Mindre ulikhet i helse
Komiteen viser til at det
er en økende ulikhet i helse. Mens helseforskjellene har blitt mindre
i flere land i Europa de siste årene, peker pilene motsatt vei i Norge.
I Oslo er forskjellen i forventet levealder inntil åtte år mellom
bydelene, og mellom ulike kommuner kan det være opptil tolv års
forskjell. Forskjeller i røykevaner er trukket frem som en spesielt
viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødstall i Norge. Forskning
viser at de sosiale forskjellene i helse gjelder for nesten alle
sykdommer, skader og plager. Komiteen viser til at det
er et tverrpolitisk mål å redusere de sosiale forskjellene i helse.
Komiteen viser til at årsakene
til sosial ulikhet i helse er sammensatte. En viktig faktor i sosial
ulikhet i helse er utdanning, fordi utdanning reduserer risikoen for
arbeidsløshet og bidrar til økt inntekt. Komiteen viser til at antall
barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, har økt fra
67 300 i 2006 til 101 300 i 2016. Mange av barna som vokser opp
i familier med vedvarende lav inntekt, vokser opp i husholdninger
med bare én inntekt eller svak tilknytning til arbeidslivet.
Komiteen mener det må arbeides
målrettet for å skape et inkluderende arbeidsliv og holde arbeidsledigheten
nede. Komiteen viser
til at regjeringen i Folkehelsemeldingen beskriver «inkluderingsdugnaden»
for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet, inn i ordinære
jobber.
Det er dokumentert
at ressurser rettet mot å styrke faglige prestasjoner hos barn fra
familier med lav sosioøkonomisk status har større effekt jo tidligere
de blir satt inn. Komiteen mener
det er viktig å satse på tidlig innsats i skolen og høy deltagelse
og kvalitet i barnehager. Komiteen merker seg at regjeringen
vil vurdere å innføre ordninger for redusert foreldrebetaling og
gratis opphold i SFO/AKS for barn av foreldre med lav inntekt.
Komiteen viser til at elever
som ikke fullfører videregående skole, har økt risiko for svak eller
ingen tilknytning til arbeidslivet, lav inntekt, dårligere levekår og
dårligere helse i voksen alder sammenlignet med de som fullfører. Komiteen ser
med bekymring på andelen ungdommer og unge voksne som ikke er i
jobb eller utdanning, og som er passive og heller ikke søker arbeid. Komiteen viser
til at andelen i aldersgruppen 15 til 29 år som er inaktive, er
større i Norge sammenlignet med gjennomsnittet i OECD-land. Komiteen merker
seg at regjeringen vil videreføre arbeidet med å redusere frafallet
i den videregående skolen.
Komiteen viser til at i tillegg
til sosial ulikhet i helse eksisterer det en ulikhet i bruk av helsetjenester.
Helseatlas og kvalitetsregistreringer dokumenterer stor og grunnløs
variasjon i tilgangen og kvaliteten på helsetjenester. Et eksempel
er at undersøkelser viser at kreftpasienter med lang utdanning og
høy inntekt gjennomgående hadde bedre overlevelse ved de vanligste
kreftformene enn pasienter med kortere utdanning og lavere inntekt.
Det er også vist at lang utdanning blant kreftpasienter påvirker
omfanget av ressursbruken i behandlingen. Et annet eksempel er at
personer med lav inntekt og personer som får ulike stønader, har
dårligere egenvurdert tannhelse og går sjeldnere til tannlege. Komiteen mener
det er alvorlig at sosioøkonomiske faktorer påvirker folks tilgang
til og bruk av helsetilbud.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil legge vekt på fordelingseffekter ved videre prioritering av
folkehelsetiltak og vurdere en ekstern gjennomgang av den nasjonale
politikken for utjevning av sosiale helseforskjeller, samt at en
slik gjennomgang kan legge grunnlag for en ny nasjonal strategi
for å jevne ut sosiale helseforskjeller.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at regjeringen allerede har satt i gang en rekke tiltak
som vil redusere de sosiale forskjellene. En styrket innsats for
å knekke lesekoden i barneskolen er med på å hindre «drop-out» fra
videregående skole. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har blitt
styrket gjennom de siste årene. Innføringen av pakkeforløp innenfor
en rekke diagnoseområder, ikke minst for mennesker som sliter med
rusproblemer og psykiatri, vil være med på å øke gjennomsnittlig
levealder samt redusere de sosiale helseforskjellene. Samarbeidet
med industrien om å redusere innholdet av salt, mettet fett og sukker
i matvarer og fremme forbruket av frukt og grønt, grove kornvarer
og fisk vil redusere risikoen for for tidlig død av ikke-smittsomme
sykdommer. Reformen Leve hele livet har blant annet som mål å øke
livskvaliteten og redusere ensomhet blant eldre. Integreringsløftet
skal få flere innvandrere inn i arbeidslivet, noe som også vil være
med på å redusere de sosiale helseforskjellene.
