Eit trygt og helsefremjande samfunn

I kapittelet om eit meir helsefremjande samfunn er det lagt vekt på å utvikle eit samfunn som fremjar helse og trivsel. Det inkluderer eit samfunn som fremjar god psykisk helse og har ei aldersvennleg innretning. Aktiv aldring handlar om at eldre menneske blir rekna som ein ressurs i samfunnet, og om å leggje til rette for deltaking og medverknad. Eit aldersvennleg samfunn vil omfatte tiltak for å stimulere til aktivitet og meistring.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er sentralt i folkehelsearbeidet. Gode lokalsamfunn har mykje å seie for livskvalitet og utvikling av sosiale nettverk som bidreg til trivsel, tilhøyrsle og god helse. Det er eit mål å utvikle eit meir helsefremjande miljø og verne befolkninga mot miljøfaktorar som støy, luftforureining, miljøgifter, stråling, dårleg inneklima, risiko for ulykker og skadar og mat- og vassborne sjukdommar. Førebygging av vald står sentralt i arbeidet.

Regjeringa vil

• arbeide vidare med områdesatsing i dei store byane for å løfte bydelar med sosiale utfordringar

• løfte fram og støtte bustadbygging i fortettingsprosjekt som gir gode nærmiljø

• løfte fram og støtte utvikling av aktivitetsvennlege bu- og nærmiljø og lokalsamfunn i ny handlingsplan for fysisk aktivitet

• revidere rettleiinga om naturvennleg tilrettelegging og fullføre rettleiingsmateriell om planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer for friluftsliv

• starte eit fleirårig ferdselsåreprosjekt med sikte på å fremje samanhengande nettverk av turstiar i kommunane

• i 2019 fremje forslag om at friluftslova kan gi ein generell tilgang til ikkje-motorisert ferdsel i utmark.

Livskvalitet og god psykisk helse i befolkninga

Regjeringa vil

• følgje opp regjeringa sin strategi for god psykisk helse «Mestre hele livet» (2017–2022)

• vurdere korleis data om livskvalitet kan gjerast best mogleg tilgjengelege

• førebyggje kroppspress ved å leggje til rette for det vidare arbeidet med etiske retningslinjer for påverkarar, nettverk og annonsørar

• samanfatte kjend kunnskap og setje i verk forsking om kva levevanar har å seie for psykisk helse

• utvikle og tilpasse verktøy og metodar for å integrere omsynet til levekår, helse og livskvalitet hos innvandrarar i lokalt folkehelsearbeid

• utarbeide ein ny handlingsplan for å førebyggje sjølvmord.

Aldersvennleg samfunn

Regjeringa vil

• gjennomføre Nasjonalt program for eit aldersvennleg Noreg som ein del av kvalitetsreforma for eldre – Leve hele livet. Programmet skal vere med og konkretisere «Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn». Programmet skal byggje på partnarskap og samarbeid med ulike verksemder og organisasjonar på tvers av sektorar

• etablere eit nasjonalt eldreombod.

Skadar og ulykker

Regjeringa vil

• styrkje kunnskapsgrunnlaget når det gjeld skadar og ulykker, og mellom anna sørgje for betre og meir komplette skadedata og for å gjere data meir tilgjengelege

• leggje til rette for samarbeid mellom offentleg, privat og frivillig sektor og mellom anna styrkje Skadeforebyggende forum.

Nullvisjon 2019–2027 – reduksjon av alvorlege fallulykker i heimen

Meldinga presenterer ein nullvisjon for alvorlege fallulykker i heimen og omtaler regjeringsarbeidet for å styrkje og få meir kunnskap om livskvaliteten til befolkninga.

Regjeringa vil

• utvikle ein tverrsektoriell handlingsplan for ein nullvisjon for alvorlege fallulykker i heimen. Handlingsplanen skal mellom anna omfatte hjelpemiddel og velferdsteknologi, førebyggjande heimebesøk, fysisk aktivitet og balansetrening, ernæringstiltak, gjennomgang av legemiddelbruk og oppfølging etter fall. Han kan òg omfatte bustadtilpassing og -rådgiving.

Vald og overgrep

Regjeringa vil

• vidareføre innsatsen mot vald og overgrep og følgje opp regjeringa sin opptrappingsplan

• vidareutvikle Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

• utarbeide ein strategi mot internettrelaterte overgrep

• følgje opp ny Handlingsplan mot voldtekt (2019–2022)

• sikre at indikatorar for vald og overgrep blir innarbeidde i folkehelseprofilane

• vurdere vidare oppfølging av tiltak mot vald og overgrep i folkehelseprogrammet

• prioritere arbeidet med å førebyggje vald og overgrep mot barn og arbeidet med å styrkje behandlingstilbodet til personar som gjer seg skuldige i overgrep.

Smittevern og antibiotikaresistens

Regjeringa vil

• framleis prioritere arbeidet mot antibiotikaresistens ved å implementere Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020) og handlingsplanane mot antibiotikaresistens i helsetenesta og for eit betre smittevern

• leggje til rette for at helsepersonell i Noreg kan ta ei utdanning i smittevern på masternivå

• starte ein prosess for å få kunnskap om smittevern tydelegare inn i alle relevante medisinske spesialitetar

• vurdere eit akkrediteringssystem for infeksjonsepidemiologi.

Mattryggleik

Regjeringa vil

• følgje utviklinga med omsyn til smitte frå vegetabilske matvarer og be Mattilsynet arbeide vidare med å sjå til at norske verksemder og importørar har gode system for å sikre at eteklare vegetabilske matvarer er trygge

• vurdere tiltak for å verne barn og unge mot helseskadar som følgje av høgt konsum av energidrikker

• utarbeide ein ny strategi for å styrkje beredskap og informasjon i forvaltinga av radioaktiv forureining i dyr, fôr og næringsmiddel i regi av DSA (Direktoratet for strålevern og atomtryggleik) og Mattilsynet.

Drikkevatn

Regjeringa vil

• ta del i arbeidet med kapasitetsbygging og utvikling av internasjonale støtteverktøy for sjukdomsovervaking og risikobasert overvaking av drikkevasskvalitet som går for seg i samband med WHO/UNECE-protokollen om vatn og helse

• evaluere og oppdatere gjennomføringsplanen for nasjonale mål for vatn og helse innan 2020

• vurdere eit program for teknologiutvikling i vassbransjen

• etablere eit interdepartementalt samarbeidsforum med sikte på ei heilskapleg forvalting der ein ser vatn, avløp og anna som kan påverke drikkevatnet eller er viktig for samfunnstryggleiken, i samanheng

• vurdere å setje ned eit utval for å gjennomgå rapportering på vassområdet med sikte på å effektivisere og identifisere veikskapar og utfordringar på området.

Miljø og helse

Regjeringa vil

• vurdere modellar for å kunne støtte kommunane betre på området miljø og helse

• vidareføre samarbeidet med andre europeiske land om å overvake utviklinga i innhaldet av miljøgifter i befolkninga og arbeide vidare med å kartleggje og følgje med på miljøgift- og kjemikaleksponeringa i den norske befolkninga, mellom anna synergieffektar mellom radioaktiv forureining og andre miljøgifter, og sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere potensielle helseeffektar

• styrkje kunnskapen om luftforureining gjennom forsking og systematiske kartleggingar, mellom anna omkring effekten av ulike tiltak

• vurdere om sonegrensene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) bør endrast i tråd med nye nasjonale mål, og eventuelt endre sonegrensene

• vurdere oppdatert kunnskapsgrunnlag om kva slags grenseverdiar for svevestøv som bør gjelde frå 2020

• vurdere tiltak for å styrkje gjennomføringsevna på området lokal luftkvalitet

• starte arbeidet med å fastsetje nye nasjonale mål for støy, mellom anna greie ut ny måleindikator for støy med fokus på søvn, greie ut kostnadseffektive støyreduserande tiltak og vurdere å gjennomføre tilrådde tiltak

• evaluere korleis byggtekniske krav tek omsyn til helsemessige forhold.

Beredskap

Regjeringa vil

• planleggje og gjennomføre ei nasjonal beredskapsøving i 2020/2021 innanfor strålevern- og atomberedskap

• følgje opp arbeidet med sikring av objekt på drikkevassområdet etter ny tryggingslov

• følgje tryggings- og beredskapsarbeidet i kommunar og vassverk

• følgje opp innstillinga frå overvassutvalet

• følgje opp den gjennomgangen Helsedirektoratet har gjort når det gjeld legemiddelberedskap

• styrkje samarbeidet med frivillig og privat sektor for å lære folk flest meir om førstehjelp.

Gode levevanar og helsevennlege val

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å gjere det lettare å ta sunne val, mellom anna gjennom å leggje til rette for betre kosthald og auka fysisk aktivitet. Kapittel 6 i meldinga varslar at det skal utarbeidast ein ny NCD-strategi som mellom anna skal inkludere psykisk helse og muskel- og skjelettlidingar. Kapittelet presenterer òg ein ny nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021 og mål og strategiar for ein ny handlingsplan for fysisk aktivitet.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold skal følgjast opp. Arbeidet med mat og måltid blant eldre skal vidareførast. Det skal utarbeidast ein alkoholstrategi. Det blir òg varsla ein strategi om «health literacy» (om å forstå og bruke informasjon om helse).

Regjeringa vil fremje god helse og livskvalitet hos personar med kronisk sjukdom og funksjonsnedsetjingar, til dømes sansetap. Det er tidlegare varsla ei sterkare satsing på førebyggjande arbeid i helse- og omsorgstenesta, som må tilpasse seg utfordringane med livsstilssjukdommar og fleire pasientar med kroniske lidingar.

NCD-utfordringane

Regjeringa vil

• utarbeide ein ny NCD-strategi som skal inkludere muskel- og skjeletthelse og psykisk helse

• følgje opp registerdata frå dei seks nasjonale helseregistera for muskel- og skjelettsjukdommar og funna i Helseatlas for ortopedi for å førebyggje sjukdom, motverke uønskt variasjon i behandlinga og auke pasienttryggleiken

• etablere eit nasjonalt nettverk mellom dei regionale sentera for astma, allergi og overfølsemd (RAAO) for å fremje eit heilskapleg, landsdekkjande og likeverdig tilbod

• innføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidingar.

Betre helse og livskvalitet for personar med kronisk sjukdom eller sansetap

Regjeringa vil

• bruke resultata i Hunt 4, utgreiinga om organisering av høyrsels- og synstilbodet frå Helsedirektoratet og Sintef-rapporten om høyreapparatformidling til å vurdere aktuelle tiltak

• vurdere tiltak for å førebyggje høyrselstap, til dømes opplysning retta mot utsette grupper og tiltak på arenaer i yrkesliv og fritid, som konsertar, russefeiring og andre fritidsarenaer for ungdom

• oppmode kommunar om å vurdere sansetap som eit element i arbeidet med å overvake forhold som påverkar helse og livskvalitet

• betre oppfølginga og opplæringa av personar med kroniske sjukdommar gjennom utprøving av primærhelseteam og gjennom frisklivs-, lærings- og meistringstilbod

• ta sikte på å utarbeide ein pårørandestrategi i tråd med Granavolden-plattforma.

