Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Abdi Hussein,
viser til Prop. 71 (2018–2019) Samtykke til godtakelse av forordning
(EU) 2016/1624 om den europeiske grense- og kystvakten. Europaparlamentet
og EUs råd vedtok 14. september 2016 europaparlaments- og rådsforordning
(EU) nr. 2016/1624 om den europeiske grense- og kystvakten, og om
endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399, og
om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 863/2007,
rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 og rådsvedtak 2005/267/EF. Komiteen konstaterer
at rettsakten innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket.
Komiteen viser til at forordning
2016/1624 oppretter det europeiske grense- og kystvaktbyrået, som fortsatt
skal bære kortnavnet Frontex. Forordningen erstatter og opphever
rådsforordning (EF) 2007/2004 om opprettelse av grensebyrået Frontex
og europaparlaments- og rådsforordning 863/2007 om opprettelse av beredskapsteam
for grensekontroll (RABIT). Komiteen legger til grunn at
hensikten med forordningen er å videreutvikle Frontex’ mandat og
styrke samhandlingen mellom medlemsstatene og Frontex. Dette skal
sikre en helhetlig europeisk yttergrenseforvaltning, og dermed bedre
kontroll med Schengen-områdets yttergrenser. Videre skal Frontex
i større grad kunne aktivt bistå medlemsstater som behøver assistanse
til å ivareta sine forpliktelser etter fellesskapsregelverket om
grenser. Komiteen viser
til at Frontex gis en utvidet rolle i arbeidet med retur av tredjelandsborgere
uten oppholdstillatelse i Schengen-området.
Komiteen viser videre til at
Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai
1999 om Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen
og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig
grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling
av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides
i norsk rett. Gjennomføring av rettsakten krever bevilgningsvedtak
og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Komiteen konstaterer
at Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten derfor er nødvendig
etter Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen registrerer at Norge
den 19. desember 2016, i henhold til tilknytningsavtalen artikkel
8 nr. 2 bokstav a, jf. bokstav c, underrettet Rådet for Den europeiske
union og Kommisjonen om godtakelse av forordning (EU) nr. 2016/1624
om den europeiske grense- og kystvakten, med forbehold om Stortingets
samtykke.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til proposisjonens omtale av hvordan
Frontex aktivt skal kunne bistå medlemsstater som ikke ivaretar sine
forpliktelser etter fellesskapsregelverket om grenser:
«En medlemsstat som
ikke overholder sine forpliktelser kan pålegges å gjennomføre spesifikke
tiltak, eller motta hjelp fra byrået. Et slikt pålegg kan imidlertid
kun gis etter en grundig prosess, der medlemsstaten involveres og
gis flere anledninger til å uttale seg og på eget initiativ treffe
nødvendige tiltak for å avhjelpe situasjonen. Gitt at medlemsstaten
til slutt står fritt til å akseptere operasjonsplanen for de pålagte
tiltakene, og kan velge å ikke samarbeide om gjennomføringen, ligger
den endelige beslutningen om å godta et pålegg i praksis fremdeles
hos medlemsstaten. Rettsakten medfører i så måte ingen begrensning
i medlemsstatenes suverenitet. Hvis imidlertid en medlemsstat ikke
samarbeider om å gjennomføre et pålegg, kan Kommisjonen iverksette mekanismen
for å gjeninnføre indre grensekontroll.»
Disse medlemmer mener denne
fremstillingen er noe paradoksal, ettersom det på den ene siden
sies at Frontex skal kunne pålegge en stat å gjennomføre spesifikke
tiltak eller motta hjelp fra byrået, samtidig som det står at medlemsstaten
kan velge å ikke samarbeide om gjennomføringen, og at endringene
derfor ikke utgjør noen begrensning i medlemsstatenes suverenitet.
Disse medlemmer vil understreke
at maktanvendelse er et statlig anliggende og statens suverene rett innenfor
egne grenser. Disse
medlemmer forutsetter at enhver maktutøvelse på norsk jord
skjer under norsk ledelse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at bakgrunnen for
forordningen er det sterke migrasjonspresset mot Europa i 2015,
og påfølgende sekundærbevegelse av asylsøkere og migranter innad
i Schengen. Dette
medlem vil påpeke at internasjonalt samarbeid på asyl- og
flyktningefeltet er viktig for å etablere en helhetlig praksis og
for å sikre at rettighetene til asylsøkere og migranter blir oppfylt
i henhold til flyktningkonvensjonen og folkeretten. Det er en menneskerettighet
å søke asyl og ikke bli returnert til situasjoner hvor man kan bli
utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff.
Dette medlem vil derfor understreke
at en forutsetning for at Norge skal delta i det europeiske grense- og
kystvaktbyrået, er at rettsakten er tydelig på ansvarsforhold, maktanvendelse
ved utplassering av personell både i vertsland og i hjemland, og
returpraksis. Som motvekt til byråets utvidede oppgaver og fullmakter
må det sikres et styrket vern av de grunnleggende rettigheter og
økt ansvarlighet.
Dette medlem viser i den anledning
til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Stortinget (svar på
spørsmål fra representanten Petter Eide) av 15. mai 2019, hvor det
understrekes at viktigheten av å overholde menneskerettigheter og
sikre tilgangen til asylprosedyrer står sentralt i rettsakten. Det
fremheves blant annet at det skal utarbeides atferdsregler som skal
gjelde for alle grensekontrolloperasjoner som koordineres av byrået,
og for alle personer som deltar i byråets aktiviteter. Avsenderstaten
vil videre være ansvarlig for å følge opp brudd på instruksregelverket
for personell i team, jf. artikkel 21. nr. 4. Det sivil- og strafferettslige
ansvaret vil fordeles mellom vertslandet og avsenderlandet.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av at Norge alltid vil kunne avgjøre i hvilket omfang
norsk personell kan bære og benytte våpen som del av europeiske
grensekontrollteam. Norske myndigheter har ikke anledning til å
godta at norsk tjenestepersonell benytter tjenestevåpen og annen
maktbruk i større utstrekning som del av en felleseuropeisk operasjon,
enn det en vil ha anledning til i Norge.
Dette medlem viser til at rettsakten
innebærer en utvidelse av Frontex’ mandat angående retur til også å
omfatte retten til å organisere felles returoperasjoner på eget
initiativ og en styrking av dets rolle med hensyn til anskaffelse
av reisedokumenter til personer med returvedtak. Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at Frontex ikke kan bidra til en retur med mindre en medlemsstat
på forhånd har truffet et vedtak om retur i henhold til reglene
i returdirektivet. Da retten til å få tilgang til asylprosedyre
er under press i flere medlemsstater i Europa, er det av stor viktighet
at dette prinsippet blir gjennomført i praksis, og ikke bare på
papiret. Dette
medlem understreker til sist viktigheten av at Norge følger
opp og sikrer gjennomføring av rettsaktens artikkel 8 nr. 6, om
tilsyn ved alle byråets returoperasjoner fra start til overlevering
i tredjeland.