Flertallet merker seg at mennesker
som strever med alvorlige psykiske utfordringer og ruslidelser,
lever inntil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig. Dette er en
av de største ulikhetene vi har mellom mennesker i landet vårt.
En av årsakene til at denne gruppen har kortere levetid, er at somatiske
sykdommer og livsstilsutfordringer ikke blir oppdaget. De får med
andre ord ikke den samme hjelpen som andre pasienter.
Flertallet viser til at regjeringen
hittil i år har innført seks nye pakkeforløp for mennesker med psykiske lidelser
og rusproblemer og for barn og unge som sliter med spiseforstyrrelser.
Målet og hensikten med pakkeforløpene er at flere av våre innbyggere
skal leve lenger med bedre kvalitet – samt at de sosiale helseforskjellene blir
mindre.
Flertallet merker seg at regjeringen
har styrket innsatsen for å knekke lesekoden i barneskolen. Dette er
et viktig tiltak for å hindre «drop-out» fra videregående skole,
og gjør det mulig for langt flere å få en høyere utdannelse, og
gjennom det høyere inntekt, noe som Folkehelsemeldingen viser er
med på å redusere de sosiale helseforskjellene.
Flertallet merker seg innholdet
i integreringsløftet, som blant annet skal få flere innvandrere
gjennom skoleløpet og inn i arbeidslivet, noe som vil være med på å
redusere de sosiale helseforskjellene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
ulikhet i helse er grunnleggende urettferdig. Helsetilstanden i
Norge i 2018 viste at helseforskjellene øker, og at de sosiale helseforskjellene
i Norge er større enn i flere andre europeiske land. Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti godtar ikke at bakgrunn
og inntekt skal avgjøre hvor lenge folk lever, og sykdomsbelastning. Disse medlemmer mener
Norge trenger en ny strategi mot ulikhet i helse med konkrete utjevningsmål
som følges opp med tiltak og ressurser.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i meldingen skriver at man «vurderer» en ekstern
gjennomgang av den nasjonale politikken for utjevning av sosiale
helseforskjeller, og at denne gjennomgangen «kan» legge grunnlag
for en ny nasjonal strategi for å jevne ut sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer mener at
dette er altfor lite forpliktende og vagt for et slikt viktig og
grunnleggende område i folkehelsepolitikken. Disse medlemmer mener det
er viktig med en strategi, men viser også til at forrige strategi
ikke har klart å hindre en økning av sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer mener
at ulikhet i helse er en av våre største helsepolitiske utfordringer,
og krever en helt annen og mer tydelig tilnærming enn det regjeringen
legger til grunn i Folkehelsemeldingen. Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Den norske legeforening om at det bør tas initiativ
til en offentlig utredning om ulikhet i helsetjenesten. Disse medlemmer støtter
Legeforeningen i dette, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å utarbeide en
NOU om ulikhet i helsetjenesten og sosiale helseforskjeller, med
konkrete utjevningsmål og tiltak.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i meldingen understreker at universelle tiltak/strategier
som retter seg mot hele befolkningen, vil ha størst effekt i arbeidet
med å redusere ulikhet i helse. Disse medlemmer savner kraftfulle
tiltak i meldingen som treffer bredt, og viser til at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre én time fysisk
aktivitet i skolen, skolemåltid og gjeninnføre ordningen med gratis
skolefrukt.
Disse medlemmer viser til
at de som er i arbeid, gjennomgående har bedre helse enn de som
faller utenfor, og at det er en sterk sammenheng mellom utdanning
og helse. Disse
medlemmer er sterkt bekymret for at det i 2019 er satt rekord
i antall uføre i Norge. Disse medlemmer mener det
må gjøres mer for å hindre at barn og unge faller utenfor.