Fysisk aktivitet

Regjeringa vil

• i 2019 leggje fram handlingsplanen frå departementa for fysisk aktivitet, med eit tidsperspektiv på ti år og med revisjon undervegs

Kosthald og ernæring

Regjeringa vil

• føre vidare satsinga på betre kosthald ved å følgje opp den nasjonale handlingsplanen for betre kosthald og gjennomføre ei midtvegsevaluering av planen i 2019

• arbeide for at offentleg sektor tek ernæringsomsyn i anskaffingar av mat og drikke

• føre vidare og halde fram utviklinga av samarbeidet med matvarebransjen med intensjon om å forlengje tidsramma for intensjonsavtalen fram mot 2025

• gjennomføre kommunikasjonstiltak for å støtte opp under fokusområda i intensjonsavtalen mellom helsestyresmaktene og bransjen

• ta sikte på å etablere måltidspartnarskap i samarbeid mellom offentleg, privat og frivillig sektor

• bidra til å løfte berekraftsperspektivet inn i revisjonen av nye nordiske tilrådingar om næringsstoff

• systematisere og gjere tilgjengeleg relevant informasjonsmateriell om kosthald som er kulturelt og språkleg tilpassa ulike målgrupper

• ta sikte på å utarbeide ein strategi for godt kosthald og sunn ernæring hos eldre, i tråd med Granavolden-plattforma.

Ny nasjonal tobakksstrategi

Regjeringa vil

• føre vidare dagens satsing på skuleprogram og tobakkskampanjar

• vurdere tiltak for betre informasjon til gravide om helserisikoen ved bruk av røyk og snus, og få betre oversikt over gravide sin bruk av tobakks- og nikotinprodukt

• greie ut endringar i tobakksskadelova for å betre vernet mot passiv røyking, særleg på arenaer der barn ferdast, og vurdere korleis kommunane kan få betre verktøy i samband med at naboar blir plaga av røyking

• følgje opp tobakkskonvensjonen art. 5.3 om plikta til å hindre at tobakksindustrien får påverke tobakkspolitikken, og som ein del av dette utvikle eit informasjonsopplegg for relevante aktørar slik at forpliktinga blir betre kjend

• vurdere eventuelle reguleringar for å gjere tobakksvarer mindre tiltrekkjande for unge, til dømes når det gjeld minstestorleik på snusboksar og regulering av utsjånaden på sigarettar og e-sigarettar

• greie ut tiltak for i større grad å sørgje for at aldersgrensa blir respektert, mellom anna auka tilsyn med tobakkssal

• greie ut eventuelle endringar i regelverket for sal av tobakksvarer på festivalar og i spesialforretningar for å unngå nye former for reklame retta mot unge

• følgje opp arbeidet mot ulovleg handel med tobakk, mellom anna ved å vurdere nye tiltak som er knytte til handheving og tiltak mot smugling

• greie ut tiltak for å gjere tobakksvarer mindre helsefarlege, inkludert tiltak som er retta mot ventilasjonsløysingar i sigarettar

• vidareføre dagens system for tobakksavgifter

• gjere ein systematisk gjennomgang av korleis tobakkskonvensjonen er gjennomført i Noreg, der frivillig sektor blir invitert til å delta

• leggje meir vekt på miljøkonsekvensane av tobakksproduksjon og tobakksbruk

• vurdere tiltak for betre implementering av «Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning», inkludert rutinar for røykfrie pasientar før operasjon

• vurdere å setje i gang eit prøveprosjekt overfor storrøykjarar, basert på erfaringar frå Danmark, med samarbeid mellom fastlegar, røykjesluttrettleiarar på frisklivssentralar og subsidierte legemiddel til røykjeslutt.

Rusmiddel og doping

Regjeringa vil

• leggje fram ein nasjonal alkoholstrategi for å følgje opp den gjeldande målsetjinga om reduksjon i det skadelege alkoholkonsumet

• styrkje det rusførebyggjande arbeidet som er retta mot ungdom

• etablere eit samarbeid med idretten og partane i arbeidslivet om medvit rundt haldningar til alkohol i idrett og arbeidsliv og synleggjering av verdien av alkoholfrie arenaer

• styrkje verktøykassa til kommunane i arbeidet med alkoholpolitikken

• leggje fram ei rusreform

• sikre kunnskapsbasert informasjon om skadeverknadene ved narkotikabruk.

Seksuell helse

Regjeringa vil

• bidra til god seksuell helse i befolkninga ved å følgje opp «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)».

Søvn

Regjeringa vil

• vurdere å tilpasse kurs/rettleiing om søvn og førebygging av søvnvanskar for helsepersonell andre stader enn ved frisklivssentralane, til dømes ved helsestasjons- og skulehelsetenesta

• integrere søvn i større grad i folkehelsearbeidet, mellom anna ved å hente inn betre data om søvn som grunnlag for tiltak lokalt, regionalt og nasjonalt, og ved å gi råd og rettleiing til foreldre om verdien av gode søvnrutinar for barn.

Kommunikasjon og digitalisering

Regjeringa vil

• vidareutvikle ein meir målretta kommunikasjonsstrategi, jf. satsinga «Bare du»

• utarbeide ein nasjonal strategi for «health literacy» på ansvarsområdet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Innsats for et trygt og helsefremmende samfunn

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid, Dokument 3:11 (2014–2015). Riksrevisjonen anbefaler blant annet å styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer. Mange av virkemidlene ligger utenfor helse- og omsorgssektoren. Komiteen mener det er avgjørende å lykkes med å forankre folkehelse på tvers av sektorer for å skape et trygt og helsefremmende samfunn.

Komiteen viser til at samtlige fylker fikk mobbeombud fra høsten 2018. De skal støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker som gjelder beskyttelse mot mobbing, og skape et bedre barnehage- og skolemiljø. Komiteen viser til at dette er et viktig tiltak som også støtter opp om barns psykiske helse og trivsel.

Komiteen viser til at studentombudet er en uavhengig bistandsinstans i studiesaker og et lavterskeltilbud for saker om trakassering. Studentombudet skal veilede studenter i forbindelse med klager, bidra til å løse saker på lavest mulig nivå og sikre studenter den oppfølgingen og de rettigheter som loven tilsier.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

Komiteen viser til at undersøkelser viser at nabolaget kan påvirke fremtidsutsiktene til barn og unge positivt eller negativt, selv om familiebakgrunn og skole er mest avgjørende. Komiteen merker seg at regjeringen vil arbeide videre med områdesatsing i de store byene for å løfte bydeler med sosiale utfordringer. Komiteen mener det gjennom planlegging er viktig å legge til rette for naturopplevelser, friluftsliv, idrett og aktivitet i nærmiljøene.

Komiteen viser til SSBs levekårsundersøkelse fra 2017, som viste at 78 pst. av befolkningen har vært på fottur i skogen eller fjellet det siste året. Sosiale bakgrunnsfaktorer påvirker også deltagelse i friluftslivsaktiviteter, men friluftsliv er den formen for fysisk aktivitet der sosiale forskjeller i minst grad gjør seg gjeldende. Friluftsliv og lavterskelaktiviteter i nærmiljøet kan bidra til å utjevne de sosiale forskjellene innenfor deltakelse i fysisk aktivitet. Komiteen merker seg at regjeringen i 2019 vil legge frem forslag om at friluftsloven kan gi en generell tilgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark og starte et ferdselsåreprosjekt med sikte på å fremme sammenhengende nettverk av turstier.

Komiteen mener at gode nærmiljøer og lokalsamfunn er grunnleggende for god helse og livskvalitet i befolkningen. Gode nærmiljøer og nabolag har ofte størst betydning for dem som har begrenset aksjonsradius, for eksempel barn, eldre og grupper med redusert funksjonsevne.

Komiteen mener det er viktig at folk flest involveres og får medvirke når lokalsamfunnene utvikles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at meldingen nettopp løfter frem betydningen av å sette menneskene i sentrum for planlegging og utvikling og utvikle ulike metoder som gjør at ulike stemmer kommer frem.

Flertallet viser til at regjeringen vil arbeide videre med områdesatsing i de store byene for å løfte bydeler med sosiale utfordringer. Flertallet viser videre til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se nærmere på utfordringer knyttet til levekår og integrering i boligområder i og rundt de store byene i Norge.

Komiteen merker seg at god tilrettelegging og utforming av våre fysiske omgivelser er kilde til mer bevegelse, samtidig som aktivitetsvennlige omgivelser kan begrense tid i ro og til stillesitting. Komiteen er positive til at det ved utvikling av nye boligområder opparbeides turstier og utendørs møteplasser, noe som vil styrke fysisk helse samtidig som det motvirker ensomhet. Komiteen understreker at dette også gjelder arkitektur. Arealplanlegging og utforming av uteområdene kan spille en viktig rolle for å skape gode sosiale relasjoner mellom de som bor og oppholder seg i disse nærmiljøene. Komiteen mener det er positivt når arealplanleggingen har et generasjonsovergripende perspektiv, slik at nærmiljøet tilrettelegges for eldres behov, samtidig som friområdene er utfordrende og spennende nok til å fungere som møteplasser for flere generasjoner.

Komiteen merker seg at luftforurensning globalt blir sett på som den miljøfaktoren som fører til størst helsetap. FN inkluderte nylig luftforurensning som en av de faktorene som skal inkluderes i arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer. Komiteen merker seg initiativet Telemark fylkeskommune og kommunene i Grenland har tatt for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for miljø og helse. Senteret har planer om blant annet å arbeide for at forskning og relevant kunnskap skal bli lettere tilgjengelig for befolkningen, slik at de kan ta gode helsevalg.

Komiteen viser til felles høringsinnspill fra Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening. Organisasjonene viser til behovet for økt fysisk aktivitet i skolen og bruk av naturen som læringsarena. Videre trekkes nødvendigheten av å styrke kunnskapsgrunnlaget om friluftslivets betydning frem, både for psykisk helse, som en arena for mestring og for kunnskap om ulykker. Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening ber også om at tilrettelegging for gange blir en hovedsatsing i handlingsplanen, for fysisk aktivitet, og at dette ses i sammenheng med den nasjonale satsingen på stier og turruter i kommunene.

Komiteen støtter høringsinnspillet fra Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening. Komiteen forventer at friluftsorganisasjonene sammen med andre relevante organisasjoner blir involvert i arbeidet med å øke den fysiske aktiviteten i skolen samt i arbeidet med handlingsplanen for fysisk aktivitet.

