1.1.3 Sterkt lokaldemokrati
Rammestyring er hovedprinsippet
for statens styring av kommunesektoren. Det kommunale selvstyret er
lovfestet i ny kommunelov. Kommuneloven gir grunnlag for juridisk
rammestyring.
Regjeringen mener
at statlig detaljstyring og byråkrati må reduseres, og mer makt
og myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Rammefinansiering
bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser og til at innbyggerne
får et best mulig tilbud innenfor gitte økonomiske rammer.
Regjeringen vil innlemme
en rekke øremerkede tilskudd i rammetilskuddet i 2020 og avvikle
flere tilskudd over tid. Regjeringen vil videre fortsette arbeidet
med å forenkle øremerkede ordninger. Dette vil gi større økonomisk
handlingsrom for kommunene og fylkeskommunene og mindre byråkrati
i stat og kommune.
Regjeringen vil sørge
for at vi har et inntektssystem som legger grunnlaget for at kommuner
og fylkeskommuner kan gi innbyggerne gode, likeverdige tjenester over
hele landet, og som ikke forhindrer frivillige endringer i kommunestrukturen.
Fra 2020 innføres et nytt inntektssystem for fylkene som er tilpasset
den nye fylkesstrukturen etter regionreformen.
Gjennom regionreformen
desentraliseres makt når fylkeskommunene får nye oppgaver og skal
bygge nye organisasjoner. Samtidig skal de ivareta viktige samfunnsoppgaver
de allerede har. Det er lagt stor vekt på at fylkeskommunene skal
ha stabile og forutsigbare inntekter, og det foreslås derfor at
fordelingsvirkningene ved innføringen av nytt inntektssystem dempes
gjennom kompensasjons- og overgangsordninger.
Regjeringen ønsker
sterke velferdskommuner med stort handlingsrom som kan gi gode og
likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere, og som bidrar
til å styrke lokalsamfunnene. En forutsetning for dette er kommuner
med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og at det legges til rette
for at kommuner kan drive en helhetlig og bærekraftig nærings- og
samfunnsutvikling.
Regjeringen mener
at kommunesammenslåing fortsatt bør være strategien for styrking
av kommunesektoren. Arbeidet med å legge til rette for sammenslåing
av kommuner vil derfor fortsette. Det er fortsatt gode og forutsigbare
økonomiske rammer for kommuner som ønsker å slå seg sammen.
Regjeringen vil opprettholde
regionsentertilskuddet i inntektssystemet som et økonomisk virkemiddel ved
nye sammenslåinger og foreslår at også kommuner som slår seg sammen,
framover vil kunne motta tilskuddet.
Regjeringen gjeninnfører
støtte til utredning av sammenslåing.
Evalueringer viser
at kommunene etter sammenslåing er blitt bedre rustet til å møte
framtidige utfordringer innenfor både tjenesteproduksjon og nærings-
og samfunnsutvikling.
Regionreformen skal
gjennomføres og nye oppgaver overføres til større fylkeskommuner
i tråd med det som tidligere er varslet i oppgavemeldingen.
Flytting av oppgaver
skal gi bedre tjenester og en styrket samfunnsutvikling regionalt.
Fylkeskommunene får et større ansvar innenfor områder som kompetanse
og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og
landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur.
For å opprettholde
tilliten til lokaldemokratiet er det viktig at alle samfunnsgrupper
føler seg representert. Forskning viser at det er stor variasjon
i valgdeltakelsen mellom ulike samfunnsgrupper. Departementet har
satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke hva som er
årsaken til dette.
Eksperimenter fra
valget i 2015 tyder på at utsendelse av tekstmelding og brev til
velgere med innvandrerbakgrunn bidro til at valgdeltakelsen økte
i grupper med lav deltakelse. Ved lokalvalget i 2019 vil disse to
tiltakene bli videreført, slik at alle velgere blir oppfordret til
å bruke stemmeretten sin.