Nedskalering av melkeproduksjon
Komiteen viser til at som
følge av WTO-avtalen fra Nairobi 2015 må Norge avvikle eksportsubsidiene innen
2021. Det innebærer at melkeproduksjonen må reduseres. Komiteen merker
seg at partene er enige om at det er behov for et best mulig faktagrunnlag
for nedskaleringen, og vil gjennomføre en prosess høsten 2019 for
å utarbeide et opplegg for hvordan dette skal gjennomføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at partene er enige om at nedskaleringen skal gjennomføres
ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter
med finansiering over omsetningsavgiften for melk. Det bør også
sees på muligheter for salg til utlandet. Det skal videre legges
vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvote videreføres
om lag på dagens nivå.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til framforhandlet jordbruksavtale
mellom partene og vil i respekt for denne avtalen ikke legge ytterligere
føringer for det arbeidet utvalget skal gjøre med nedskalering av
melkeproduksjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vektlegger
den betydningen melkeproduksjonen har for å sikre et levedyktig
landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til
at endringene som ble gjort med kvotetaket på melk under regjeringen
Solberg, skaper betydelige utfordringer ved at den samlede økonomien
i næringen svekkes, og legger et særlig press på de mer marginale
produksjoner i distriktene. Kvotene har blitt dobbelt så dyre siden 2014,
og betydelige beløp blir betalt av personer som er aktive i næringen,
siden kvoter leies ut til høye priser. Disse medlemmer er bekymret
for at konsekvensen blir et stort press i markedet, og at prisene
drives opp. Landkreditt Bank har påpekt at kvoteprisene er urealistisk
høye i deler av landet, at prisene er frakoblet lønnsomhet, men
at det prisnivået vi nå ser, handler om posisjonering, og at denne
utviklingen vil bli ekstra krevende for næringen dersom rentene
øker.
Disse medlemmer registrerer
at det er en fare for at utviklingen med høyere kvotepriser i kombinasjon
med at melkevolumet skal ned, kan ende med en betydelig sentralisering
av jordbruket. Dette illustrerer at nivået på kvotetaket som ble
satt av regjeringen Solberg, er i strid med de målene næringskomiteen
satte i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen, jf.
Innst. 251 S (2016–2017), om at strukturen i jordbruket må tilpasses
ressursgrunnlaget i alle deler av landet. Disse medlemmer forventer
at nedtaket av melkevolumet gjøres på en slik måte at det fortsatt
vil være landbruk i hele landet. Det vises her til målsettingene Stortinget
satte under behandlingen av jordbruksmeldingen om å forsterke matproduksjon
på norske ressurser og sikre en variert bruksstruktur også med mindre og
mellomstore melkebruk, jf. Innst. 251 S (2016–2017).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at ordningen med kvoteleie av melk ble innført under den
rød-grønne regjeringen i 2008. Flertallet registrerer at
det kan bli utfordrende å gjøre endringer i denne ordningen uten at
det påvirker forutsigbarheten for de som har tilpasset seg denne
ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at avtalepartene har vedtatt å ta ned melkeproduksjonen gjennom
en kombinasjon av redusert forholdstall og utkjøp av produksjonskapasitet. Begge
grepene vil redusere inntektene fra melkeproduksjonen i flere år
framover. Spesielt inntektstapet som følger av finansieringen av
utkjøpsordningen, vil koste jordbruket dyrt.
Disse medlemmer viser til
at jordbruksoppgjøret i 2014, som dagens regjeringspartier sikret
flertall for, medførte en økning i kvotetaket fra 400 tonn til 900 tonn
melk, fjerning av tak for antall husdyr man kan motta husdyrtilskudd
for, og en reduksjon i statlig oppkjøpsandel i forbindelse med omsetning
av melkekvoter fra 50 pst. til 20 pst. De endringene som ble gjennomført
i 2014, har redusert mulighetene for å styre melkeproduksjonen i
vesentlig grad.
Disse medlemmer viser til
at partene legger til grunn at årets jordbruksoppgjør vil redusere
inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper. Skal denne
svært viktige forutsetningen kunne oppfylles også for melkeprodusentene,
må staten bidra med betydelige kompenserende midler.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med kjøp
og salg av melkekvoter vil bli suspendert fra 1. august 2019. Dette medlem mener
at den suspenderingen også bør omfatte kvoteleie (bortdisponering
av kvote).
Dette medlem mener også at
man bør fjerne muligheten for framleie av melkekvoter og fjerne
muligheten for at ikke-aktive melkeprodusenter skal kunne kjøpe
opp kvote, begrense tidsrommet for utleie av kvote og inndra den
delen av kvoten som ikke har blitt produsert de siste fem årene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til framforhandlet jordbruksavtale mellom partene og vil i
respekt for denne ikke legge ytterligere føringer for det arbeidet
utvalget skal gjøre med nedskalering av melkeproduksjon.