Livskvalitet og god psykisk helse i befolkningen

Komiteen viser til at psykiske plager og lidelser er blant de største folkehelseutfordringene i Norge. Studier viser at mellom 16 og 22 pst. av den voksne befolkningen har en psykisk lidelse i en periode på minst 12 måneder. Om lag 7 pst. av barn i førskolealder har symptomer som kan tyde på en psykisk lidelse. Psykisk uhelse er en påkjenning for pårørende og de som er rammet, og utgjør store samfunnskostnader. Komiteen mener det er viktig at personer som opplever psykiske plager og lidelser, får rask hjelp. Komiteen viser til at regjeringen våren 2019 vil legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse hos barn og unge, og at regjeringen vil følge opp strategi for god psykisk helse «Mestre hele livet» (2017–2022).

Komiteen mener det er alvorlig at selvmordstallene i Norge de siste 15–20 årene har ligget relativt stabilt. Selvmord fører til mange tapte leveår og har store konsekvenser for familie, nærstående og samfunnet. Komiteen mener det må jobbes målrettet mot selvmord, og viser til at regjeringen vil utarbeide en ny handlingsplan mot selvmord.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er svært viktig å forebygge selvmord blant pasienter i psykisk helsevern. Nye tall tyder på at mange av personene som tar sitt eget liv, er innlagt på sykehus eller nylig blitt skrevet ut, eller på andre måter er under behandling i psykisk helsevern. NRKs gransking av 200 selvmord i årene 2014–2018, hvor pasienter har tatt livet sitt under eller rett etter behandling i psykisk helsevern, viste at i halvparten av de 200 sakene brøt institusjonen forsvarlighetskravet i helseloven. Disse medlemmer forventer at en ny nasjonal handlingsplan mot selvmord vil omhandle tiltak mot selvmord i psykisk helsevern. Disse medlemmer viser også til at en stor andel av innsatte i norske fengsler har psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Disse medlemmer mener det er synliggjort at innsatte ikke får helsehjelp på lik linje med andre, og at kutt i bemanning i kriminalomsorgen som resultat av ABE-reformen gjør at psykiske problemer gjerne får utvikle seg. Disse medlemmer mener at forebygging og verdig behandling av psykiske lidelser og rusproblematikk hos innsatte må intensiveres i norske fengsel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, som begge hadde en stor satsing på bedre psykisk helsehjelp til innsatte i norske fengsel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at FNs tredje bærekraftsmål er å sikre god helse og livskvalitet for alle. Et bedre målesystem for livskvalitet er viktig for å sikre bedre måloppnåelse av dette bærekraftsmålet.

Stortinget behandlet våren 2018 representantforslag om et bedre målsystem for livskvalitet, helse og det gode liv i Norge ut fra behovet for helhetlig informasjon (Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 219 S (2017–2018)). I denne saken fattet Stortinget vedtak som omhandler oppfølging av hovedanbefalingene i rapporten «Gode liv i Norge». Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse til representantforslaget, «Det vil også være en bred omtale av dette i neste folkehelsemelding som kommer våren 2019». Disse medlemmer viser til at Folkehelsemeldingen er svært begrenset i sin omtale av livskvalitetsmåling og svarer ikke ut Stortingets vedtak i (Dokument 8:130 S (2017–2018)) eller rapporten «Gode liv i Norge». Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et system for å måle livskvalitet, i tråd med anbefalingene i rapporten «Gode liv i Norge».»

Aldersvennlig samfunn

Komiteen viser til at eldre kommer til å utgjøre en økende andel av befolkningen i årene som kommer. Perspektivmeldingen (Meld. St. 29 (2016–2017)) peker på at vi må arbeide lenger og at samfunnet bør legge til rette for at eldre kan være friske og selvstendige så lenge som mulig. Komiteen mener det er positivt at flere blir eldre og lever lenger, og at utfordringene som følger med en endret demografi, må møtes med en helhetlig politikk for god helse og livskvalitet. Komiteen viser til at Stortinget høsten 2018 behandlet Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre.

Komiteen støtter regjeringen i at det er nødvendig med en økt oppmerksomhet på forebygging av demens. Kunnskapsoppsummeringer viser at forebygging av risikofaktorer kan utsette eller hindre en tredjedel av demenstilfellene. Komiteen viser til at Demensplan 2020 går ut neste år, og er enig i at denne planen må følges opp med en ny plan for et demensvennlig samfunn og styrket tjenestetilbud for personer med demens.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det skal opprettes et nasjonalt eldreombud etter modell av barneombudet, som skal bidra til at eldres behov og rettigheter blir ivaretatt på ulike områder og samfunnsarenaer. Ombudet vil blant annet kunne spille en viktig rolle som talerør for de eldre i helse- og omsorgstjenestene. Flertallet er opptatt av å styrke tjenestetilbudet til eldre og å sørge for at eldre får en trygg og verdig alderdom.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke har støttet oppretting av et eget eldreombud, men mener at pasient- og brukerombudene i stedet bør styrkes i sitt arbeid for og blant eldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den såkalte reformen «Leve hele livet» er lite annet enn et tankekart med gode ideer til hva kommunene kan gjøre lokalt. Disse medlemmer etterspør en langt mer offensiv og planmessig tilnærming til hvordan vi skal bygge et aldersvennlig samfunn. Disse medlemmer viser til at i årene som kommer, vil vi få flere eldre som lever lenger, mange av dem med sykdom. Det er et mål at disse skal bo hjemme eller i boliger der de i stor grad styrer sin egen hverdag. Dersom kommunene skal klare å ivareta dette behovet, må kommunens økonomi styrkes betraktelig, med konkrete forventninger til kommunene. Disse medlemmer viser til at det er en rekke utfordringer i eldreomsorgen slik den er i dag, og mange av disse er av en forebyggende art. Blant disse er ernæring og tannhelse, aktivitet og deltagelse viktige tema, uten at regjeringen har levert tilfredsstillende på noen av disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tilskuddsordningen til kjøkken for institusjoner for eldre har tatt unødvendig lang tid å utrede, og at summen til fordeling har vært skuffende lav. Videre må det innføres tiltak for å sikre økt kompetanse på ernæring og på tannpleie hos eldre for de som er ansatt for å ta vare på våre eldre.

Disse medlemmer viser til at særlig blant eldre slår ulikhet i helse tydelig ut. Særlig gjelder dette eldre som ikke har familie i nærheten. Disse medlemmer etterspør tiltak knyttet konkret til å redusere ulikhet i helse knyttet til eldres helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Norske Boligbyggelags Landsforbund:

«For eldre beboere i blokker uten heis kan omsorgsbolig eller sykehjem raskt bli alternativet derom heis ikke installeres. Heistilskuddet for en heis utgjør omtrent det samme som en sykehjemsplass koster ett år. Tilskuddsrammen (kap. 581 post 79) er imidlertid halvert de siste to årene. I 2018 har Husbanken kun gitt tilskudd til knapt en av tre heiser det er søkt tilskudd for, og tilskuddsbeløpet per heis er redusert. En slik utvikling taper beboerne i eldre blokker på i form av tapt livskvalitet. Men kommunene taper også økonomisk på det, i form av utgifter til botilbud for eldre som kunne vært spart eller utsatt.»

Disse medlemmer mener det må legges til rette for å tilpasse eksisterende bolig gjennom stimuleringstiltak slik at flere eldre kan bo hjemme og mestre hverdagen.

Disse medlemmer viser til at Husbankens tilskuddsramme for heistilskudd er halvert de siste to årene, og at dette er bekymringsfullt. Disse medlemmer viser også til behovet for flere boliger som er en mellomløsning mellom ordinære boliger og omsorgsboliger. Disse medlemmer mener det må vurderes å etablere en ordning med Trygghetsboliger som gjør at boligene faller inn under det statlige investeringstilskuddet, uten at boligene er tilrettelagt for heldøgns pleie, jf. den svenske modellen. Disse medlemmer viser til tidligere stortingsvedtak om å utrede slike finansieringsmodeller for etablering av nye boformer for eldre i kommunene, uten at regjeringen til nå har fulgt opp dette.

Hjernehelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Hjernerådet:

«Norske hjernetall fra den internasjonale sykdomskartleggingen Global Burden Of Disease viser at hjernesykdom står for en fjerdedal av dødligheten her i landet og for en tredjedel av sykdomsbyrden. Hjernesykdom er den vanligste årsaken til nedsatt funksjonsnivå og uførhet. Hesleutfordringene fra hjernesykdom er dermed betydelige og burde nå få mer oppmerksomhet.»

Disse medlemmer støtter Hjernerådet i at hjernesykdom burde vært bredere omtalt i Folkehelsemeldingen. Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024).

Skader og ulykker

Komiteen viser til at det hvert år dør i underkant av 2 000 personer av ulykker i Norge, og at omtrent 12 pst. av befolkningen får behandling i helsetjenesten for en skade. Komiteen merker seg at strategien «Ulykker i Norge – Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade» gikk ut i 2018. Komiteen mener det er viktig å fortette arbeidet med å forebygge ulykker, og at det arbeides for å skaffe en bedre oversikt og data over skader og ulykker. Komiteen viser til at det er flest eldre som dør eller skader seg ved fall. Komiteen mener det er viktig å forebygge fallulykker hjemme, og støtter arbeidet med å utvikle en tverrsektoriell handlingsplan for en nullvisjon for alvorlige fallulykker i hjemmet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill på høringen fra Norsk Osteoporoseforbund. Det vises til at benskjørhet (osteoporose) er en av de vanligste kroniske sykdommene i Norge, som i hovedsak rammer kvinner over 50 år. Fire av fem som rammes av osteoporose, får ikke behandling. Lavenergibrudd på grunn av osteoporose er én av de fem ledende årsakene til helsetap og koster samfunnet over 10 mrd. kroner årlig. Det er positivt at regjeringen i Folkehelsemeldingen signaliserer at det skal utarbeides en tverrsektoriell handlingsplan for en nullvisjon for alvorlige fallulykker i hjemme. Disse medlemmer mener at et slikt arbeid også må omhandle nødvendig behandling av benskjørhet, som forebygging av brudd. Disse medlemmer viser til at Norsk Osteoporoseforbund fremhever at de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd ble utgitt i 2005, og at utdaterte retningslinjer har ført til et uklart system for diagnostisering, henvisning, behandling og forebygging av osteoporose.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides nye retningslinjer for behandling av osteoporose (benskjørhet), slik at en større del av pasientgruppen får adekvat behandling og at brudd kan forebygges.»

Vold og overgrep

Komiteen viser til at vold og overgrep er grov kriminalitet og et folkehelseproblem. Undersøkelser viser at mellom 75 000 og 150 000 mennesker blir utsatt for vold i en nær relasjon i Norge hvert år. Komiteen mener at det må jobbes målrettet for å oppdage og forebygge vold og overgrep. Komiteen merker seg at ett fylke gjennom Folkehelseprogrammet kan vurdere å prøve ut hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles og samkjøres med andre nærliggende tema i Folkehelseprogrammet. Komiteen mener det er viktig med god informasjon og kunnskap om vold og overgrep for å styrke samfunnets samlede innsats. Komiteen mener det er positivt at indikatorer for vold og overgrep blir innarbeidet i folkehelseprofilene. Komiteen viser til at Stortinget våren 2017 behandlet Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), og at regjeringen våren 2019 la frem Handlingsplan mot voldtekt (2019–2022).

