Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad,
lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra
Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk
Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, merker
seg den økende digitaliseringen i samfunnet, som innebærer at innbyggere
og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Tilgang
til internett er en forutsetning for demokratiet og mange viktige
samfunnsfunksjoner. Norge har i dag generelt svært god mobil- og
bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2018), gjennomført
på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær
100 pst. av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud enten i
form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud
om høyhastighetsbredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen for mobilt
bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 pst. av husstandene, og var på
i overkant av 80 pst. av landarealet per første halvår 2018.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at bredbåndspolitikken er markedsbasert og teknologinøytral, slik
den har vært i flere tiår, også under den rød-grønne regjeringen.
Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode
rammevilkår, slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle
deler av landet. Dette skjer ved å legge til rette for bærekraftig
konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra
til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige
hindringer. Det gode bredbåndstilbudet vi har for landet sett under
ett, er et resultat av denne markedsbaserte og teknologinøytrale
bredbåndspolitikken. Det er de kommersielle aktørene som i hovedsak
beslutter hvor det skal bygges ut. Det er fri etablering, og tilbyderne
har også anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke
bærer seg økonomisk, med de varslingsfrister som følger av loven.
Dette gjelder også Telenor.
Flertallet viser til at i tillegg
til de private investeringene fra markedsaktørenes side bidrar staten
med midler der markedet ikke strekker til. Nivået på tilskuddsmidler
i 2019 på nær 200 mill. kroner er høyere enn på mange år. Fra og
med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret,
slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir
direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet.
Komiteen er
kjent med at kobbernettet inntil for noen år siden har vært hovednettet
for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet har
Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet
av 2022. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser
for telefoni- og bredbåndstilbudet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er kjent
med at departementet og Nkom er i dialog med Telenor om saken, og
statsråden er opptatt av at interessene til de kundene som blir
berørt, må ivaretas på en god måte.
Flertallet viser til svarbrev
fra statsråden av 6. mai 2019, der det ble opplyst om at Telenor
kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre
teknologi tilgjengelig, enten via fiber eller 4G-dekning. Kunder
som ikke har noe alternativ til kobberlinjen ennå, vil få linjen
rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså opprettholde kobbernettet
til disse kundene. Dette gjelder både de som har telefon, og de
som har bredbånd over kobbernettet.
Flertallet er kjent med at
regjeringen vil vurdere situasjonen forløpende og eventuelt komme
tilbake til Stortinget dersom det oppstår et behov for ytterligere regulering.
Flertall merker
seg at regjeringen foreslår å sette av 50 mill. kroner ekstra til
utbygging av bredbånd i revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det
betyr at samlet bredbåndstilskudd er på om lag 250 mill. kroner
i 2019, det vil si omtrent 100 mill. kroner mer enn i 2018.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til melding sendt fra Telenor til utvalgte abonnenter i landet,
som varslet at alt vedlikehold av kobbernettet ville opphøre 1. mai
2019. Det vil altså ikke gjøres feilretting på linjer som ev. faller
ut. Disse medlemmer vil
påpeke at det er mange husstander som ikke har god nok nettilgang
tilgjengelig over andre alternativer, som f.eks. fiber eller mobilnettet. Disse medlemmer vil
derfor framheve viktigheten av at det hurtigere bygges mer nettilgang
på disse stedene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag
om en framdriftsplan for utbygging av bredbånd i forbindelse med
behandlingen av Prop. 102 L (2018–2019) Endringer i postloven (antall
omdelingsdager), jf. Innst. 302 L (2018–2019).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet
i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens
svar på Arbeiderpartiets spørsmål av 21. mai 2019. I svaret fremkommer
det flere henvisninger til hvor Telenor har sagt at de bare vil
stoppe vedlikehold av kobberlinjene til kunder som har bedre teknologi
tilgjengelig. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen følger dette opp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at alle skal ha tilgang til et nett som er stabilt, trygt og raskt. Disse medlemmene viser til
at muligheten til å koble seg på og abonnere på god nettilgang er
en tilgang på grunnleggende infrastruktur som alle husstander og
næringsliv trenger. Kostnadene for tilgang på tilfredsstillende
nett må være tilnærmet like for husstander og næringsliv, uansett
om geografiske forskjeller gjør det nødvendig med forskjellige løsninger
for et raskt og stabilt nett. Staten må ta ansvar for utbygging
på de steder i landet det ikke er kommersielt lønnsomt. Disse medlemmer viser
til at flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging,
fordi de ser det er viktig for bosetting, næringsutvikling og helt
nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Disse medlemmer ønsker at 98
pst. av husstandene skal ha tilbud om hastighet på minst 100 Mbps
innen 2025, og at 100 pst. av husstandene skal ha tilbud om hastighet
på minst 100 Mbps innen 2029.