavsetting
|
480 000
|
480 000(0)
|
480 000(0)
|
480 000(0)
|
375 000(-105 000)
|
163
|
|
Klima, miljø og
hav
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Miljø
og klima
|
1 392 542
|
1 392 542(0)
|
1 392 542(0)
|
1 392 542(0)
|
1 542 542(+150 000)
|
164
|
|
Likestilling
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Likestilling
|
324 019
|
324 019(0)
|
399 019(+75 000)
|
324 019(0)
|
494 019(+170 000)
|
|
71
|
FNs
organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)
|
100 000
|
100 000(0)
|
100 000(0)
|
100 000(0)
|
125 000(+25 000)
|
|
72
|
FNs
befolkningsfond (UNFPA)
|
530 000
|
530 000(0)
|
605 000(+75 000)
|
530 000(0)
|
560 000(+30 000)
|
|
73
|
Sårbare
grupper
|
466 000
|
466 000(0)
|
466 000(0)
|
466 000(0)
|
0(-466 000)
|
170
|
|
Sivilt samfunn
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Sivilt
samfunn
|
2 028 471
|
2 028 471(0)
|
2 053 471(+25 000)
|
2 128 471(+100 000)
|
2 453 471(+425 000)
|
172
|
|
Multilaterale
finansinstitusjoner og gjeldslette
|
|
|
|
|
|
|
70
|
Verdensbanken
|
1 086 000
|
1 086 000(0)
|
1 086 000(0)
|
1 086 000(0)
|
916 000(-170 000)
|
|
71
|
Regionale
banker og fond
|
869 000
|
869 000(0)
|
869 000(0)
|
869 000(0)
|
687 000(-182 000)
|
|
72
|
Strategisk
samarbeid
|
139 000
|
139 000(0)
|
139 000(0)
|
139 000(0)
|
9 000(-130 000)
|
|
73
|
Gjeldslette
|
326 500
|
326 500(0)
|
326 500(0)
|
326 500(0)
|
331 500(+5 000)
|
179
|
|
Flyktningtiltak
i Norge
|
|
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
718 575
|
718 575(0)
|
718 575(0)
|
718 575(0)
|
744 215(+25 640)
|
480
|
|
Svalbardbudsjettet
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Tilskudd
|
375 808
|
385 808(+10 000)
|
385 808(+10 000)
|
375 808(0)
|
405 808(+30 000)
|
|
|
Sum utgifter
|
43 720 591
|
43 732 191(+11 600)
|
43 640 691(-79 900)
|
41 343 691(-2 376 900)
|
43 776 231(+55 640)
|
Inntekter(i tusen
kroner)
|
|
|
Sum inntekter
|
278 556
|
278 556(0)
|
278 556(0)
|
278 556(0)
|
278 556(0)
|
|
|
Sum netto
|
43 442 035
|
43 453 635(+11 600)
|
43 362 135(-79 900)
|
41 065 135(-2 376 900)
|
43 497 675(+55 640)
|
Komiteen viser til at Norge
er et av verdens mest velstående land. Vi har både et ansvar for
– og egeninteresse i – å delta i bekjempingen av fattigdom globalt. Miljø-
og klimaødeleggelser er en felles utfordring for menneskeheten og
krever både større oppmerksomhet og kraftigere innsats, også i utenriks-
og utviklingspolitikken. Norske myndigheter må føre en samstemt
politikk for å bidra best mulig til å nå de globale bærekraftsmålene.
Komiteen viser til at demokratier
er under press i mange land. Det er derfor av høyeste viktighet
at Norge sterkere prioriterer og raskt intensiverer sitt engasjement
innenfor demokratistøtte ved bl.a. å styrke norsk kompetanse og
kapasitet på demokratiassistanse. Innretningen, prioriteringene
og mekanismene for dette feltet må gjennomgås, og på sikt må Norge
definere og utvikle en egen politikk for demokratiassistanse.