Komiteen mener at tiltak mot vold og overgrep i nære relasjoner trenger ytterligere styrking. Overgrep og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og grov kriminalitet, som må forebygges langt bedre enn i dag. Overgrep og vold gjør barn og voksne syke, og har alvorlige konsekvenser for livskvaliteten til de som rammes. Kostnaden for den enkelte og for samfunnet er betydelig. Komiteen viser til Vista Analyses tall fra 2012, som viste at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den såkalte opptrappingsplanen fra regjeringen verken er konkret, forpliktende eller i tilstrekkelig grad finansiert. Den har store mangler og har fått omfattende kritikk fra blant annet Barneombudet og Unicef.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):

«Vi mener imidlertid at meldingen er for lite tydelig på behovet for mer forskningsbasert kunnskap på feltet. Oppfølging og hjelp til voldsutsatte må i større grad enn i dag legge vekt på kunnskapsbaserte tiltak. Kompetanse og tiltak i hjelpeapparatet må bygge på forskningsbaserte metoder. Et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag er avgjørende for effektiv forebygging av vold og overgrep, og for å gi tilbud og behandling til utsatte grupper.»

Disse medlemmer støtter høringsinnspillet fra NKVTS og vil understreke viktigheten av at tiltak er kunnskapsbaserte for å sikre best mulig effekt, og at det satses på videre forskning på feltet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny forpliktende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak for å øke rekrutteringen av helsepersonell med spesialkompetanse på overgrepsproblematikk og kompetanse til å avdekke vold i nære relasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at tiltak for økt kompetanse og rekruttering m.m. hører naturlig hjemme i en ny forpliktende opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statistikk fra politiet som viser at antall saker som gjelder seksuell handling, omgang og krenkende adferd utført mot barn mellom 14–16 år, har økt med 182,3 pst. siden 2013. Samtidig har politidistriktene som skal etterforske sakene, fått mindre økonomisk handlingsrom under regjeringen Solberg.

Disse medlemmer viser til Innst. 28 S (2018–2019), der forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å øremerke midler til etterforskning av anmeldt familievold, voldtekt i nære relasjoner og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner ble nedstemt. Midlene skulle overføres gjennom tildelingsbrevet til Politidirektoratet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at voldtekt av kvinner er et av de største problemene for reell likestilling. Derfor mener dette medlem at eksisterende straffelov bør endres slik at loven definerer at all seksuell kontakt skal være frivillig. Den offentlige debatten rundt samtykke har synliggjort et behov for en tydeliggjøring av straffelovens bestemmelse om voldtekt; ikke for å endre rettstilstanden, men for å tydeliggjøre at det i dag er ulovlig med seksuell omgang uten samtykke.

Smittevern og antibiotikaresistens

Komiteen vil understreke viktigheten av å holde trykket oppe i kampen mot antibiotikaresistens og verne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Bakterier som er resistente mot antibiotika, er et alvorlig og økende problem i hele verden. Komiteen merker seg at regjeringen vil arbeide videre med å implementere Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020) og handlingsplanene mot antibiotikaresistens. Komiteen viser til at regjeringen vil legge til rette for at helsepersonell i Norge kan ta utdanning i smittevern på masternivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har gått foran i kampen mot antibiotikaresistens. Flertallet er svært fornøyd med innsatsen regjeringen har gjort internasjonalt for å løfte temaet internasjonalt. Det er helt avgjørende, da problemet må løses globalt, selv om Norge også både kan og vil bidra. Flertallet viser til at forbruket av antibiotika kontinuerlig har gått ned siden 2012. Flertallet viser til at for sykehusene er ikke målet at antibiotikabruken totalt sett skal gå ned, men at bruken av de fem mest bredspektrede antibiotikaene, som også er de mest resistensdrivende, skal gå ned med 30 pst. innen 2020 sammenlignet med 2012. Flertallet viser til at NORM-rapporten fra FHI viser at bruken av bredspektrede midler er redusert med 13 pst. fra 2016 til 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020) går ut neste år. Antibiotika er ryggraden i moderne medisin, og antibiotikaresistens setter alle i fare. Allerede i dag dør 700 000 mennesker hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier, i Europa om lag 25 000. Det er forventet at rundt 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 uten en global, massiv og forpliktende innsats nå. Bakterier kjenner ingen landegrenser, så selv om vi i Norge foreløpig har klart å begrense problemet, vil dette ramme alle land hardt i fremtiden hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen internasjonalt. Disse medlemmer viser til at i statsbudsjett for 2019 ble bevilgningen til internasjonalt samarbeid redusert med 14 mill. kroner. Disse medlemmer mener at regjeringen må gjøre langt mer for å beskytte den viktigste medisinen vi kjenner, ved siden av vaksiner, for å forebygge dødelig antibiotikaresistens. Disse medlemmer mener Norge trenger en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens når gjeldende strategi går ut neste år.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens når gjeldende strategi går ut neste år.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag fra Senterpartiet om å styrke det internasjonale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens, Dokument 8:2 S (2016–2017), jf. Innst. 170 S (2016–2017), der det ble fremmet 17 konkrete forslag som ble stemt ned av stortingsflertallet. Disse medlemmer vil understreke at antibiotikaresistens vil være én av helsetjenestenes aller største utfordringer i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Stortinget må holdes oppdatert både om trusselsituasjonen og tiltak for å unngå spredning av antibiotikaresistens.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge årlige statusmeldinger til Stortinget om det globale og nasjonale arbeidet mot antibiotikaresistensutvikling og utbredelse av antibiotikaresistens i Norge.»

Rent drikkevann

Komiteen viser til at tilgang på rent og nok drikkevann er avgjørende for folkehelsen. Komiteen viser til at det er en betydelig utfordring med gammelt og dårlig ledningsnett ute i kommunene. Lekkasjetapet er i gjennomsnitt 30 pst., og i de verste tilfellene opp mot 60 pst., og Norge er blant de dårligst stilte landene i Europa når det gjelder lekkasjetap. Komiteen mener denne utfordringen må tas på alvor for å forebygge og hindre flere sykdomstilfeller som en følge av gammelt ledningsnett. Vannforsyning er kritisk infrastruktur. Komiteen merker seg at ikke alle vannverk har en beredskapsplan, og enkelte større vannverk mangler reservevannforsyning. Komiteen mener utfordringer innenfor drikkevannsområdet må følges opp for å sikre en trygg og sikker tilgang til rent og nok drikkevann.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Maskinentreprenørenes forbund (MEF) og Norsk Vann, og deler deres bekymring for sikringen av kritisk infrastruktur som vann og avløp. Dette krever oppdatert kunnskap, innovasjon og en helhetlig satsing på sikkert og rent vann til befolkningen. Disse medlemmer mener det må etableres et program for teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen. I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» fremkommer at vann og avløp regnes som kritisk infrastruktur på lik linje med elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon, transport og olje og gass. Disse sektorene er undergitt et tydelig sektoransvar i departementsstrukturen, med unntak av vann og avløp. For å kunne utvikle arbeidet med å sikre rent og trygt vann til landets befolkning er det nødvendig med oppdatert kunnskap. Disse medlemmer mener regjeringen må forbedre, koordinere og samkjøre rapporteringsarbeidet innen VA-sektoren for å få mer kunnskap om status på landets VA-nett. For å gjennomføre dette arbeidet er det nødvendig å rekruttere tilstrekkelig kompetanse for å løse et viktig samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser til at flere land i Europa har en sektorlov, som for eksempel Finland og Sverige. En sektorlov vil kunne samle en rekke bestemmelser som i dag er spredt på forskjellige lover, f.eks. forurensningsloven, plan- og bygningsloven, matloven, vass- og avløpsanleggslova, vannressursloven, helseberedskapsloven mv.

Disse medlemmer viser til merknad fra behandling av Meld. St. (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015):

«Komiteens flertall viser til at med så store utfordringer og så fragmenter ansvar, vil flertallet be om at det utarbeides en sektorlov for vann- og avløpssektoren knyttet til den forestående kommunereformen og at gebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å oppfylle det pålagte ansvaret som stat og kommuner i fellesskap har.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en egen sektorlov for vann og avløp.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et program for teknologiutvikling i vannbransjen.»

Disse medlemmer viser til representantforslag fra Senterpartiet om en sektorlov for vann- og avløpssektoren, Dokument 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017). Forslaget om en egen sektorlov ble stemt ned av regjeringspartiene. Det ble imidlertid flertall for et forslag om å be regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp (vedtak 914).

Vaksiner

Komiteen viser til at vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom. Komiteen viser til at i Folkehelseinstituttets innspill til Folkehelsemeldingen trekkes det frem at voksenvaksinasjonsprogram blant annet vil kunne bidra til bedre forebygging og forhindring av sykdom hos eldre, lavere belastning på kommunal helsetjeneste i mindre sentrale strøk og lavere belastning på spesialisthelsetjenesten, samt færre sykehusinnleggelser. Komiteen mener at det offentliges vaksinasjonsprogram må videreutvikles i takt med ny kunnskap, herunder tiltak for økt oppslutning.

Komiteen viser til at vaksine mot HPV-relaterte kreftformer, særlig livmorhalskreft, har vært tilbudt jenter på tolv år i barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. I tillegg ble HPV-vaksine for gutter i barnevaksinasjonsprogrammet innført fra høsten 2018.

Komiteen viser til at det fra høsten 2018 vil bli gitt tilbud om HPV-vaksine til gutter på 7. klassetrinn gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Med denne innføringen får gutter og jenter på 7. klassetrinn samme tilbud. Langvarig HPV-infeksjon kan føre til kreft i munn, svelg og endetarmsåpningen hos begge kjønn, samt penis hos menn.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet i 2015 opprettet en arbeidsgruppe som ble bedt om å vurdere om HPV-vaksine til gutter skal tilbys i programmet i Norge. Gruppen konkluderte med at sykdomsbyrden for HPV-relatert kreft hos menn er tilstrekkelig stor til at gutter bør få tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.

Komiteen viser til at ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er meslinger i sterk fremvekst i Europa, og antall personer som ble smittet, steg med 400 pst. i 2017, til 21 315 personer. Barnevaksinasjonsprogrammet er en rettighet for alle barn. Det er universelt og uavhengig av bosted, bakgrunn og andre sosioøkonomiske faktorer. Det er i dag høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, men endringer i europeiske land viser at det er behov for en aktiv føre-var-holdning. Komiteen mener det er viktig å styrke barnevaksinasjonsprogrammet gjennom informasjon og kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter innføringen av HPV-vaksine til gutter, men vil understreke at eldre gutter ikke har fått samme mulighet til beskyttelse som eldre jenter. Gjennom opphentingsprogram har kvinner født i 1991 eller senere fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Disse medlemmer mente i behandlingen av statsbudsjettet for 2019 (Innst. 11 S (2018–2019)) at kunnskapsgrunnlaget for HPV-vaksine burde gjennomgås, og forventet at regjeringen kom tilbake til Stortinget i Folkehelsemeldingen våren 2019 med en løsning der regjeringen har vurdert å likestille og sikre begge kjønn beskyttelse mot HPV-virus.

