Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari-Anne Opsal, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har uttalt seg om forslaget i brev av 7. mai 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har mottatt skriftlig høringsinnspill fra Pedagogstudentene.

Komiteen mener en god lærerutdanning er avgjørende for å skape en god og inkluderende skole for alle elever. Komiteen viser til at grunnskolelærerutdanningene fra og med høsten 2017 er femårige utdanninger på masternivå. Komiteen mener det er en styrke at utdanningen har blitt løftet til masternivå.

Komiteen er bekymret over at altfor mange norske elever går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og mener gode og kvalifiserte lærere er nøkkelen for å snu dette. Komiteen mener en god skole er et viktig bidrag til sosial mobilitet i samfunnet og at læreren er skolens viktigste ressurs.

Komiteen mener det er viktig at lærerstudenter opplever studiet som motiverende og krevende. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet til universitetene og de statlige høyskolene for 2019 har bedt institusjonene om å starte opp mentorordninger. Komiteen mener at et mentorordning kan være ett av flere tiltak for å følge studentene bedre opp i løpet av studietiden og inkludere dem bedre i det akademiske fellesskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at flere enn noen gang søker seg til lærerutdanningene dersom vi ser alle under ett. Økningen i 2019 er på 135 søkere, noe som tilsvarer en økning på 1 pst. Flertallet viser til at 2018 var et rekordår for søkere til grunnskolelærerutdanningene, og mener dette er en positiv trend. Flertallet viser til at søkertallene i 2019 gikk noe ned for grunnskolelærerutdanningene sammenlignet med i fjor, men vil understreke at tallene allikevel ligger over nivået før 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har registrert at i 2019 gikk søkningen til grunnskolelærer 1.–7., grunnskolelærer 5.–10. og lektorutdanning for trinn 8.–13. tilbake. Den sammenlagte økningen i søkningen til lærerutdanningene i 2019 skyldes at flere søkte henholdsvis barnehagelærerutdanning og faglærerutdanning. Disse medlemmer understreker at representantforslaget blant annet bunner i ønsket om at dette ikke skal bli en negativ trend, men at alle lærerutdanningene får flere søkere i årene framover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at statsråden i sitt svarbrev gjør komiteen oppmerksom på at de forslagene som fremmes i representantforslaget, for en stor del er iverksatt, er i gang eller er en del av en eksisterende strategi, Lærerutdanning 2025.

Flertallet viser til at det de siste fem årene er tatt mange grep som har løftet lærerutdanningene, men også andre grep som flertallet mener i sum gir både kvalitet, innhold, status, karrieremuligheter, støtteordninger og oppfølging for lærere og dem som vil bli lærere. De siste tallene for søkning til høyere utdanning viser svært solide søkertall, og hver tiende søker ønsker nå å bli lærer. Utviklingen har de siste årene vært positiv, samtidig som opptakskravene og innholdet i studiet har vært skjerpet. I tillegg til høy søkning mener flertallet at studenter med et bedre faglig utgangspunkt vil kunne gi økt gjennomføring og bedre studiekvalitet.

Gjennom innføringen av en masterutdanning for grunnskolelærere har regjeringen bidratt til å løfte kvalitet, innhold og status i utdanningene. Erfaringene fra «Studieintensive arbeidsformer ved implementering av femårige grunnskolelærerutdanninger» (STIL-prosjektet) deles mellom lærerutdanningsmiljøene for å gjøre de nye masterutdanningene best mulig. Flertallet viser til at de masterutdannede lærerne har en langt høyere startlønn, noe som også bidrar til å fremme status og rekruttering til yrket og studiene. Kravene til fordypning i undervisningsfagene norsk, matematikk og engelsk, samt den sterke satsingen på videreutdanning, hvor til nå nesten 34 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning, bidrar også til å fremme sterke profesjonsmiljøer ute på skolene. Gjennom lærerutdanningsskoler og -barnehager utveksles løpende erfaringer med lærerutdanningene, og dette bidrar til videre utvikling av praksis, relevans og faglig oppdatering.

Flertallet vil også trekke frem at det legges opp til flere karriereveier og fordypningsmuligheter ved pilotering av lærerspesialist i blant annet begynneropplæring og muligheter for å ta ph.d.-grader som lærer. Vårens utlysning av 60 mill. kroner til kommunene for bedre og mer veiledning av nyutdannede lærere er et annet tiltak som bidrar til et godt møte med yrket som lærer. I sum mener flertallet at disse tiltakene har bidratt og bidrar videre til å gjøre læreryrket attraktivt og utviklingsorientert og gjør lærerutdanningene bedre rustet til å utdanne fremtidens lærere.

