Bakgrunn

EØS-komiteen vedtok 5. desember 2018 ved beslutning nr. 249/2018 å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF og kommisjonsdirektiv 2006/70/EF (fjerde hvitvaskingsdirektiv) i EØS-avtalen. Beslutningen omfatter også delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1675 om identifisering av tredjestater med høy risiko og strategiske mangler.

Gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv forutsatte på tidspunktet for beslutningen i EØS-komiteen lovendring. Fra norsk side ble det derfor tatt forbehold om samtykke fra Stortinget, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Stortinget har etter dette vedtatt lov om register over reelle rettighetshavere for gjennomføring av direktivet, jf. lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere, jf. Prop. 109 L (2017–2018) og Innst. 143 L (2018–2019). Det bes nå om samtykke fra Stortinget til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

EØS-komiteens beslutning og rettsaktene følger vedlagt i uoffisiell norsk oversettelse.

Forholdet til norsk rett

Lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) og lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere, innebærer samlet at norsk lovgivning stiller de nødvendige kravene som det fjerde hvitvaskingsdirektiv stiller, jf. Prop. 40 L (2017–2018) og Prop. 109 L (2017–2018). Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere lovendringer. Enkelte forskriftsendringer kan være nødvendig for å sikre at norsk rett er oppdatert i henhold til direktivet. Finansdepartementet er allerede gitt slike forskriftshjemler i lovene nevnt over. Forskriftshjemlene i hvitvaskingsloven omfatter dessuten mulighet til å inkorporere kommisjonsforordning (EU) 2016/1675 i forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortinget har allerede vedtatt lovendringer som gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. De økonomiske og administrative konsekvensene av de nye lovreglene som gjennomfører direktivet, er omtalt i Prop. 40 L (2017–2018) og Prop. 109 L (2017–2018).

Samlet sett forventes ikke gjennomføringen av direktivet å medføre ytterligere kostnader av betydning for det offentlige.

Vurdering

I Prop. 40 L (2017–2018) om ny hvitvaskingslov ga Finansdepartementet uttrykk for følgende i kapittel 1:

«Arbeidet med å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering er en del av samfunnets samlede innsats mot kriminalitet og terror. I en stadig mer globalisert verden der penger kan flyttes enklere og raskere enn noen gang, er det av sentral betydning at nasjonale regler for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering beskytter næringslivet mot misbruk fra kriminelle aktører. Hvitvaskingslovgivningen har en snart 30 år lang historie i Norge, og bygger på arbeidet i den internasjonale samarbeidsgruppen Financial Action Task Force (FATF) og EUs hvitvaskingsregelverk. Anbefalingene fra FATF danner rammeverket for den internasjonale innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det er viktig at Norge tar del i denne utviklingen og endrer nasjonalt regelverk når anbefalingene endrer seg. Norge skal ikke være et fristed for kriminelle til å hvitvaske penger eller finansiere terrorisme.»

Innlemmelse av fjerde hvitvaskingsdirektiv og forordningen om høyrisikoland i EØS-avtalen er viktig for å unngå at Norge oppfattes som et svakt ledd i beskyttelsen av det felleseuropeiske indre markedet fra trusler relatert til profittgenererende kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering. Det indre markedets frie flyt av kapital er avhengig av høy tillit, og derfor høye standarder, i alle deler av finanssystemet. Dette bidrar også til rettferdig konkurranse på tvers av landegrensene.

Videre bemerkes at fjerde hvitvaskingsdirektiv allerede er gjennomført i norsk rett, og forpliktelsene som følger av direktivet, vurderes som akseptable. Det er også av betydning at Norge er medlem av FATF, som både fjerde hvitvaskingsdirektiv og norsk hvitvaskingslov bygger på.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 249/2018 av 5. desember 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/847 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme mv. (fjerde hvitvaskingsdirektiv) og forordning (EU) 2016/1675 om identifisering av tredjestater med høy risiko og strategiske mangler.