Disse medlemmer merker seg at dette ikke er gjort, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et HPV-opphentingsprogram for gutter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Legemiddelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015) varslet at de ville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Innretning og prioriteringer skulle utredes nærmere. Stortinget sluttet seg til dette ved behandling av meldingen, jf. Innst. 151 S (2015–2016). Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utredet ulike modeller for et voksenvaksinasjonsprogram. Rapporten ble levert 1. november 2018. Det anbefales blant annet å inkludere vaksinasjon mot pneumokokksykdom samt sikre grunnvaksinasjon og oppfriskningsvaksinasjon til dem som trenger det, gjennom voksenvaksinasjonsprogram. Disse medlemmer forventer at regjeringen snarest fremmer forslag for Stortinget om opprettelse av et voksenvaksinasjonsprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til representantforslag om å utrede og utarbeide forslag til lovhjemmel, slik at kommuner som ønsker det, kan forsøke en ordning med obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering (Dokument 8:242 S (2017–2018)). Disse medlemmer mener at det er svært alvorlig at barn utsettes for smitterisiko fordi foreldre tar dem med til land med høy smitteforekomst uten at de har gjennomgått barnevaksinasjonsprogrammet, eller fordi voksenpersoner ansatt i det offentlige nekter å vaksinere seg.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovhjemmel som sikrer at foreldre med barn som ikke er vaksinerte, kan nektes å ta med barnet til land der smittefaren er høy.»

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk vaksine for barnehageansatte.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil presisere at det er uklart hva Arbeiderpartiet mener med en forsøksordning med obligatorisk innkalling til MMR-vaksine, siden alle barn får innkalling til slik vaksinering i dag. Flertallet mener at obligatorisk vaksinasjon er et annet tiltak, men registrerer at det ikke er dette Arbeiderpartiet foreslår. Flertallet vil presisere at vaksineringsprogrammet i Norge har vært bygd på frivillighet og har hatt høy tillit i befolkningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er flere sykdommer man bør vaksineres mot enn de som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, dersom man reiser til land hvor sykdommene er utbredt. Dette flertallet viser til at tilbud om vaksinasjon mot tuberkulose for alle barn ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet i 2009, og at det er særlig viktig med tiltak som hindrer en økning av denne sykdommen i Norge. Dette flertallet viser til proposisjonen om endringer i smittevernloven, hvor regjeringen foreslår å utvide kravene til forhåndsundersøkelse av mulig smittede personer.

Beredskap

Komiteen viser til at de siste årene har tallet på situasjoner med legemiddelmangel økt betydelig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på at de viktigste årsakene til legemiddelmangel er at legemiddelproduksjonen er uoversiktlig, at virkestoff i økende grad blir produsert i Kina og India, at legemidler må transporteres over lengre avstander, at Norge har marginal innenlandsproduksjon av legemiddel, mindre lager og svikt i IKT-system i ulike deler av verdikjeden. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gå gjennom legemiddelberedskapen og skal levere en rapport våren 2019. Komiteen mener det økende antallet av situasjoner med legemiddelmangel er alvorlig og må følges opp.

Komiteen viser til at det i 2018 ble det meldt om 684 tilfeller av legemiddelmangel i Norge. Det var en kraftig økning fra 2017, da det ble meldt om 358 tilfeller, noe som igjen var en betydelig økning fra 191 tilfeller i 2016. Den 14. februar 2019 var antallet tilfeller allerede oppe i 363. Mangelsituasjoner skaper utrygghet i befolkningen og er i tillegg et alvorlig beredskapsproblem. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har testet et scenario der mangel på insulin og antibiotika i 3 uker gav svært dramatiske konsekvenser for liv og helse.

Komiteen viser til at WHO påpeker at vaksinemotstand er en av verdens ti største helsetrusler i 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Legemiddelverket har behov for økt kapasitet. Flertallet viser derfor til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har foreslått at det bevilges 4 mill. kroner for å håndtere merarbeidet økningen i meldinger om mangelsituasjoner gir.

Flertallet viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak for å sikre forsvarlig tilgang til viktige legemidler. Flertallet viser til at Helsedirektoratet nå gjennomgår beredskapen på legemiddelfeltet og vil komme med sine anbefalinger i juni 2019.

Flertallet viser til at det er få mangeltilfeller som blir kritiske, fordi Legemiddelverket finner alternativer. Flertallet mener pasientene kan være trygge på at legemiddelforsyningen i hovedsak fungerer godt i Norge. Flertallet viser til at vi har gode systemer for å overvåke og følge med på forsyningen av legemidler.

Flertallet viser til at vi er avhengig av legemiddelimport fra utlandet. Løsningen på legemiddelmangelen vil derfor først og fremst være å bedre internasjonalt samarbeid. Flertallet viser til at regjeringen har styrket legemiddelberedskapen i det nordiske samarbeidet og opprettet en nordisk mangelgruppe. Flertallet viser videre til at Norge deltar aktivt i EUs arbeid for å finne nye tiltak for å styrke legemiddelberedskapen.

Flertallet viser til at de viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, problemer med logistikken og rask økning i etterspørselen. Flertallet viser til at fra og med 2016 plikter legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek, å ha et ekstra lager av visse legemidler til bruk i primærhelsetjenesten, tilsvarende to måneders omsetning.

Flertallet er bekymret for situasjonen og viser til at prosjektrapporten fra Helsedirektoratet legges frem i juni, og at regjeringen vil ta stilling til tiltak når rapporten foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel (Dokument 93 S (2018–2019)), hvor Arbeiderpartiet foreslår konkrete tiltak for å hindre legemiddelmangel og styrke beredskapen. Forslagene ble støttet av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 329 S (2018–2019).

Gode levevaner og helsevennlige valg

Komiteen viser til at de ikke-smittsomme sykdommene (Non-communicable diseases, NCD) som hjerte- og karsykdommer, kreft, kols og diabetes, står for to av tre dødsfall i Norge og utgjør en stor andel av konsultasjonene i helsetjenesten. WHO har også inkludert psykiske lidelser i NCD-definisjonen, og i Norge regnes også muskel- og skjelettsykdommer med.

Komiteen viser til at disse sykdommene i stor grad kan forebygges og utsettes gjennom endringer i levevaner. Å legge til rette for helsevennlige valg er et viktig prinsipp i folkehelsepolitikken.

Komiteen viser til at mer enn 32 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2016, og at tallet er ventet å øke frem mot 2025. Omtrent 6 pst. av befolkningen over 40 år har kols. Tilfeller av tidlig død grunnet hjerte- og karsykdommer har gått vesentlig ned, og 1,1 millioner nordmenn benytter legemiddel for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdommer. Omtrent 4,7 pst. av befolkningen har en kjent diabetesdiagnose, hvorav 216 000 har type 2-diabetes. Omtrent 30 pst. av alt sykefraværet skyldes muskel- og skjelettsykdommer og denne diagnosegruppen står for 20 pst. av det ikke-dødelige helsetapet i Norge. Én av fire har langvarige plager i muskel- og skjelettsystemet, og forekomsten er høyest blant kvinner. Komiteen merker seg at regjeringen vil innføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser.

Komiteen merker seg at regjeringen vil utarbeide en ny NCD-strategi. Komiteen mener det er viktig at muskel- og skjeletthelse og psykisk helse får en sentral plass i den nye NCD-strategien. Komiteen merker seg videre at regjeringen vil følge opp nasjonal kreftstrategi (2018–2022) Leve med kreft og Nasjonal diabetesplan 2017–2021.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av kreft. Hvert tredje krefttilfelle kan forebygges med økt fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykeslutt og redusert alkoholforbruk. Komiteen støtter videre målet i Nasjonal diabetesplan om å bedre arbeidet i helse- og omsorgstjenesten med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes.

Komiteen merker seg at overvekt og fedme er en økende utfordring i befolkningen, og at det er store sosiale og geografiske forskjeller i utbredelsen. Barnevekststudien fra Folkehelseinstituttet fra 2015 viste at 13,3 pst. av gutter og 16,7 pst. jenter i alderen 8–9 år var overvektige. Tall fra Ung-Hunt viser at 25 pst. av jenter og 27 pst. av gutter i videregående er overvektige. Fedme øker uavhengig av etnisk bakgrunn, men mest blant samiske menn. I enkelte innvandrergrupper er fedme mer utbredt enn i befolkningen ellers.

Komiteen mener det er behov for en samlet forebyggingsinnsats på tvers av etater for å snu økningen i antallet innbyggere med overvekt og fedme, særlig gjennom tilrettelegging for gode kost- og aktivitetsvaner blant barn og ungdom.

NCD-utfordringene

Komiteen merker seg at antallet innbyggere med astma og allergi har økt de siste 30 årene, og støtter en ambisjon om et mer systematisk arbeid for å bedre luftkvaliteten utendørs i norske byer, noe som har en positiv effekt for personer med astma og allergi. Komiteen merker seg videre at regjeringen vil etablere et nasjonalt nettverk mellom de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet.

Komiteen mener tilrettelegging for gode levevaner må være et viktig satsingsområde for å få bukt med utviklingen innenfor de ikke-smittsomme sykdommene. Det er behov for bred systematisk forebygging utenfor helsetjenesten, og for lavterskel forebygging i primærhelsetjenesten. Også i spesialisthelsetjenesten er det viktig at helsepersonell fremmer gode levevaner i kombinasjon med legemidler og behandling.

Komiteen viser til at det skal utarbeides en ny NCD-strategi. I denne skal psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer inkluderes for første gang. Det er behov for å se psykisk og fysisk helse i sammenheng. Levevanene, som kosthold, fysisk aktivitet, søvn, rusmiddelbruk og sosialt liv virker inn på psykisk helse og har betydning for utvikling og behandling av psykiske lidelser. Komiteen mener NCD-alliansen må inviteres med i arbeidet fremover.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at arbeidet med ny NCD-strategi må ses i sammenheng med oppfølging av Nasjonal kreftstrategi 2018–2022, Nasjonal diabetesplan 2017–2021, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021, den nye tobakkstrategien som legges frem i meldingen – og videre arbeid med ny handlingsplan for fysisk aktivitet og ny alkoholstrategi. Flertallet mener også at arbeidet må sees i sammenheng med Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil ha oppmerksomhet rettet mot den somatiske helsen til personer med psykiske lidelser, og med regjeringens strategi for god psykisk helse – Mestre hele livet og opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Bedre helse og livskvalitet for personer med kronisk sykdom eller sansetap

Komiteen mener det er viktig å satse på forebygging for personer med kroniske sykdommer. Denne gruppen har risiko for å få flere sykdommer, deriblant psykiske utfordringer som depresjon, og det er dokumentert at mennesker med lav inntekt og utdanning oftere blir rammet enn de med høy inntekt og utdanning. Forebygging krever universell utforming og tilrettelegging mellom arbeidsplass, bosted, servicebygg, transportmiddel, uteareal, tjenester og elektronisk kommunikasjon.

