Representantforslag 130 S (2018-2019)
om en bedre og mer effektiv lærerutdanning
Jeg viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Jorodd Asphjell, Martin Henriksen,
Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg om en bedre og mer effektiv
lærerutdanning – Dokument 130 S (2018–2019)
Gode lærere er viktige
for elevenes læring. Elevene fortjener at vi holder oss med en god
lærerutdanning på et høyt faglig nivå. Mangel på kvalifiserte lærere
er en alvorlig utfordring. Jeg er enig med representantene i at dette
krever innsats. Men de forslagene representantene fremmer, er for
en stor del allerede iverksatt, de er i gang eller de er en del
av eksisterende strategi, Lærerutdanning 2025.
I bakgrunnen for
forslagene viser representantene til en varslet lærermangel. I studieåret
2018/2019 blir 2 450 undervisningsårsverk utført av personer uten
fullført lærerutdanning. SSBs framskrivinger (LÆRERMOD) fra 2018,
varsler en mulig lærermangel på 5 800 grunnskolelærere i 2040. For
alle andre typer lærerutdanning, varsles at det i fremtiden vil
utdannes tilstrekkelig mange lærere, eller et overskudd. Utgangsåret
for LÆRERMOD er 2017, og framskrivingene forutsetter at forholdene
ellers er som i dag. Modellen tar ikke inn over seg høye søkertall
i 2018 og 2019.
Det er behov for
å sikre rekruttering av lærere, særlig for de laveste klassetrinnene
i grunnskolen. Derfor har jeg bevilget over 15 millioner kroner
til lærestedenes rekrutteringstiltak de siste to årene, og bedt
dem om å prioritere rekruttering til grunnskolelærerutdanningen
for trinn 1–7. Rekruttering prioriteres også høyt i departementets
oppfølging av lærerutdanning. Sammen med universiteter, høyskoler,
kommuner og relevante organisasjoner vil jeg vurdere om det er tiltak
som bør styrkes og om vi må finne nye i tiden framover.
1. Stortinget ber regjeringen legge
til rette for en bedre og mer effektiv lærerutdanning ved å følge
opp at det i lærerutdanningene stilles større forventninger til
undervisningskvalitet og studieintensitet, gjennom:
a. økt studieintensitet gjennom
flere timer brukt på studiene samlet sett, fordelt på organiserte
læringsaktiviteter og egenstudier, med mål om at snittiden brukt på
studiene i lærerutdanningen økes til minst snittet for studenter
for øvrig.
Regjeringen har
allerede tatt grep for å gjøre studiene mer krevende: Vi har gjort
grunnskolelærerutdanningene femårige og løftet dem til masternivå.
Vi har skjerpet opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene,
lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning. Det foreligger
nå forslag om å løfte lærerutdanning i praktiske og estetiske fag
til masternivå. Lærerutdanning på masternivå stiller helt andre
krav til studentenes egeninnsats enn en utdanning på bachelornivå
gjør. Det er nå mer praksis i studiene, og krav om et praksisnært
innhold i masterarbeidet. Lærerutdanningene har allerede et fortettet
innhold, men myndighetene kan ikke gi pålegg om antall undervisningstimer
eller pensumomfang. Gjennom universitets- og høyskoleloven er lærerutdanningene
forpliktet til å lage programplaner og organisere utdanningene på
en god måte. Hvordan vi kan få lærerstudentene til å bruke mer tid
på studiene, er et tilbakevendende tema i vår kommunikasjon med
sektoren. Departementet møter universiteter og høyskoler med klare
forventninger, og har gitt midler til sektoren for å finne frem
til arbeidsformer som kan fremme høyere studieintensitet og studentaktivitet (STIL).
Resultatet fra prosjektet spres mellom lærerutdanningsmiljøene i
disse dager.
Respondentene fra
den nye masteren i grunnskolelærerutdanning i årets studiebarometer
er for en stor del studenter i tredje semester. En masterutdanning
blir mer krevende jo lenger ut i masterløpet man kommer. Jeg forventer
at våre grep vil få større effekt etter hvert.
b. å sikre at Pedagogikk- og elevkunnskapsfaget
(PEL) tilsvarer minst 60 studiepoeng for å gi nok tid til pedagogisk
og didaktisk arbeid og refleksjon.