Disse medlemmer viser til
at universelle tiltak som når alle, har vært avgjørende i å bygge
velferdsstaten. Regjeringen legger i sin politikk opp til at familier og
enkeltpersoner er avhengige av å søke særskilt for å få delta i
tilbud. Erfaring har vist at i tillegg til å sette allerede utsatte
mennesker i en ytterligere sårbar situasjon, fører det også til
at de som trenger det mest, ikke deltar, og at oppslutningen om
ordningen blir lavere. Disse medlemmer viser
til at meldingen mangler de tydelige grepene for hvordan flere kan
inkluderes i felles løsninger, som en tannhelsereform, gratis skolemat
og én times daglig fysisk aktivitet i skolen.
Disse medlemmer merker seg
særlig at vi fortsatt har betydelig ulikhet i helse. Den beste forebyggingen
mot dette er et samfunn med gode fellesløsninger og mindre forskjeller.
Å redusere ulikhet i inntekt og utdanning vil gi gode helseresultater.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmeldingen
om ulikhet, Meld. St. 13 (2018–2019), jf. Innst. 282 S (2018–2019),
som kom til etter initiativ fra Sosialistisk Venstreparti. Meldingen
kunne vært en gylden mulighet til å ta tak i utfordringen med de
økende forskjellene i Norge, men kom ikke med nødvendige grep. I
meldingen fremmet opposisjonen en rekke forslag til tiltak for å
redusere forskjellene og å få en bedre oversikt over fordelingseffekter
av dagens politikk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at for å forhindre sosial ulikhet bør forebyggende tjenester for
barn og unge være lavterskeltilbud og så langt som mulig gratis.
Det er nå dobbelt så mange unge uføre som for ti år siden. Langvarige muskel-
og skjelettsmerter, i kombinasjon med psykiske eller psykososiale
forhold, er dominerende årsaker. Å utvide den egenandelsfrie perioden
for fysioterapi til 18 år kan bidra til at flere unge får god forebyggende
behandling som kan hjelpe unge til å mestre hverdagen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener at dette er en prioritering som må
vurderes i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fjerne egenandel hos fastlegene for ungdom opp til
18 år.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en samordningsmodell som tilbyr ungdom
et helhetlig, digitalt forløp fra helsefremmende informasjonstjenester
med lav terskel til fullverdig digital helsehjelp.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke finansiering av skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
herunder øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet
i en opptrappingsperiode.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud
til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres
gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester.
Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer
barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»
«Stortinget
ber regjeringen om å fjerne egenandel for barn under 18 år hos fysioterapeut.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om en 5-årig
kommunal opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler,
som ville kunne styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene og
andre lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge og familier.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at i arbeidet for å redusere sosiale ulikheter i helse er den
statlige Arbeids- og velferdsetaten og Nav i kommunene viktige aktører.
Deltagelse i arbeidslivet er svært viktig for den enkeltes psykiske helse,
og det at én eller begge av foreldrene mangler arbeid, er et kjennetegn
ved vedvarende lavinntektsfamilier. Derfor mener disse medlemmer at Nav bør inngå
som en likeverdig partner i lokalt og regionalt folkehelsearbeid.
Disse medlemmer viser til
at regionale folkehelsepartnerskap ble trukket frem som en viktig
strategi i Resept for et sunnere Norge (St.meld. nr. 16 (2002–2003)). Disse medlemmer mener
det er viktig at relevante departementer understøtter innsatsen
i lokale og regionale partnerskap som kan organisere folkehelsearbeid
på tvers av kommuner og etater.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en ny tverrsektoriell handlingsplan med
konkrete utjevningsmål for å redusere sosiale helseforskjeller.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en tverrdepartemental handlingsplan for
god helse i innvandrerbefolkningen og likeverdig tilgang til helse-
og omsorgstjenester.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 266 S (2018–2019),
der Sosialistisk Venstreparti foreslo aktivitetsrett for personer som
er avhengige av oppfølging av Nav, og en rekke tiltak for å løse
den akutte situasjonen med personer som har fått avslag på arbeidsavklaringspenger
uten at situasjonen deres er ferdig avklart. Disse forslagene ble
nedstemt.