Komiteen merker seg at regjeringen gjennomfører et prøveprosjekt med arbeidsformer som styrker forebygging for kronikere, og vil understreke viktigheten av gode lærings- og mestringstilbud som utvikles i samarbeid med brukerne. Komiteen er enig med regjeringen i at dagens arbeidsformer fører til at mange brukere med kronisk sykdom ikke får tett nok oppfølging og god nok opplæring til egenmestring.

Komiteen viser til at én av ti over 66 år har problemer med synet, og halvparten av innbyggerne over 65 år har et hørselstap. Nedsatt hørsel er vanligere blant personer med kort utdanning og lav inntekt enn blant personer med høy utdanning og inntekt, noe som delvis kan forklares med økt risiko for støyende arbeidsforhold. Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere tiltak for å forebygge hørselstap blant utsatte grupper.

Komiteen mener det er viktig med god oppfølging av personer med syns- eller hørselsvansker i kommunene, særlig med forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Komiteen merker seg at regjeringen utreder tilbudet for personer med syns- og hørselsvansker, og at utredningen vil være klar ved utgangen av 2019.

Komiteen mener pårørende er en viktig ressurs innen helse- og omsorgstjenesten, som kan bidra til å fremme gode helsevaner. Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på å utarbeide en pårørendestrategi.

Komiteen viser til at frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner bidrar til å bygge sosiale nettverk og å drive påvirkning. Komiteen støtter at regjeringen samarbeider med frivillige for å utvikle tilbud til ulike grupper.

Komiteen mener frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunene er viktige for at personer med kronisk sykdom skal lære å mestre og leve gode liv, tross plager. Komiteen mener frivillige og brukerorganisasjoner er helt sentrale samarbeidsparter og talerør for å bedre livet til mennesker med kronisk sykdom eller sansetap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at primærhelseteam vil bidra til bedre og tettere oppfølging av personer med kronisk sykdom eller sansetap. Dette eksisterer nå i 9 ulike kommuner og involverer 13 fastlegekontor.

Flertallet viser til at Helsedirektoratet allerede har fått i oppdrag å se på tilbudet til hørselshemmede i spesialisthelsetjenesten og kommunene og foreslå tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anbefalingene fra FN-komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor Norge nylig var til høring i komiteen. Både under høringen og i de etterfølgende anbefalingene framkom flere forhold med relevans for folkehelsearbeidet. Imidlertid fant høringen sted etter at Folkehelsemeldingen var ferdigstilt. Disse medlemmer vil be regjeringen om å innarbeide relevante anbefalinger fra FN-komiteen i oppfølgingen av Folkehelsemeldingen.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget behandlet forrige folkehelsemelding, fremmet Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslag om å be regjeringen utarbeide en nasjonal strategi knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer mener følgelig at den varslede handlingsplanen for mennesker med nedsatt funksjonsevne er nødvendig for å bedre livssituasjonen for mange av disse menneskene. I det videre arbeidet mener disse medlemmer at regjeringen må ta inn over seg at det er viktig både å verdsette og verne om våre felles velferdsordninger, samtidig som vi må vokte oss for at funksjonshemmede reduseres til mottakere av velferdsytelser. Disse medlemmer vil understreke at målsettingen i politikken overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne er å sikre at alle kan ha mest mulig aktive og meningsfulle liv, uavhengig av funksjonsevnen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som ble innført i 2015. Flertallet vil at BPA skal defineres som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning. Flertallet viser til at alle mennesker har behov ut over helt grunnleggende behov for pleie, omsorg og praktisk hjelp. Det handler også om mulighet til å fylle dagene med meningsfylt innhold for den enkelte, også kunne delta i små og store fellesskap, aktiviteter og fritidstilbud. Flertallet merker seg at en rekke kommuner ikke følger opp forventningene i rettighetsfestingen, og imøteser den varslede NOUen som skal sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder en utredning av hvordan den kan utvides for å sikre deltagelse i fritidsaktiviteter. Flertallet understreker at ordningen skal være reelt brukerstyrt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en beveger seg i riktig retning med hensyn til å nå de fleste FN-målene for ikke-smittsomme sykdommer. Når det gjelder målsettingene for fysisk aktivitet, diabetes og fedme, så er disse medlemmer imidlertid spesielt bekymret for mennesker med utviklingshemming og andre grupper som både kan være avhengig av bistand og opplæring for å nå målene. Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming fra 2016 viser at mange fikk for lite tjenester, tjenestene var lite individuelt tilpasset og vedtakene om tjenester kunne både være for gamle og for generelle. Disse medlemmer viser til at Vernepleierforbundet i komiteens høring ba komiteen ta spesielt hensyn til mennesker med utviklingshemming i sitt videre arbeid, og viste til at dette er en gruppe som har større helseutfordringer og lever kortere enn befolkningen ellers. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at tiltak for å møte disse utfordringene får plass i den varslede handlingsplanen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye finansieringsordninger, inkludert nye refusjonsordninger/-takster for helsefremmende og forebyggende innsats i primær- og spesialisthelsetjenesten for individ- og grupperettede tilbud.»

Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet gjorde en midtveis oppsummering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019. Oppsummeringen fra Helsedirektoratet dokumenterer en nedgang i antall personer som mottar rehabilitering både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, at andel kommuner med plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester er synkende, store forskjeller i kommunenes koordinerende enheter, markant nedgang i ansatte innen habilitering og rehabilitering som har fått kompetanseheving med støtte fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet og en nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekter innen habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer mener at opptrappingsplanen ikke har bidratt til et løft for hverdagsrehabiliteringen i primærhelsetjenesten, som hjelper innbyggere med vanlige alderdomsplager som syns- og hørselstap, og som raskt kan bistå nyutskrevne pasienter, som for eksempel slagpasienter, med trening og mestring.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for hverdagsrehabilitering i primærhelsetjenesten, eksempelvis knyttet til oppfølging av innbyggere med syns-, hørsels- eller talevansker.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at habiliterings- og rehabiliteringstilbudet må styrkes for å gi folk muligheter til å mestre hverdagen og delta i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker. Flertallet mener det er viktig med gode tilbud både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Flertallet mener det er viktig at de som har rett til rehabilitering, må få mulighet til selv å velge hvor de skal få behandlingen. Flertallet viser også til Granavolden-plattformen, hvor det fremgår at rehabilitering skal innarbeides i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at også spørsmålet om rehabilitering og habilitering henger tett sammen med kommunenes økonomi og mulighet til å prioritere dette arbeidet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det i 2019 var foreslått en økning på 4,6 mrd. kroner til kommunene, inkludert 100 mill. kroner øremerket til habilitering.

Fysisk aktivitet

Komiteen merker seg at omtrent tre millioner nordmenn ikke når minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet, og at barn og unge utgjør omtrent 300 000 av disse. Både unge og voksne bruker stadig mer tid til stillesitting. Samfunns- og teknologiutviklingen har gjort fysisk inaktivitet til det normale, mens fysisk aktivitet er noe vi aktivt må velge og planlegge for.

Komiteen merker seg at regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan for fysisk aktivitet i 2019, med et tiårsperspektiv. Komiteen støtter at målet om 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet frem mot 2025 blir videreført, og målet om et mer aktivitetsvennlig og bærekraftig samfunn der alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, skal få mulighet og motivasjon til mer bevegelse og fysisk aktivitet i dagliglivet. Komiteen er enig i at grunnlaget for et slikt mål legges i barne- og ungdomsårene, og at tidlig innsats er viktig. Derfor er det viktig at barnehagen, skolen og SFO tilrettelegger for fysisk aktivitet, og at man innfører én times daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall i skolen, uten at det går utover lærernes metodefrihet.

Komiteen er bekymret for at aktivitetsnivået blant innbyggerne er lavt, og at det er et tydelig sosialt skille i aktivitet. Det gjør det nødvendig med både universelle tiltak og målrettet innsats mot ulike grupper som trenger tilpasset oppfølging.

Komiteen merker seg at regjeringen fremhever tre innsatsområder:

• Tilrettelegging for aktivitets- og gåvennlige nærmiljø.

• Utvikling av nyskapende og framtidsrettede løsninger som mobiliserer til aktivitet.

• Tilrettelegging for tverrfaglig forskning og utvikling, og systemer for bedre oversikt over aktivitetsnivået blant innbyggerne.

Komiteen viser til at fysisk aktivitet fungerer som medisin for en rekke lidelser, sykdommer og helseplager, både forebyggende og som behandling. Trening reduserer f. eks. risikoen for å få kreft og øker sannsynligheten for overlevelse. Fysisk aktivitet kan gi reduksjon av smerter, virke gunstig på søvn og lettere psykiske lidelser, og kan redusere behovet for ulike medikamenter. I tillegg er fysisk aktivitet godt for hjernehelse og psykisk helse.

Komiteen merker seg at departementet arbeider med å utvikle en ny handlingsplan med et tiårig perspektiv for fysisk aktivitet, som skal legges frem i 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forebygging gjennom å hjelpe folk i alle aldre til nok fysisk aktivitet, som å følge den nasjonale anbefalingen om 30 minutter daglig, moderat aktivitet, vil kunne gi flere muligheter til å leve det livet de ønsker å leve. Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, kan endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner forebygge 80 pst. av hjerteinfarkt, 90 pst. av diabetes 2 og 30 pst. av kreft. Disse medlemmer viser til at arbeidet med å legge til rette for mer aktivitet ikke må gjøres ved å påføre skam, stigma og tanken om at det er latskap som gjør at folk ikke beveger seg nok. For det moderne menneske i rike samfunn er det å ikke bevege seg det mest naturlige. Disse medlemmer mener at fastleger bør sikres kompetanse i å legge til rette for godt treningsopplegg, og samarbeidet mellom trenere og fastleger må styrkes.

Disse medlemmer viser til at muskel-/skjelettlidelser i dag er oppgitt som årsak til hver femte fastlegekonsultasjon, og er også blant de største enkeltårsakene til utenforskap i den norske befolkningen – og problemet er voksende. Helsedirektoratet har i sin rapport Samfunnskostnader 2015 anslått at muskel-/skjelettlidelsene i befolkningen forklarer 38 pst. av sykefraværet, fører til over 10 millioner tapte dagsverk årlig og koster over 250 mrd. kroner årlig; 70 mrd. kroner i direkte kostnader (helsetjenesteutgifter, sykepenger, uførepensjon mv) og 185 mrd. kroner i helsetap. Disse medlemmer viser til at enkle tiltak, som korte avbrudd fra stillesitting, har effekt på blodsukkerregulering og insulinsensitivitet, som er risikofaktorer for diabetes, og lett aktivitet som tusling i to minutter kan være nok. Arbeidsplassen har en svært god mulighet for å tilrettelegge for økt aktivitet, og det er viktig å sørge for at arbeidsgiver følger opp pålegget som er gitt i arbeidsmiljøloven om å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også høsten 2017 varslet at den ville starte arbeidet med utvikling av handlingsplanen, og mener at departementet bruker svært lang tid på å følge opp vedtak nr. 1001, av 19. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Disse medlemmer mener en handlingsplan må vise hvordan man skal få gjennomført én times fysisk aktivitet i skolen, hvordan fastlegene og andre deler av primærhelsetjenesten kan fremme fysisk aktivitet, og hvordan vi kan legge til rette for fysisk aktivitet for eldre.