Komiteen viser videre til
at det er viktig at Norge stiller tydelige krav til land som mottar
norsk bistand, om fremgang innenfor demokrati, sivilsamfunn, antikorrupsjon,
liberale rettsstatsverdier, tros-, livssyns- og ytringsfrihet og
likestilling. Norsk bistand skal være ubunden, effektiv og resultatorientert.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget
på tydelige prioriteringer, være forankret i liberale verdier og
ha som formål å oppfylle bærekraftsmålene og sikre sentrale nasjonale
interesser. I sikkerhetspolitikken er det viktig å vise solidaritet
og sørge for ivaretagelse av våre forpliktelser overfor våre allierte.
En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid
sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.
Flertallet mener at Norge
skal være en konstruktiv part i FN, NATO og andre internasjonale
organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt
medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler
med EU. Norge skal vise solidaritet og prioritere samarbeidet med
våre allierte i NATO og våre europeiske partnere. Flertallet understreker betydningen
for Norges del av å opprettholde disse forholdene, ikke minst gitt
at det sikkerhetspolitiske bildet er komplekst og mindre oversiktlig
enn på lang tid.
Flertallet mener at Norge,
i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å
gjøre utviklingspolitikken målrettet for slik å sørge for at den
gir varige resultater. Det overordnede målet for bistanden er fattigdomsreduksjon.
Det inkluderer oppfylling av FNs bærekraftsmål. Flertallet mener disse målene
kun kan oppnås dersom også mottagerlandene på sikt blir selvhjulpne.
Flertallet viser til at bistandsrammen
i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet er foreslått økt med
1,362 mrd. kroner til 35,9 mrd. kroner. Samlet bistandsbevilgning
vil også i 2020 tilsvare om lag 1 pst. av BNI. I tillegg økes bevilgningene
under EØS-finansieringsordningene med 1,7 mrd. kroner til samlet
3,4 mrd. kroner for 2019.
Flertallet viser til at utviklingsarbeidet
er konsentrert om fem prioriteringer: utdanning; helse; klima, miljø
og hav; næringsutvikling, landbruk og fornybar energi; og humanitær
bistand. Flertallet støtter
innsatsen omkring disse hovedprioriteringene.
Flertallet viser til at utviklingspolitikk
handler om mer enn bistandsoverføringer. Fattige og sårbare lands
utviklingsmuligheter handler også om internasjonal handels- og investeringspolitikk,
gjeldspolitikk, klima- og miljøpolitikk, rettighetsarbeid, styresett
og freds- og forsoningstiltak. Bistandsmidler brukes til å fremme
et bredt spekter av virkemidler for å fremme utvikling. Flertallet viser
til at regjeringen også engasjerer seg i kapasitets- og kompetansebygging,
og for at utviklingsland mobiliserer egne ressurser til egen utvikling.
Flertallet er positive til
at budsjettforslaget legger opp til at Norge skal ta et økt ansvar
for stabilitet og utvikling i Norges og Europas nærområder. Dette
innebærer en økning i innsatsen for sårbare stater, globale sikkerhetsspørsmål
og demokratisk og økonomisk utvikling i Europa og Sentral-Asia.
Innsatsen for globale sikkerhetstiltak er også økt, for å bekjempe
internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og trusler i det
digitale rom.
Flertallet er også positive
til at budsjettforslaget legger opp til en styrket innsats for menneskerettigheter.
Disse rettighetene er under økende press flere steder i verden. Flertallet viser
til at den økte innsatsen kommer både gjennom økt finansiell støtte
og ny intern styringsstruktur for utenrikstjenestens arbeid for
menneskerettigheter og likestilling.
Flertallet viser til at miljøtilstanden
i havet er forverret. Flertallet viser
til at regjeringen trapper opp innsatsen for bærekraftig bruk av
havet kraftig. Flertallet mener
Norge spiller en ledende rolle i internasjonale havspørsmål og at
dette arbeidet må fortsette.