Flertallet vil samtidig trekke frem at det finnes særlige utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere i Nord-Norge, men til dels også i distriktene. Flertallet vil derfor også fremheve rekrutteringsmidlene på 27,5 mill. kroner siden 2017 inkludert regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019, som skal bidra til flere søkere over hele landet, samt ordningene for sletting av studielån på inntil 161 000 kroner for studenter som søker GLU 1.–7., fullfører på normert tid og tar lærerjobb i Nord-Norge etter fullførte studier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på økende lærermangel i Norge. Søkningen er for lav, frafallet for høyt, og for mange nyutdannede lærere forlater læreryrket. «Praksissjokket» i overgangen fra studier til lærerjobb synes å være en utbredt erfaring. Lærerutdanningene har de minst fornøyde studentene, og grunnskolelærerstudenter er aller minst tilfredse. Ifølge Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er lærerstudentene mest misfornøyd med praksis og ønsker bedre organisering av studiet, undervisning og bruk av digitale verktøy.

Disse medlemmer viser til at innføringen av masterutdanning på grunnskolelærerutdanningene nettopp ikke ser ut til å ha hatt de effekter regjeringen løfter fram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker med dette forslaget å endre og forbedre masterutdanningene for lærere ved å styrke pedagogikken, praksisopplæringen og gi studentene mer erfaring i praktisk lærerarbeid. Disse medlemmer ser at det trengs et krafttak for en bedre lærerutdanning for at flere lærerstudenter skal trives og mestre utdanningen og bli godt rustet for å komme ut i skolen. Formålet med representantforslaget er å forbedre lærerutdanningene ved å øke intensiteten i studiene og gjøre studentene mer forberedte og motiverte til læreryrket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en bedre og mer effektiv lærerutdanning ved å følge opp at det i lærerutdanningene stilles større forventninger til undervisningskvalitet og studieintensitet, gjennom:

• a. økt studieintensitet gjennom flere timer brukt på studiene samlet sett, fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier, med mål om at snittiden brukt på studiene i lærerutdanningen økes til minst snittet for studenter for øvrig,

• b. å følge opp at utdanningsinstitusjonene gjennom utdanningen sørger for at lærerstudentene får trening i praktisk lærerarbeid og oppgaver lærerne møter i klasserommet,

• c. å følge opp at utdanningsinstitusjonene kontinuerlig jobber med tiltak for bedre samarbeid med arbeidslivet for lærerstudenter i utdanningen,

• d. en styrking av studentenes, lærerutdanningenes og praksisskolenes kompetanse i bruk av digitale verktøy og digitale læringsmetoder.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp at lærerutdanningene går foran for å utvikle et godt nasjonalt system for deling av kvalitetssikrede og forskningsbaserte undervisnings- og læringsopplegg for studentene.»

Disse medlemmer understreker at forslaget bør følges av bevilgninger til tiltak for bedre studiekvalitet og tettere oppfølging for lærerutdanningene, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som hadde midler til styrking av studiekvalitet spesielt, og opprettholdelse av en sterk studiefinansiering og flere studentboliger, for å fremme studentenes levekår og studiesituasjon mer allment.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å ivareta og utvikle en god skole. Disse medlemmer er derfor bekymret for at antallet personer som jobber i undervisningsstillinger i grunnskolen, uten å tilfredsstille kompetansekravene for tilsetting, har økt med 40 pst. under regjeringen Solberg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at bruken av undervisningspersonale uten godkjent lærerutdanning i grunnskolen økte med nesten 80 pst. under den rød-grønne regjeringen, regnet i årstimer fra skoleåret 2005/2006 til skoleåret 2012/2013. Mellom 2005 og 2010 var det nesten en dobling av bruken av ukvalifiserte.

Flertallet viser til at det har vært en økning igjen i antall årstimer gitt av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, men at andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte lærere i grunnskoler har holdt seg rimelig stabil og var ved sist måling 4,6 pst. Flertallet mener det kan være flere mulige årsaker til dette. For det første mener flertallet at denne regjeringens historiske satsing på videreutdanning kan ha innvirket på økningen ettersom mange lærere som tar videreutdanning, har redusert stilling mens de underviser. Flertallet mener dette bidrar til at en viss andel av lærertimene til lærere som har godkjent lærerutdanning, erstattes av undervisningspersonale uten lærerutdanning. Dette vil være for en begrenset periode, og er en forventet konsekvens av satsingen på videreutdanning fra flertallets side. Flertallet viser videre til at det på samme tid har vært noe økning i elevtallet, særlig på de laveste trinnene, noe som også medfører behov for mer undervisningspersonale.