Kosthold og ernæring

Komiteen viser til at usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for tidlig sykdom og tidlig død. Komiteen merker seg at regjeringen har lansert Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017–2021), der målgruppene er barn, unge og eldre, og som inkluderer ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. Et viktig tiltak er utarbeidelsen av ernæringskritereier i offentlige anskaffelser som omfatter mat og drikke. Komiteen merker seg at regjeringen vil gjøre relevant kostholdsinformasjon språklig og kulturelt tilpasset ulike målgrupper.

Komiteen merker seg at regjeringen vil fremme en nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre og har foreslått fem løsninger for å redusere underernæring for eldre:

• Det gode måltidet.

• Måltidstider.

• Valgfrihet og variasjon.

• Systematisk ernæringsarbeid.

• Kjøkken og kompetanse lokalt.

Komiteen merker seg at i underkant av hundre aktører fra matvarebransjen har knyttet seg til regjeringens intensjonsavtale for bedre kosthold. Avtalen inneholder konkrete mål for reduksjon av salt, mettet fett og sukker, samt mål for å øke konsumet av frukt, grønt, grove kornvarer og fisk. Komiteen merker seg at departementet tar sikte på å videreutvikle samarbeidet og forlenge avtalen frem til 2025, og at regjeringen ønsker å utvikle andre former for måltidspartnerskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det offentlige via innkjøp til barnehager, skoler, kantiner og andre arenaer har stor påvirkning på befolkningens kosthold, da særlig barn og unge. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet utarbeider en mal for bruk av ernæringskriterium ved offentlige anskaffelser som inkluderer mat og drikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener imidlertid slike kriterier burde være nedfelt i sterkere normerende virkemidler enn en veileder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at offentlig sektor skal ivareta ernæringshensyn i tråd med kostrådene i anbudsutlysninger for mat og drikke, ved å følge ernæringskriteriene fra Helsedirektoratet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at man må kunne forvente at en nylig utarbeidet veileder om ernæringskriterium ved offentlige anskaffelser som inkluderer mat og drikke, blir fulgt opp av tjenestene, og at det må få tid til å innarbeides før man vurderer å lovfeste slike kriterier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens sukkeravgifter er rene inntektsposter, men har usikre helseeffekter. De rammer både varer med og uten sukkerinnhold og tar ikke hensyn til produsenter som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter. Da fremmer avgiften ikke folkehelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen må få på plass en sukkeravgift som kan beregnes ut fra varenes sukkerinnhold, for eksempel slik man har fått på sukkerholdig drikke i Irland og Storbritannia.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som ser på sukkeravgiftene, slik at de blir mer målrettede og fører til lavere sukkerforbruk i befolkningen. Flertallet merker seg regjeringens samarbeid med industrien om å redusere innholdet av salt, mettet fett og sukker i matvarer og fremme forbruket av frukt og grønt, grove kornvarer og fisk. Dette er et viktig tiltak som vil redusere risikoen for for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at flere høringsinstanser har etterlyst politisk vilje til strukturelle tiltak på kostholdsfeltet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener man må bruke mva.-systemet og andre avgifter for å stimulere til et sunnere kosthold, men at det da er viktig å sikre at tiltakene er treffsikre og at det også brukes til å gjøre sunne matvarer billigere, slik som for eksempel frukt og grønt. Poenget er å gjøre sunne valg enklere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at grensehandelen øker, og at nordmenn i 2017 grensehandlet for om lag 15 mrd. kroner. Denne grensehandelen gir utfordringer for et avgiftsregime i Norge som bidrar til at folk spiser sunnere. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer, og mener dette vil kunne gi bedre statistikk og informasjon, også om grensekryssende netthandel med varer og tjenester.

Disse medlemmer støtter etablering av et grensehandelsbarometer og legger til grunn at regjeringen sørger for at et slikt grensehandelsbarometer kommer på plass med virkning allerede fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer viser til at på få år har energidrikker fått stort innpass i ungdomsmiljøer, og de konsumeres også av barn ned i 10-årsalder. I 2015 oppga barn i aldersgruppene 10–12 år, 13–15 år og 16–18 år at henholdsvis 8 pst., 32 pst. og 62 pst. at det hendte de drakk energidrikk. I 2018 var de tilsvarende tallene økt til 19 pst., 53 pst. og 70 pst. Disse medlemmer registrerer at økningen er størst hos barn under 16 år.

Disse medlemmer viser til Unicefs høringsinnspill, som påpeker at:

«Til tross for at bransjen opererer med en selvpålagt begrensning på at energidrikk ikke skal markedsføres til barn under 16 år, er det i praksis vanskelig å sikre at barn under 16 år ikke påvirkes av dette. Dette gjelder spesielt fordi flere energidrikker markedsføres blant annet med morsomme tegneserier og av influencere ned i 15 årsalderen.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen anerkjenner at for høyt inntak av koffein kan medføre helseskader. Vi har lite forskning som forteller oss hvor stor skadeeffekt inntak av energidrikk har på barn. Det som imidlertid er tydelig påvist i forskningen, er at barns inntak av energidrikker medfører søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer og angst, og at inntaket ikke må være høyt for at disse konsekvensene oppstår. Disse medlemmer mener det av et føre-var-hensyn bør vurderes virkemidler som kan begrense barns bruk av energidrikker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og fremme et forslag til Stortinget med tiltak for å begrense barns bruk av energidrikker.»

Disse medlemmer viser til Forbrukerrådets befolkningsundersøkelse «Holdninger til aldersgrense for kjøp av energidrikk», gjennomført oktober 2018, hvor det fremkommer at 73 pst. støtter lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikker, mens bare 15 pst. er imot. I undersøkelsen fremkommer det at 44 pst. ønsker 18 års aldersgrense, mens seks pst. ønsker totalforbud. 39 pst. ønsker 16 års aldersgrense, mens bare fem pst. ønsker lavere aldersgrense enn 16 år.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet – i sin utredning av ulike tiltak for å beskytte barn og unge mot helseskader som følge av energidrikkinntak – anbefalte følgende (15. februar 2019):

• En forskriftsfestet grense for koffeininnhold i energidrikker.

• Tiltak for å øke kunnskapsnivået om både koffein og energidrikker.

• Overvåking av utviklingen i markedet, og av barn og unges inntak av energidrikker og andre koffeinholdige mat- og drikkevarer.

• Dialog med bransjen om å utvide og utvikle mer forpliktende retningslinjer for selvregulering av energidrikkmarkedet.

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet konstaterer at det finnes hjemmel i matloven for å innføre lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikk. Disse medlemmer registrerer at Mattilsynet likevel ikke anbefaler aldersgrense på nåværende tidspunkt:

«Ut fra det vitenskapelige grunnlaget i [Vitenskapskomiteen for mat og miljøs] risikovurdering, mener Mattilsynet at lovpålagt aldersgrense for kjøpt og salg av energidrikker er et for inngripende og ikke proporsjonalt tiltak på det nåværende tidspunkt. En slik lovpålagt aldersgrense kan imidlertid vurderes på nytt på et senere tidspunkt dersom forbruket av energidrikker blant barn og unge i Norge fortsetter å øke på tross av andre tiltak som gjennomføres.»

Disse medlemmer viser til salgstall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen, som viser at det ble solgt 3,2 millioner liter energidrikk i april 2019. Til sammenligning ble det solgt 2,2 millioner liter energidrikk i april 2018. Dermed har salget økt med 44 pst. bare i løpet av det siste året.

Disse medlemmer viser til Mattilsynets anbefaling om å overvåke utviklingen i markedet, og konstaterer at vi allerede nå vet mye om hvordan forbruket utvikler seg. Disse medlemmer viser til at selvregulering – som energidrikkbransjens selvpålagte enighet om ikke å markedsføre energidrikker mot ungdom under 16 år, samt om ikke å drive markedsføring overhodet mot barn under 13 år – ikke ser ut til å ha hatt særlig virkning på utviklingen hittil. Disse medlemmer mener det høye forbruket av energidrikk blant barn og unge, samt den kraftig økende salgsutviklingen, gir grunn til bekymring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at denne utviklingen taler for at ingen tiltak må utelukkes, og at også en lovpålagt aldersgrense for kjøp av energidrikk bør være med i vurderingen av nødvendige tiltak.

Nasjonal tobakksstrategi

Komiteen merker seg at regjeringen legger fram en ny nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021, og støtter målet om 30 pst. reduksjon av tobakksforbruk frem mot 2025. Det har vært en kraftig nedgang i andelen daglige røykere de siste ti årene, fra 21 pst. i 2008 til 12 pst. i 2018. Hver dag dør imidlertid fortsatt 17 personer av sykdommer knyttet til røyking. Over 1,1 millioner nordmenn bruker tobakk, og bruken av snus har økt dramatisk, særlig blant unge. Snusbruken blant unge kvinner har mer enn tredoblet seg på ti år.

Komiteen merker seg at hovedmålet for strategien er å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon, samtidig som flere voksne skal få hjelp til å slutte å røyke. Komiteen merker seg at regjeringen vil:

• satse videre på skoleprogrammer og tobakkskampanjer

• bedre informasjonen til gravide om bruk av røyk og snus

• utrede endringer i tobakksloven for å bedre vernet mot passiv røyking

• vurdere reguleringer som gjør tobakksvarer mindre attraktive for unge

• styrke virkemidlene for at aldersgrensen for kjøp av tobakk overholdes

• utrede regelverksendringer for salg av tobakk på festivaler og spesialforretninger

• vurdere nye tiltak mot ulovlig handel med tobakk

• utrede tiltak for å gjøre tobakksprodukter mindre helsefarlige

• videreføre dagens system for tobakksavgifter

• gjøre en systematisk gjennomgang av hvordan tobakkskonvensjonen er innført i Norge

• vurdere tiltak for bedre implementering av «Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning»

• vurdere et prøveprosjekt overfor storrøykere, etter dansk modell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om antall røykere går ned, så har det vært en dramatisk økning i snusbruk de seneste årene, særlig blant unge. I 2018 brukte 22 pst. av unge menn og 16 pst. av unge kvinner (16–24 år) snus daglig. For unge kvinner er bruken mer enn tredoblet på ti år. Folkehelseinstituttet har konkludert med at snusbruk øker risikoen for kreft og diabetes type 2, at det øker sjansen for å dø etter hjerteinfarkt og hjerneslag, og at snusbruk under graviditet kan føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er godt forskningsgrunnlag for at smakstilsatt snus og e-sigaretter bidrar til at flere unge begynner med nikotinprodukter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot smakstilsetning i snus og e-sigaretter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at både avgiftsnivå, innholdsmerking av alkoholholdig drikk og eventuelle forbud mot smakstilsetting i tobakksprodukt er blant tiltak som må vurderes og omhandles i nytt forslag til nasjonal tobakkstrategi.