Flertallet viser til utviklingsministerens
redegjørelse om utviklingspolitiske prioriteringer holdt for Stortinget
23. mai 2019, som understreker følgende:
«2030-agendaen
definerer utvikling som et nasjonalt ansvar. Ansvaret for å eie
og lede utviklingen plasseres klart hos nasjonale myndigheter. Uten
fungerende stater og institusjoner i utviklingslandene vil det heller ikke
være mulig å nå målene. Skal vi få slutt på all ekstrem fattigdom,
bekjempe sult og sørge for helse og utdanning for alle, er hovedgrepet
å bidra til at landenes egne myndigheter kan greie å ta dette ansvaret
selv. Dette er et hovedmål for norsk utviklingspolitikk.»
Flertallet viser til FNs
bærekraftsmål 16, som understreker fred, rettferdighet og sterke
institusjoner som fundamentalt viktig for bærekraftig utvikling.
Mange vil også hevde at institusjoner som er sterke i sine respektive
roller og utøvelse av ansvar, er en forutsetning for å oppnå mange
av de andre bærekraftsmålene.
Flertallet viser til at sterke,
demokratiske nasjonale institusjoner og prosesser er grunnleggende
for at landenes egne myndigheter kan ta dette nasjonale ansvaret
på en best mulig måte. I en rekke land er nettopp styrkingen av
de demokratiske institusjonene en utfordring, men også et område
hvor assistanse etterspørres fra nasjonale aktører og myndigheter.
Her har Norge en helt unik mulighet til å respondere på disse henvendelsene,
ikke minst på grunn av vår internasjonale anerkjennelse som en aktør
innenfor fred og utvikling, vårt ikke-partiske ståsted og vår lange
demokratiske tradisjon og erfaring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet legger til grunn at Norges utenrikspolitikk
skal ivareta norske interesser og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk
forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, internasjonal
solidaritet og samarbeid, demokrati, menneskerettigheter, likestilling
og bærekraftig utvikling. Våre mål for vårt eget samfunn kan best
realiseres om vi bidrar til å sikre internasjonale normer og kjøreregler.
Disse medlemmer mener målet
for norsk utviklingspolitikk må være å utjevne ulikhet gjennom å bygge
ned urettferdige strukturer. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom
bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling
innenfor rammen av stabile stater.
Disse medlemmer legger til
grunn at klimaendringene utgjør en global trussel og må møtes med kraftfulle
tiltak. Samtidig trenger utviklingsland tilgang på energi for å
komme seg ut av fattigdom. Satsing på fornybar energi har altså
både positiv klima- og utviklingseffekt; fornybar energi er dessuten
et felt hvor Norge og norsk kompetanse er verdensledende. De siste årene
har høyreregjeringen dessverre kuttet milliardbeløp i bevilgningene
til fornybar energi på utviklingsbudsjettet. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor denne viktige klimasatsingen styrkes
med 200 mill. kroner.
Disse medlemmer vil framheve
at selv om likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land,
skyller det nå en konservativ bølge over verden med mål om å innskrenke
kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Høyreregjeringen har
dessverre sørget for at Norge føyes til blant landene hvor kvinners
rettigheter svekkes, med sitt forslag om en relativt liten, men
likevel symboltung innskrenking av abortloven. Mens USA tidligere
har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter,
har Trump-administrasjonen gjennomført stadig mer vidtgående kutt
i støtten til dette arbeidet. Bare i Mosambik har 380 000 mennesker
mistet tilgang til prevensjonsmidler. Når USA reduserer sin innsats, må
vi trappe opp vår. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett,
der bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse styrkes med
150 mill. kroner.
Skal økonomisk
vekst bidra til å bekjempe urettferdighet og fattigdom, må det skapes
gode jobber, og veksten må komme det brede lag av befolkningen til
gode. Gjennom statsbygging må offentlig sektor i utviklingslandene
settes i stand til selv å levere blant annet helse- og utdanningstjenester.