Flertallet viser til at denne regjeringen har innført en norm for lærertetthet. Flertallet vil understreke at det ikke skal være en voksentetthetsnorm, men en norm som skal fylles av kvalifiserte lærere. Tall fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2018/19 viser at det i år er færre elever per lærer enn på noe tidspunkt de siste ti årene. Flertallet viser til at det totalt er 1 045 flere lærerårsverk til undervisning sammenlignet med 2017/18, og det er blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014/15. Flertallet viser til at økningen i lærerårsverk er størst på 1.–4. trinn, og det er nå 14,8 elever per lærer i ordinær undervisning. Det er en forbedring fra 16,2 i 2014/15. Flertallet viser til at de nye tallene forteller oss at andelen lærere som mangler tilstrekkelig kompetanse i fagene de underviser i, har gått tydelig ned i samme periode som antallet lærere har økt med flere tusen. Det er eksempelvis 3 400 færre mattelærere som mangler fordypning i år enn for 3 år siden, en nedgang på 28 prosent. For norsk og engelsk har nedgangen vært henholdsvis 26 og 19 pst.

Flertallet mener lærere med solid faglig kunnskap er den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal lære mer og trives på skolen. Nettopp derfor har en satsing på lærernes kompetanse vært regjeringens aller viktigste skolesak i denne perioden. Av samme grunn ønsker flertallet minst mulig bruk av ikke-kvalifiserte lærere. Da mener flertallet at mange må søke seg til læreryrket, flere må fullføre utdanningene, og statusen på læreryrket må opp. Dette er flertallet godt i gang med å bidra til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse partiene har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, senest høsten 2019 ved behandlingen av representantforslaget Dokument 8:14 S (2018–2019), jf. Innst. 158 S (2018–2019). Disse ble nedstemt. I stedet velger regjeringen å tviholde på en symbolpolitikk som nekter søkere med høye snittkarakterer å begynne på lærerutdanningen, grunnet karakterkravet om minimum karakteren 4 i matematikk fra videregående skole. Disse søkerne kunne blitt utmerkede lærere i andre fag som skolen trenger kompetanse i. Siden dette opptakskravet ble innført, har norsk skole gått glipp av 1 800 potensielle lærere. Det gir ytterligere grunn til bekymring at søkertallene til lærerutdanningene i årets opptak går ned.

Disse medlemmer mener at en god grunnutdanning er avgjørende for at skolene skal ha tilgang på den kompetansen som trengs for å oppfylle skolens brede samfunnsmandat, og for å ha nok kvalifiserte lærere som kan undervise på alle fagområdene. I stedet for å stadig heve terskelen for å komme inn på lærerutdanningen, må innsatsen først og fremst rettes inn mot god studiekvalitet, høye krav til måloppnåelse, samt at innholdet i utdanningen må være relevant for lærerprofesjonens ansvar og arbeidsoppgaver. Disse medlemmer har merket seg at Pedagogstudentene i sitt innspill påpeker viktigheten av god sammenheng mellom det teoretiske og det som skjer i praksis, at utdanningen skal være krevende, men også motiverende, at de som underviser, bør ha bakgrunn fra læreryrket, og at praksislærere bør ha videreutdanning i veiledning. Videre påpeker de at det ikke er samsvar mellom de forventninger som stilles til lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, og de ressurser som blir tildelt lærerutdanningene sammenlignet med andre profesjonsutdanninger. Disse medlemmer mener det er viktig å lytte til studentenes innspill, som sammen med de ansatte, er de som kjenner virkeligheten best, og disse medlemmer mener derfor at disse må følges opp raskt fra regjeringens og institusjonens side.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dagens resultatbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt sentralisering og svekker lærerutdanningene i distriktene. Disse medlemmer mener derfor at grunnbevilgningene må økes, og at finansieringssystemet må endres, slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til det nylig framlagte representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti, jf. Dokument 8:146 S (2018–2019), om å stoppe den foreslåtte endringen av studiestrukturen ved Nord universitet. Hvis forslaget til ny struktur ved Nord universitet skulle få flertall, vil det være et alvorlig skudd for baugen for distriktskommunenes muligheter til å skaffe seg kvalifiserte lærere og sykepleiere. Få ønsker å bo på en plass hvor helsetjenester og skole drives av ufaglærte. Hvis dette får skje i Nord-Trøndelag og Nordland, kan det også skje i resten av landet.