I alle lærerutdanninger
for skolen er det obligatorisk med 60 studiepoeng "pedagogikk og
elevkunnskap" eller tilsvarende fag. Før 2010 hadde pedagogikkfaget
i allmennlærerutdanningen et omfang på 30 studiepoeng. Det er også
viktig at studentene får dybdekompetanse i de fagene de skal undervise
i. Alle fag i lærerutdanningen skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag,
med fagdidaktikk og praksis.
c. å følge opp at utdanningsinstitusjonene
gjennom utdanningen sørger for at lærerstudentene får trening i praktisk
lærerarbeid og oppgaver lærerne møter i klasserommet, og
d. å følge opp at utdanningsinstitusjonene
kontinuerlig jobber med tiltak for bedre samarbeid med arbeidslivet
for lærerstudenter i utdanningen.
Regjeringen har
utvidet minsteomfanget av obligatorisk praksis i grunnskolelærerutdanningene
med 15 dager – fra 100 til minst 115 dager. Parallelt arbeides det kontinuerlig
med kvalitet i praksisstudiene. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene
og praksisfeltet om utdanningene framheves i rammeplanene, i min
kommunikasjon med sektoren og andre involverte aktører, i føringer
for forskningsrådets utdanningsforskning med mer.
Oppfølgingen av
strategien Lærerutdanning 2025 er godt i gang. Den har blitt godt
mottatt av lærerutdanningene, og av andre interessenter som arbeidstaker-
og arbeidsgiverorganisasjoner for lærere. Et hovedgrep i strategien
er partnerskap mellom lærerutdanningene og skoler/barnehager, for
å utvikle praksis av høy kvalitet. Regjeringen bidrar med 44,5 millioner
årlig til utvikling av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene. Hver
lærerutdanning skal ha noen få, utvalgte partnerskoler og/eller
partnerbarnehager som kan være pedagogiske laboratorier (lærerutdanningsbarnehager/-skoler).
Der kan studenter, lærere og lærerutdannere prøve ut undervisning,
metoder og arbeidsformer som kan bidra til å utvikle både lærerutdanningen,
skolen og barnehagen. En slik modell åpner for en tettere kobling mellom
det som skjer i undervisningen på campus og det som foregår i partnerskolene,
også utover de obligatoriske praksisperiodene. Veilederne i lærerutdanningsbarnehagene-
og skolene skal være godt kvalifisert, både for sine primæroppgaver
og som lærerutdannere. De skal bidra i forsknings- og utviklingsarbeid.
Jeg vil at alle lærerstudenter skal få minst en praksisperiode i
en lærerutdanningsskole/ lærerutdanningsbarnehage i løpet av studiet.
Partnerskap er et tema i de nyopprettede organene Nasjonalt forum
for lærerutdanning og profesjonsutvikling, som er partssammensatt,
og Faglig råd for lærerutdanning, som består av eksperter. Vi arrangerer
også en erfaringskonferanse om temaet 20. mai.
Jeg vil legge frem
en stortingsmelding der ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen
i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid. Å styrke
kvaliteten på praksis i utdanninger med mye obligatorisk praksis
er en del av dette.
e. en styrking av studentenes, lærerutdanningenes
og praksisskolenes kompetanse i bruk av digitale verktøy og digitale
læringsmetoder.
Å styrke den digitale
kompetansen er et viktig satsningsområde, og ett av målene i Lærerutdanning
2025.
Undervisning i en
digitalisert verden stiller krav til lærernes profesjonsfaglige
digitale kompetanse. Slik kompetanse må være en del av lærerutdanningen,
lærerprofesjonen og videreutdanning av lærere. Dette er noe mer
og annet enn generelle digitale ferdigheter. Lærere må forstå hvordan
den digitale utviklingen forandrer lærerrollen, innholdet i fagene,
vurderingsformer og arbeidsmetoder. De må vite hvordan teknologien kan
utnyttes og integreres i læringsprosesser, og lære å bruke den i
en didaktisk kontekst. Lærere må veilede elever gjennom sosiale
utfordringer i digitale omgivelser.