Skal et land ha mål om å klare seg selv, er et fungerende og rettferdig
skattesystem med en bred skattebase uunnværlig. Disse medlemmer vil styrke
utviklingslands kapasitet til å innhente skatteinntekter til fellesskapet
og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor denne satsingen
på skatt for utvikling-programmet økes med 75 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
Stortingets anmodningsvedtak 370 (2016–2017):
«Stortinget ber
regjeringen avsette 1 prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand
i de årlige budsjetter».
Disse medlemmer konstaterer
at det foreslåtte bistandsbudsjettet mangler 197 mill. kroner for
å utgjøre 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2020. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og foretar nødvendige
justeringer i bistandsbudsjettet i framleggingen av revidert nasjonalbudsjett
våren 2020.
Disse medlemmer viser til
at det er nabolandene i konfliktregioner som mottar det største
antallet flyktninger, og det er hos nabolandene behovet for hjelp
er størst. Samtidig er det en ekstrem skjevfordeling i ressursbruken
for verdens flyktninger. Utregninger har vist at for hver krone
europeiske land i dag bruker på hjelp til flyktninger i nærområdene,
bruker de samme landene 135 kroner på asylsøkere som kommer til
Europa. Disse
medlemmer vil derfor etablere en solidaritetspott på utviklingsbudsjettet
for å bedre forholdene for verdens flyktninger og gi fattige land
som mottar mange flyktninger, mulighet til å ivareta flyktningenes
langsiktige behov.
En egen solidaritetspott
for mennesker på flukt representerer et nytt virkemiddel i norsk
utviklingspolitikk i bred forstand – en bro for å lukke gapet mellom humanitær
nødhjelp og den mer langsiktige utviklingsbistanden, ikke ulikt
bistandskategorien tidligere kjent som overgangsbistand.
Disse medlemmer viser også
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor finansieringen av
FNs flyktningekommissær økes med 75 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og finanskomiteens Innst.
5 S (2019–2020) blant annet om statsbudsjettets 90-poster, hvor
Arbeiderpartiet foreslår å omdisponere utviklingsbudsjettet og øke
posten 162.95 med 100 mill. kroner til Norfunds investeringer i
fornybar energi i Afrika sør for Sahara.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet legg til grunn ein utanrikspolitikk som
styrkjer folkestyret, sikrar rettferdig fordeling, byggjer opp under
menneskerettane og medverkar til ansvarleg forvalting og fordeling
av naturressursane. For å oppnå desse måla må Noreg vere ein aktiv
pådrivar for multilateralt samarbeid, ikkje minst eit styrkt FN
som kan gjere kraftfulle tiltak i ei verd med veksande motsetnader
og uro.
Denne medlemen understrekar
at Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den
må Noreg medverke til at alle menneske får dekt sine grunnleggjande
behov. Samstundes må me leggje til rette for berekraftig økonomisk
utvikling og legge til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar,
både nasjonalt og globalt.
Denne medlemen viser til
at Senterpartiet ynskjer å byggje opp under FN som eit internasjonalt
samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar der ein kan
løyse globale utfordringar i fellesskap. FN sine berekraftsmål peiker
i rett lei. Medan mål éin seier at ein skal utrydde fattigdom i
verda, gjer mål to det klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik,
betre ernæring og fremje berekraftig landbruk. Verdas matvareprogram
(WFP) er verdas største humanitære organisasjon og særs viktig for
å nå FNs berekraftsmål ein og to. Verdas matvareprogram driv både
naudhjelp og langsiktig utviklingsarbeid. Til dømes gjennom «mat for
arbeid»-program bidreg organisasjonen til å hyre lokal arbeidskraft
og hjelpe lokalsamfunn i ei rekkje utviklingsland med å auke sin
matproduksjon.
