Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Abdi Hussein,
viser til representantforslaget i Dokument 8:89 S (2018–2019).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har stor forståelse for at det kan oppleves urimelig at vergehaver
ikke får tilbake de verdier vergen har underslått.
Flertallet merker seg at departementet
for tiden går gjennom flere sider ved vergemålsordningen, og at det
i den forbindelse vil kunne være aktuelt å se nærmere på om det
bør etableres en ordning som kan dekke denne typen tap, se brev
fra Justis- og beredskapsdepartementet av 15. mars 2019 (vedlagt).
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i media er omtalt en sak om en verge i Trondheim
som stjal 200 000 kroner fra kontoen til et utviklingshemmet brødrepar
og 40 000 kroner fra tre andre. Kort tid etter at underslaget ble
oppdaget, døde vergen. Krav ble rettet mot dødsboet, men kravet
fikk lav prioritet, og brødreparet led tap på 130 000 kroner. Staten
er kun ansvarlig for tapet hvis staten har gjort feil, noe som det
ikke er grunn til å tro i dette tilfellet. Dette fører til et helt
urimelig resultat hvor vergehaver kan miste store beløp.
Dette flertallet peker videre
på at det ikke er etablert ordninger som sikrer at den som er satt
under vergemål, holdes skadesløs i slike situasjoner. Er en satt under
vergemål, skal en få hjelp til å styre økonomien, ikke ødelegge
den. Blir en som er utsatt for kriminelle eller uaktsomme handlinger
fra vergen staten har oppnevnt, påført et økonomisk tap, tilsier
allmenn rettsfølelse at staten må dekke tapet. Vergehaver må holdes skadesløs,
og staten må ta oppgjøret mot vergen eller dødsboet etter vergen,
slik situasjonen var i det ene konkrete tilfellet i Trondheim.
For dette flertallet er det viktig
å understreke at dette ikke vil rokke ved prinsippet om at det er
skadevolder, og ikke staten, som er ansvarlig for økonomisk tap
som følge av straffbare handlinger eller andre skadevoldende handlinger.
Det vil kun flytte ansvaret for å følge opp saken fra en person
som er satt under vergemål, til staten som har oppnevnt vergen,
og innebærer at staten tar tapet hvis kravet ikke kan innfris. Staten
har ansvaret for en god vergemålsforvaltning, også når det gjelder
valg av verge og oppfølging av vergene. Ordningens karakter tilsier
at statens ansvar for konsekvensene av vergenes handlinger må sikre
at vergehavere ikke lider tap i slike situasjoner.
Slik dette flertallet ser
det, er det åpenbart behov for å sikre at også saker som til nå
er kjent, løses slik at også disse omfattes av en ordning hvor de
ikke blir påført skade.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen raskt etablere en ordning for saker som skyldes
handlinger minst tre år tilbake i tid, der staten sikrer at vergehavere
som er påført økonomisk tap på grunn av kriminelle eller uaktsomme handlinger
fra vergen, holdes skadesløse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å finne treffsikre
tiltak og å unngå uønskede virkninger. Forslaget om å pålegge staten
en plikt til å dekke økonomisk tap som er påført personer under
vergemål, reiser flere problemstillinger som må utredes, herunder
virkeområde og tilbakevirkning.
Disse medlemmer merker seg
at det vil bli vurdert forsikringsplikt og pålegg om sikkerhetsstillelse,
og mener at før det tas stilling til hvordan man skal håndtere tap
som vergen har påført vergehavere, bør Justis- og beredskapsdepartementet
få fullføre arbeidet med å utrede mulige løsninger. Ufullstendig
eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som
er uheldige, og som kan ha uønskede virkninger.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at det kan føre til urimelige resultater der
vergehaver lider tap på grunn av vergens kriminelle handlinger.
Det samme gjelder også der vergehaver lider tap fordi vergen har
handlet klanderverdig.
Disse medlemmer viser til at
ny lov om vergemål ble vedtatt i 2010 og trådte i kraft fra 1. juli
2013. En av de viktige endringene som der ble innført, var ordningen
med faste verger. Her var hensikten å få en nødvendig profesjonalisering
av vergemålsordningen samt sikre kompetente verger. Disse medlemmer viser til
at dagens fylkesmenn har et overoppsyn med større økonomiske disposisjoner,
og at vergenes handlingsrom er begrenset. Det kan likevel tenkes
et større økonomisk skadepotensial både for tredjemenn, for vergehaver
og for vergen selv. Eksempelvis kan det i tillegg til kriminelle
handlinger være tilfellet at en verge glemmer å tegne nødvendige
forsikringer, overfører penger til feil mottaker, oversitter frister
eller glemmer å søke om tilskudd. Tapet for både vergen og vergehaveren
kan potensielt sett bli betydelig. En forsikringsordning kan eksempelvis
være en måte å redusere risikoen for tap på.
Disse medlemmer viser til at
det etter alminnelige erstatningsrettslige regler er slik at staten
er ansvarlig i de tilfeller hvor det foreligger ansvarsgrunnlag
fra det offentlige, eksempelvis i de tilfeller der tilsynet med vergen
har sviktet. Disse
medlemmer viser til statsrådens brev til justiskomiteen av
15. mars 2019 (vedlagt), der det adresseres hvorvidt man skal gå
ut over de alminnelige erstatningsrettslige regler og gjøre staten ansvarlig
også i de tilfellene hvor staten har håndtert saken forsvarlig.
Forslaget om å pålegge staten en plikt til å dekke økonomisk tap
som er påført personer under vergemål, krever nærmere utredning
da det reiser en del spørsmål rundt virkeområde og tilbakevirkning. Disse medlemmer viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å vurdere
ulike løsninger for å sikre at vergehavere ikke blir påført økonomisk
tap som følge av vergens handlinger. Statsråden nevner i sitt svarbrev
at det vurderes både forsikringsplikt og pålegg om sikkerhetsstillelse. Disse medlemmer peker
på at en statlig erstatningsordning vil medføre administrative kostnader.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at en bedre vergemålsordning har vært en prioritet for
regjeringen. Statens sivilrettsforvaltning fikk i desember 2018
i oppdrag å gjennomgå vergemålssaker med formål om å avdekke ufrivillige
vergemål, og det ble i årets reviderte budsjett bevilget 10,2 mill.
kroner til dette. Videre ble det i 2018 bevilget 43 mill. kroner
for å styrke vergemålsordningen.