Profesjonsfaglig
digital kompetanse er nå et forventet læringsutbytte i rammeplaner
for grunnskolelærerutdanningene. Dette stiller krav til utvikling
av studieprogrammene og krever kompetanseheving av lærerutdannerne
på campus og i skolene.
I 2017 ga vi 90
millioner kroner til sektoren for å gjennomføre tre-årige digitaliseringsprosjekter
i grunnskolelærerutdanning, og videreutdanning for lærere. Målet
er å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i lærerutdanningene,
og å utvikle utdanninger som gjør lærere bedre i stand til å møte
skolenes behov i den daglige undervisningen i fag. Prosjektene inkluderer
samarbeid med skoler og skoleeiere, og resultatene skal komme hele
sektoren til gode.
Digitaliseringsstrategien
for grunnopplæringen 2017-2021 inneholder også flere konkrete tiltak
for kompetanseutvikling for lærere. Blant annet er det opprettet
flere nye videreutdanningstilbud.
2. Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunenes ansvar for veiledet praksis til nyutdannede lærere
tydeliggjøres i forskrift.
Svar på denne delen
av representantforslaget er utarbeidet i forståelse med kunnskapsministeren,
som er ansvarlig for veiledning av nyutdannede lærere.
Regjeringen er opptatt
av at alle nyutdannede nytilsatte lærere skal få en god overgang
fra utdanning til yrke, slik at de fortsetter å arbeide i barnehagen
og skolen. Trygge og gode lærere er det viktigste vi kan gi barna. Derfor
er det viktig med god veiledning.
Regjeringen følger
opp Stortingets vedtak om nasjonale rammer for veiledning. Vi har
allerede utarbeidet prinsipper og forpliktelser for veiledning av
nyutdannede nytilsatte lærere, i samarbeid med organisasjoner for
barnehage, skole og høyere utdanning. Her uttrykker vi våre felles
ambisjoner for hvordan veiledning skal gjennomføres, og har forpliktet
oss til å støtte opp om eieres, styreres og lederes ansvar for veiledning. Prinsippene
og forpliktelsene skal gjelde i tre år fra september 2018, og vi
vil følge dem opp med en kvantitativ og kvalitativ evaluering i
denne perioden.
I vår har vi lyst
ut et tilskudd på om lag 60 mill. kroner til veiledning for nyutdannede
nytilsatte lærere i grunnskolen, i tråd med Stortingets bevilgning
og Innst. 12 S (2018-2019). Midlene skal brukes til direkte kostnader
knyttet til veiledningen. Tilskuddet skal bidra til at skoleeierne
ivaretar sitt ansvar for å ha veiledningsordninger lokalt og styrke
veiledning til den enkelte nyutdannede nytilsatte lærer. De velger
selv hvordan veiledningen organiseres og gjennomføres, men veiledningen skal
være i tråd med de nevnte prinsippene.
Utdanningsdirektoratet
legger i disse dager ut en faglig veileder på nett. Veilederen skal
hjelpe barnehage- og skoleeierne med tips og praktiske eksempler
på hvordan de kan gjennomføre veiledningen lokalt. Vi arbeider også
med rammer for utdanningstilbud for veiledere, slik at flere nyutdannede
kan få kvalifisert veiledning. Disse tiltakene er en del av de nasjonale
rammene, og skal styrke arbeidet med å gi alle god veiledning.
Det finnes i dagens
regelverk ingen plikt for skoleeier eller barnehageeier til å tilby
nytilsatte lærere veiledning. Regelverket gir heller ikke den nytilsatte
noen rett til veiledning. Forslagsstillerne ber om at kommunenes ansvar
for veiledet praksis til nyutdannede lærere tydeliggjøres i forskrift.
Dette forutsetter imidlertid et lovarbeid. Det finnes i dag ingen
hjemmel i lovverket for forskriftsregler om dette.
Både arbeidsmiljøloven
§ 4-2, opplæringsloven § 10-8 og friskoleloven § 5-2 andre ledd
bokstav i inneholder imidlertid generelle formuleringer om arbeidsgivers
ansvar for å ivareta arbeidstakerne. Av opplæringsloven følger blant
annet at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse
i virksomheten. Ansvaret for å ivareta nyutdannede nytilsatte lærere,
inkludert det å gi veiledning, ligger først og fremst lokalt. Jeg
forventer at skoleeiere tar dette ansvaret.