Denne medlemen peiker på
at dei siste åra har det vore eit svært høgt tal for flyktningar
i verda. FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) har eit stort behov
for vekst i sitt budsjett, men inntektene til høgkommissæren har
ikkje vorte auka tilsvarande. Syria og nærområda til landet er eit
døme. I dette området hadde UNHCR i fjor eit behov på 1,95 mrd.
dollar. Av dette mangla UNHCR heile 1,74 mrd. dollar.
Denne medlemen viser til
Senterpartiet sitt alternative budsjett, der løyvingane til FN sin
høgkommissær for flyktningar er auka med 240 mill. kroner ut over
regjeringa sitt føreslåtte budsjett.
Denne medlemen meiner at
klimaendringane er den største globale utfordringa i dag. Dersom
ikkje verdas statar saman finn verksame løysingar, vil klimaendringane
kunne føre til enda større mangel på vatn og mat, større migrasjonsstraumar
og med det aukande uro. Trass i berekraftsmål to har talet på menneske
som svelt, auka mykje dei seinare åra, i Afrika så mykje som 46
pst. sidan 2012. Og det skjer trass i at om lag 40 pst. av unytta
fertil jord ligg i Afrika.
Denne medlemen viser til
at Senterpartiet ynskjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å
sikre fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrkt satsing på
landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt
bistandsbudsjett. Verdsbanken har presisert at investeringar som
tener småbønder i landbruket, gjev minst dobbelt så stor effekt
som annan bistand med tanke på å få landa ut av fattigdom. Tidlegare såg
ein landbruket som ei årsak til fattigdom. No ser ein at landbruk
og småbønder er ein viktig del av løysinga for å eliminere svolt
og fattigdom. Arbeidet med å sikre folk trygg tilgang til mat og
vatn er minst like viktig i dag som det har vore tidlegare. At statar
evnar å produsere mat til eiga befolkning er ein av føresetnadene
for stabilitet. Noreg sin utviklingspolitikk må ha hjelp til sjølvhjelp
i fokus.
Denne medlemen peiker på
at Noreg har høg kompetanse innan landbruk. Eit landbruk som gir
auka produktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda og naturressursane,
er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av svolt og fattigdom.
Ikkje minst har Noreg lang erfaring med å byggje rådgjevingsorgan
og tilgang til marknader gjennom organisering av landbruket i samvirke,
noko som også kan gje bønder i utviklingsland sterkare styring over
eiga næringsutvikling. Å byggje lokale og regionale marknader er
ein viktig del av jobben med å sikre berekraftige matsystem.
Denne medlemen viser til
at Senterpartiet ynskjer å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som
vert styrte gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av
makt. Folkestyre og oppbygging av solide statlege strukturar med
skatteinnkrevjing er ein føresetnad for at utviklingsland etter
kvart skal nå målsetjinga om å handtere eiga utvikling utan vedvarande hjelp
utanfrå. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart
land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd,
har hatt utspringet sitt i arbeid i sivile organisasjonar. Denne medlemen vil difor
prioritere støtta til sivilt samfunn, og viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett, der denne satsinga vert auka med 100
mill. kroner ut over regjeringa sitt føreslåtte budsjett.
Denne medlemen peiker på
at Noreg sine utestasjonar gjennom midlar frå UD har gitt mange
norske kunstnarar høve til å marknadsføre seg i utlandet, og kulturjournalistar
m.fl. har hatt høve til å kome til Noreg for å oppleve og gjere
norsk musikk, dans, film og litteratur kjent for sitt publikum verda
rundt. Denne medlemen meiner
at dette er eit viktig arbeid for kulturnasjonen Noreg, og er usamd
i regjeringa sine kuttforslag på dette området. Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett og føreslår å vidareføre støtta til kulturfremjing
og auke posten med 10 mill. kroner.
Denne medlemen viser til
at regjeringa føreslår ei løyving på nær 4,5 mrd. kroner i EØS-midlar.
