Ny
organisering av Statens vegvesen
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
merker seg at Statens vegvesen står overfor store endringer på grunn
av avviklingen av sams vegadministrasjon, områdegjennomgangen av
etaten og reform av trafikant- og kjøretøyområdet. Flertallet viser til at Statens
vegvesen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet har vurdert ny
organisering, og at det er foreslått en funksjonsbasert modell med
divisjoner til erstatning for dagens regionmodell.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er opptatt
av at regjeringens retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og
tjenesteproduksjon legges til grunn for dette arbeidet, og at det
er viktig at Statens vegvesen også under ny organisering har en
sterk lokal forankring og er representert i hele landet, samtidig
som ny organisering skal bidra til en mer effektiv organisasjon
og utvikling av tjenestetilbudet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av
å omstille Statens vegvesen og Vegdirektoratet til effektive organisasjoner
som kan ivareta viktige oppgaver knyttet til drift, vedlikehold
og utbygging av vei samt trafikksikkerhet, og samtidig legge til
rette for en tjenesteproduksjon som tar i bruk moderne teknologi og
ivaretar innbyggerne og næringslivets behov på en god måte. Dette flertallet merker
seg at den foreslåtte divisjonsmodellen er forutsatt å være en desentral modell,
som ivaretar Statens vegvesens behov for god kompetanse i hele landet. Dette flertallet merker seg
videre at den nye organisasjonsmodellen flytter et betydelig antall
arbeidsplasser i Vegdirektoratet ut fra Oslo, og mener dette er
positivt for å bygge sterke kompetansemiljøer i hele landet. Samtidig
blir det videreført en regioninndeling for to av divisjonene, der
dagens regionkontorer opprettholdes og vil ha en viktig rolle innenfor
disse divisjonene. Dette
flertallet er opptatt av at det fortsatt bygges sterke kompetansemiljøer ved
regionkontorene, og at det bør vurderes om dagens regionkontorer
også bør tillegges nasjonale funksjoner innenfor enkelte områder.
Dette flertallet er fornøyd
med at regjeringen ønsker å styrke den utadrettede tjenesteproduksjonen og
ta i bruk ny teknologi for å skape et bedre tilbud til innbyggere
og næringsliv. Dette
flertallet merker seg samtidig at Statens vegvesen har foreslått
å redusere antall trafikkstasjoner. Dette flertallet mener Statens
vegvesen bør gjøre tilleggsutredninger for å synliggjøre hvordan
tilbudet til innbyggere og næringsliv kan forbedres ved bruk av
ny teknologi og ambulerende løsninger, og vurdere om noe av tjenesteproduksjonen
kan løses bedre ved et tettere samarbeid med andre offentlige instanser
og private aktører. En slik analyse vil gi et bedre grunnlag for
å vurdere hvor mange trafikkstasjoner som er nødvendig for å sikre
et godt tilbud i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
kritiske til mangel på faglige begrunnelser og økonomiske konsekvenser
som ligger til grunn for bestilling av utredningen av ny organisering
av Statens vegvesen.
Disse medlemmer er imot privatisering
av førerkortutstedelse og ønsker et likt tjenestetilbud i hele landet.
Disse medlemmer ser at det
er behov for organisasjonsmessige endringer i Statens vegvesen,
men sier nei til å rasere strukturen med geografisk spredte trafikkstasjoner
over hele landet, og å privatisere statlige oppgaver, som oppkjøring,
førerkorttjenester, registrering og kontroll av kjøretøy.
Disse medlemmer ønsker et
skarpere fokus på kontroll og arbeidslivskriminalitet i transportsektoren. En
slik reduksjon av Statens vegvesens trafikkstasjoner som nå er foreslått,
vil svekke kampen mot kriminalitet og sosial dumping, som igjen
vil svekke trafikksikkerheten langs norske veger.
Disse medlemmer mener regjeringens
politikk innebærer systematisk sentralisering og tapping av distriktene
for offentlige arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker ikke
en slik utvikling, og mener en omorganisering av Statens vegvesen
i stedet bør føre til et bedre tjenestetilbud for befolkningen og
en helt nødvendig styrking av kontrollvirksomheten.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har satt som mål at Statens vegvesen skal redusere
sine interne kostnader fra 11,7 mrd. kroner til 10 mrd. kroner i 2023
(prisnivå 2017) ut over overføringen av ansatte til fylkeskommunene.
Dette mangler både faglig begrunnelse og utredning. Regjeringspartienes
ideologisk motiverte kutt i offentlig sektor ansees av disse medlemmer som
en av hovedårsakene bak ønsket om å bygge ned Statens vegvesen.
Disse medlemmer viser videre
til at Statens vegvesens forslag til lokalisering av enheter og
tjenestesteder nå er klart, og ber om at regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med en helhetlig fremstilling og behandling. En slik
sak må også avklare rollene mellom Nye Veier og Statens vegvesen,
og også utrede muligheten for overføring av førerkortutstedelse
til fylkeskommunen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig sak
om fremtidig organisering av Statens vegvesen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er kritiske til at Statens vegvesen fjerner
dagens regionkontor og erstatter disse med en divisjonsmodell.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette
vil føre til en sentralisering av makt og myndighet i etaten. Fra
å være regionale hovedkontor får disse endret status til regionale
senter med et forholdsvis diffust innhold. Toppledelsen og divisjonsledelsen
er uten unntak flyttet til store byer eller byer rundt Oslo, noe
som er sentraliserende i seg selv.