Regjeringen kan
ikke gå inn på tema som ligger til arbeidstidsforhandlingene mellom
partene. Det har vært viktig for oss at prinsippene og de øvrige
elementene i de nasjonale rammene skal gi rom for lokal tilpasning.
Arbeidsgiver bør benytte det handlingsrommet som er fremforhandlet
lokalt, til å lage gode veiledningsordninger. Avsatt tid eller andre
forhold knyttet til veiledning kan også fremgå av den enkeltes arbeidskontrakt
med sin arbeidsgiver.
Vi vet fra forskning
at det er viktig at veiledningen holder god kvalitet. En lovpålagt
plikt eller forskriftsfesting er ingen garanti for at veiledningen
blir god. Jeg mener at anbefalingene vi gir i prinsippene og den
faglige veilederen kan gi god retning for de som skal gi veiledningen
i barnehager og skoler. Jeg er opptatt av at vi må gjøre oss noen
erfaringer med tiltakene vi har satt i gang, før vi går eventuelt
inn i diskusjoner om regulering i lov eller forskrift.
Utdanningsdirektoratet
har i vår lyst ut evalueringsoppdraget om prinsipper og forpliktelser.
Her vil vi blant annet få noen svar om utviklingen når det gjelder omfang
og kvalitet i veiledning av nyutdannede. I dette oppdraget skal
en også se på hvordan midlene fra tilskuddsordningen benyttes, og
hvordan skoleeier organiserer veiledningsarbeidet. Sluttrapporten
er planlagt i januar 2021.
Jeg viser for øvrig
til mitt svar på spørsmål 1c og d, angående det kontinuerlige, pågående
arbeidet med å forbedre praksisstudiene i lærerutdanningene. Kvalitetsforbedringer
i praksisstudiene vil også bidra til en god overgang fra utdanning
til yrke.
På bakgrunn av dette
mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å regulere veiledning av
nyutdannede nytilsatte lærere gjennom lov eller forskrift nå.
3. Stortinget ber regjeringen følge
opp at lærerutdanningene går foran for å utvikle et godt nasjonalt
system for deling av kvalitetssikrede og forskningsbaserte undervisnings-
og læringsopplegg for studentene.
Regjeringen har
bedt Unit i samarbeid med Diku og UH-institusjonene om å utrede
nasjonale løsninger for tilgang til åpne læringsressurser på tvers
av utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning. Løsningen skal også
være rettet inn mot etter- og videreutdanning. Dette arbeidet er
godt i gang.
Unit har allerede
etablert tjenesten Digitale læringsressurser (DLR), som tilbyr undervisere
i høyere utdanning å dokumentere, lagre, dele og publisere digitale læringsressurser.
Flere institusjoner er i gang med å bruke denne tjenesten.
Jeg er også orientert
om at flere kvalitetsfremmende tiltak er under planlegging og utvikling
i sektoren selv. En arbeidsgruppe i regi av Universitets- og høgskolerådet
– Lærerutdanning (UHR – LU) er i gang med å utrede en kunnskapsportal
for norsk lærerutdanning som skal legge til rette for systematisk,
kunnskapsbasert erfaringsdeling.
UHR – LU arbeider
for øvrig med flere kvalitetsutviklende tiltak innenfor lærerutdanningene,
relatert til de nasjonale retningslinjene som rådet har ansvaret
for. UHR-Lærerutdanning har opprettet fire nye nasjonale fagorgan
for de ulike lærerutdanningene. Fagorganene skal blant annet bidra
til utvikling og erfaringsdeling innenfor avgrensede fag- og temaområder.
Jeg er tilfreds
med at sektoren tar ansvar og selv kontinuerlig arbeider for forbedringer
og innovasjon i utdanningene.
I det nylig opprettede
partssammensatte Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP),
møtes UH-sektoren, praksisfeltet og myndighetene. I Faglig råd for
lærerutdanning 2025 møter eksperter som skal gi råd til NFLP, og
til myndighetene. Disse to organene er et ledd i et nasjonalt system
for kvalitetssikring av lærerutdanningene som jeg tror kommer til
å spille en viktig rolle framover.