Disse medlemmer viser til at blant de som røyker mye, blir over halvparten syke og dør mange år for tidlig av sykdommer som har røyking som hovedårsak. Disse medlemmer støtter derfor prøveprosjektet med røykesluttveiledning og gratis røykesluttmedisiner for storrøykere som foreslås i Folkehelsemeldingen.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Virke KBS. I høringsinnspillet uttrykkes en sterk bekymring for svakheter ved måten man gjennomfører alderskontroll på ved kjøp av snus via nett. Det beskrives at varene som bestilles via nett, leveres rett hjem i den enkeltes postkasse uten ettergående kontroll av mottakers alder på utleveringstidspunktet. Virke KBS beskriver at de er kjent med at enkelte nettbutikker per i dag opererer med rabattordninger relatert til abonnementsordninger og at enkelte nettbutikker bruker digitale kanaler for markedsføring av tobakk/snus.

Disse medlemmer mener at alle aktører i tobakksmarkedet må forholde seg til det samme regelverket når det gjelder rabattmuligheter, markedsføringsforbud og alderskontroll. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere å styrke kontrollen med at markedsføringsforbudet og forbudet mot spesiell rabatt i tobakksskadeloven overholdes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet ved behandling av Legemiddelmeldingen, Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst.151 S (2015–2016), foreslo å endre legemiddelforskriftens § 14-4 slik at legemidler for nikotinavhengige kan vurderes for refusjon (blåreseptordningen), men at forslaget bare fikk støtte av Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og falt. Disse medlemmer mener at et prosjekt med gratis røykesluttmedisiner for storrøykere er bra, men at det er urimelig å ha et lovverk som ikke tillater å vurdere refusjon for legemidler for nikotinavhengige. Dette gjelder ikke bare storrøykere, men også pasienter med for eksempel kronisk obstruktiv lungesykdom, der røykeslutt er et viktig behandlingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens forslag til nasjonal tobakksstrategi er svak. Strategien er på fire sider, mens nåværende strategi er på 48 sider. Hovedmålene i strategien er satt svært lavt og er lite detaljerte sammenliknet med eksisterende målsettinger. For eksempel var det et mål i eksisterende strategi at andelen i befolkningen (16–74 år) som bruker snus daglig, ikke skal være over åtte pst. I forslag til ny strategi er målet bare at bruken av snus ikke skal øke. I dag snuser 19 pst. daglig og seks pst. av og til, og dette er også regjeringens målsettinger. I eksisterende strategi var målet at andel dagligrøykende skal være under 10 pst. I forslag til ny strategi er dette målet bare videreført, men utgangspunktet for eksisterende strategi var at 17 pst. var dagligrøykende, mens utgangpunktet for ny nasjonal tobakkstrategi er 11 pst. dagligrøykende. Altså er målet for ny strategi kun en reduksjon av dagligrøykere med ett prosentpoeng. I eksisterende strategi var det en klar målsetting at ingen barn skal utsettes for passiv røyking, og at andelen gravide som røyker ved slutten av svangerskapet, skal være under fire pst. Disse målene er helt fjernet i nytt forslag til strategi. Eksisterende strategi hadde mål om at barn og unge som er født etter år 2000, ikke skal begynne å røyke eller snuse. Liknende målsetting er tatt bort i forslag til ny strategi.

Disse medlemmer viser også til representantforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om endringer i tobakksskadeloven, Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018), der alle partiene, utenom Fremskrittspartiet, sluttet seg til forslag om å be regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og med mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Disse medlemmer viser også til helseministerens svarbrev til Stortinget i forbindelse med behandling av representantforslaget, der det uttales at disse konkrete forslagene til endring av tobakksskadeloven skal vurderes inn i regjeringens arbeid med ny tobakkstrategi. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det da fremmes en strategi som har sett helt bort fra dette vedtaket og statsrådens forsikringer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake forslag til nasjonal tobakkstrategi og fremme en ny tobakkstrategi med mer ambisiøse målsettinger og konkrete forslag til tiltak for å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon, og at denne fremlegges Stortinget på egnet måte.»

Rusmiddel, doping, alkohol

Komiteen støtter målet om 10 pst. reduksjon av skadelig alkoholbruk frem mot 2025, og merker seg at regjeringen vil legge frem en nasjonal alkoholstrategi der innsatsen vil være knyttet til kommunal rusmiddelpolitikk, tredjepartsskader, alkoholbruk blant unge og eldre, og internasjonalt samarbeid. Komiteen merker seg at regjeringen særlig vil styrke det rusforebyggende arbeidet overfor ungdom og har etablert et samarbeid med idretten og partene i arbeidslivet om holdninger til alkohol. Komiteen viser til at det generelle alkoholforbruket og alkoholrelaterte dødsfall har gått ned 8 pst. i perioden 2012–2016. Folkehelseinstituttet regner med at omtrent 90 000 barn vokser opp i et hjem der minst én av foreldrene har et alkoholproblem.

Komiteen merker seg at regjeringen vil gjøre vesentlige endringer i norsk narkotikapolitikk og endre reaksjonene fra styresmaktenes side mot personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging, men samtidig understreker at den ikke vil legalisere bruk og besittelse av narkotika.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ansvaret for narkotikapolitikken fremdeles skal ligge i justissektoren, men at oppfølgingen av rusavhengige flyttes fra straffesystemet inn i helsevesenet. Dette medlem mener alternative reaksjoner skal være foretrukken reaksjonsform i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse. Dette medlem mener at forbudet mot bruk og besittelse av narkotika må opprettholdes. Dette medlem vil ikke støtte en full avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, men vil ha en videre dekriminalisering, der helsehjelp eller annen oppfølging gis som alternativ til straff og påtale. Politiet må fortsatt ha ansvar og virkemidler til å drive forebyggende arbeid. Politiets rolle og tilstedeværelse ute i lokalmiljøene og ungdomsmiljøene er svært viktig.

Komiteen merker seg at regjeringen har som mål at aksepten for bruk av doping ikke skal øke blant unge eller blant innbyggerne generelt, og å videreføre innsatsen mot doping som samfunnsproblem gjennom samarbeidet med Antidoping Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et enstemmig storting ved behandling av Meld. St. 30 (2011–2012), jf. Innst. 207 S (2012–2013), sluttet seg til forslaget om kriminalisering av erverv, besittelse og bruk av doping, for å styrke politiets forebyggende arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lavere forbruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen kan gi en betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet i helse. Ifølge Folkehelseinstituttet kan vel 12 pst. av tapte friske leveår i den voksne befolkningen (aldersgruppa under 65 år) i Norge tilskrives alkoholbruk. Alkohol forårsaker betydelig mer helsemessige og sosiale problem enn narkotika. Det er ingen skarpe skiller mellom bruk og skadelig bruk. Alkoholbruk kan både ha umiddelbare og langsiktige effekter på helse og livskvalitet. Disse medlemmer viser til representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019), der det ble flertall for et forslag om å be regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås. Forslaget fikk ikke støtte av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Disse medlemmer viser til at det er et mål om minst 10 pst. nedgang i skadelig bruk av alkohol, og at det trengs større politisk fokus på tiltak for å oppnå dette. Disse medlemmer mener det er avgjørende å få til en bred politisk debatt om tiltak for å oppnå reduksjon i alkoholbruk i befolkningen. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber om at forslag til en nasjonal alkoholstrategi legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Seksuell helse

Komiteen merker seg at regjeringen vil følge opp tiltakene i «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)» og blant annet etablere et norsk nettsted for informasjon om seksuell og reproduktiv helse, rettet mot folk med kort botid i landet.

Komiteen mener seksuell helse er en viktig del av folkehelsearbeidet, og at seksualitetsundervisningen i skolen og på helsestasjon, sammen med enkel tilgang på prevensjon, er virkemidler som sikrer en lavere andel uønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner, men som også bidrar til at unge lærer om seg selv, sine følelser og hvordan man skal forholde seg til andres grenser. Komiteen mener det er viktig at regjeringen fortsetter å ha en strategi for seksuell helse, og at særlig seksualitetsundervisningen i skolen må styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at helsesykepleiere og jordmødre fra 1. januar 2016 fikk utvidet forskrivningsrett og har siden kunnet skrive ut alle typer prevensjon til unge over 16 år, mens det fremdeles kun er leger som kan skrive ut prevensjon til unge under 16 år. De under 16 år kan ha særlige vansker med å be om hjelp, da det i noen miljøer kan være forbundet med stigma å være seksuelt aktiv i ung alder. At de er yngre, kan bety at de har mindre kunnskap om seksualitet og mindre kjennskap til hvor de kan få hjelp. Derfor er det spesielt viktig at de kan få hjelp når de trenger det.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Flertallet oppfatter ikke dette som en oppfordring til å senke den seksuelle lavalderen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er viktig at langtidsvirkende prevensjon blir gjort lett tilgjengelig, men mener at dette forslaget burde vært utredet tydeligere før Stortinget gjorde vedtak. Blant annet burde det vært klargjort om forslaget også betyr at prevensjon for jenter under 16 år skal være subsidiert eller gratis, slik prevensjon er for jenter over 16 år i dag. Dette medlem viser også til at Senterpartiet mener at ungdom opp til 19 år må få fritak for egenandel ved konsultasjon hos fastlege for å hindre at det blir mer kostbart for ungdom å gå til fastlege enn til helsesykepleier.

Søvn

Komiteen merker seg at regjeringen vil at søvn skal ses i sammenheng med andre levevaneområder. Omtrent 15 pst. av voksne i Norge har insomni, og ungdom sover i gjennomsnitt under 6,5 timer hvert døgn, noe som er to timer mindre enn anbefalt. Over halvparten av pasienter i primærhelsetjenesten har søvnvansker. Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere å tilpasse kurs om søvn og forebygging av søvnvansker for helsepersonell og integrere søvn i folkehelsearbeidet, blant annet ved å bedre data om søvn.

Kommunikasjon og digitalisering

Komiteen mener at tydelige kunnskapsbaserte råd fra styresmaktene om ulike levevaner vil gjøre innbyggerne tryggere i valgene sine. Det er i dag en rekke aktører som gir udokumenterte råd innenfor folkehelse, og myndighetene må tilpasse seg en slik utfordring. Komiteen merker seg at regjeringen vil videreutvikle en målrettet kommunikasjonsstrategi, blant annet gjennom satsingen «Bare du» og utarbeide en nasjonal strategi for «health litteracy».