4.1.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen siden 2015 har
gjennomført den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
gjennom kutt i budsjettrammene. Disse har variert i størrelse fra
0,5 til 0,8 prosent, og har gitt flate kutt i det statlige velferdstilbudet.
Regjeringen har tross gjentatte oppfordringer avvist å gjennomføre
noen vurdering av effektene.
Disse medlemmer har ingen
tro på at velferdsoppgaver som krever medmenneskelig oppfølging
og vurderinger, kan gjøres raskere med svakere bemanning.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen selv skriver i statsbudsjettet at ABE-reformen er
forventet å gi en årlig innsparing på 1,7 mrd. kroner. På seks år
tilsvarer det 10,2 mrd. kroner med redusert handlingsrom i offentlig
velferd uten dokumentert effekt på kvalitet og tilbud.
Det er ikke mulig
å kompensere for alle disse kuttene i ett alternativt budsjett,
men disse medlemmer har
i sitt alternative budsjettforslag gjennomgående hatt høyere bevilgninger
på de viktigste velferdsområdene som har mer enn dekket opp de flate
budsjettkuttene regjeringen har gjennomført.
Disse medlemmer mener effektivitet
sikres bedre gjennom langsiktige planer, tydelige prioriteringer,
god grunnbemanning, samt tid og tillit til de ansatte om å gjennomføre
oppgavene til det beste for folk som bruker tjenestene. Den såkalte
ABE-reformen har ikke disse
medlemmers støtte.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen har kuttet over 10 mrd.
kroner i form av høvelkutt i statlig sektor de siste årene, til
store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter seg
til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at
det er uholdbart å anta at økt produktivitet kan vedtas i form av
et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening snarere
å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.
Dette medlem viser til sitt
alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2020 foreslås
reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning,
slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og
miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av
områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i regjeringens budsjettdokumenter.
Den resterende differansen til totalsummen på 1,7 mrd. kroner er
ført som en økt bevilgning under tilfeldige utgifter.
Dette medlem viser til de
siste årenes økning i lederlønninger og den utstrakte konsulentbruken
i det statlige byråkratiet. Dette medlem er av den klare oppfatning
at det på disse nivåene kan være stort innsparingspotensial og viser
til forslag om å kutte i lederlønninger og konsulentbruk med 300
mill. kroner omtalt under samme kapittel.