Dette er ein auke frå inneverande år på nær 1,7 mrd. kroner, trass i
at regjeringa i inneverande år har redusert løyvingane svært mykje,
seinast i Prop. 17 S (2019–2020), der EØS-midlane vert føreslått
reduserte med 740 mill. kroner. Denne medlemen går imot auken
føreslått av regjeringa i Prop. 1 S (2019–2020), og føreslår i staden
å redusere løyvingane til EØS-midlar i 2020. Senterpartiet meiner
Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom
å gje løyvingar til EØS-midlar. Både europameldinga (Meld. St. 5
(2012–2013)), NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU,
og Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 (Dok. 3:15 (2012–2013)),
har stilt spørsmål ved om, og eventuelt i kor stor grad, EØS-midlane
faktisk bidreg til utjamning av levekår i Europa. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å trappe ned
løyvingane til EØS-midlar i 2020 med 50 pst.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener bistandsmilliardene må
brukes målrettet for å bekjempe den økende ulikheten i makt og rikdom,
bekjempe klimakrisen, styrke kvinners rettigheter og øke den humanitære
innsatsen for flyktninger.
Dette medlem mener regjeringens
budsjettforslag mangler en ambisiøs satsing på klimatiltak. Dette medlem er
spesielt kritisk til kuttet på fornybar energi. Selv om regjeringen,
etter budsjettet ble lagt fram, har varslet en ny garantiordning
for fornybar energi i utviklingsland, mener dette medlem det ikke er
riktig å finansiere det ved kutt i fornybar energi. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk
Venstreparti har foreslått samme bevilgning til fornybar energi
som i 2019, og i tillegg har foreslått 300 mill. kroner til en slik
garantiordning. Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti 870 mill. kroner
til klima- og miljøtiltak inkludert klimatilpasning og fornybar
energi ut over regjeringens budsjett.
Dette medlem viser til den
økende ulikheten i verden, og mener at det trengs en aktiv og progressiv
politikk for å bekjempe ulikhet. Dette medlem er glad for
at Norge nå møter sine forpliktelser om finansiering til «Skatt
for utvikling». Dette
medlem mener at et fritt organisasjonsliv er avgjørende for
å få til rettferdig fordeling. Sterke sivilsamfunn hever stemmen
på vegne av de som ikke har makt og penger, og gjør at også de fattige
og marginaliserte blir hørt. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke støtten til sivilt samfunn
med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjett, og i tillegg foreslår
å bevilge støtte til arbeid i FN som omhandler gjeld og arbeid for
en konvensjon mot skatteparadiser og kapitalflukt.
Dette medlem viser til den
svært utfordrende humanitære situasjonen i verden, med rekordmange mennesker
på flukt. I sitt alternative budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti
en økning i humanitærbistanden, spesielt til flyktningkrisen i Midtøsten
og rundt Middelhavet. Sosialistisk Venstreparti foreslår også en økning
til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten
(UNRWA) som følge av Trumps kutt i bistand til Palestina.
Dette medlem mener Norges
viktige rolle som leder og pådriver for nedrustning og arbeidet
med det humanitære initiativet på atomvåpen er neglisjert av regjeringen.
Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett å
trappe opp arbeidet for en atomvåpenfri verden, og å gjenopprette
støtten til fredsorganisasjonene.
Dette medlem viser til at
seksuelle og reproduktive rettigheter er under økende press i hele
verden. President Trumps såkalte munnkurvregel gjør at organisasjoner
som arbeider med abort, og seksuell og reproduktiv helse, må slutte
med det eller miste pengestøtte. Kvinneorganisasjoner er allerede
underfinansiert verden over. Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås
å øke kvinnebistanden både gjennom sivilt samfunn og FN, og å bevilge
midler til å markere tre viktige jubileer for arbeidet med kvinners
rettigheter i 2020.