Representantforslag
128 S (2018-2019) fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Øystein
Langholm Hansen og Siv Mossleth om lik tilgang til kommunikasjonstjenester
i hele landet
Jeg viser til brev
29. april 2019 med anmodning om samferdselsministerens vurdering
av representantforslag 128 S (2018-2019) om lik tilgang til kommunikasjonstjenester
i hele landet. Brevet besvares av undertegnede som ansvarlig for
sektoren for elektronisk kommunikasjon.
Den økende digitaliseringen
i samfunnet innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og
god tilgang til internett. Tilgang til internett er en forutsetning
for demokratiet og mange viktige samfunnsfunksjoner. Jeg har derfor
forståelse for den bekymringen enkelte innbyggere og bedrifter opplever
når de blir varslet om at Telenor vil stoppe feilretting på kobbernettet.
Norge har i dag generelt
svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste deknings-undersøkelse (2018),
gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom),
har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud
enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander
har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen
for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 prosent av husstandene,
og var på i overkant av 80 prosent av landarealet per første halvår
2018.
Bredbåndspolitikken
er markedsbasert og teknologinøytral, slik den har vært i flere
tiår, også under den rødgrønne regjeringen. Myndighetenes viktigste
rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen
fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer ved å
legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke
reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant
annet ved å fjerne unødige hindringer. Det gode bredbåndstilbudet
vi har for landet sett under ett, er et resultat av denne markedsbaserte
og teknologinøytrale bredbåndspolitikken. Det er de kommersielle
aktørene som i hovedsak beslutter hvor det skal bygges ut. Det er
fri etablering, og tilbyderne har også anledning til å legge ned
bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk, med de varslingsfrister
som føler av loven. Dette gjelder også Telenor.
I tillegg til de
private investeringene fra markedsaktørenes side, bidrar staten
med midler der markedet ikke strekker til. Nivået på tilskuddsmidler
i 2019 på nær 200 millioner kroner er høyere enn på mange år. Fra
og med 2019 er også vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene endret,
slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir
direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet.
Kobbernettet har
inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd.
Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor varslet
at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette
er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for telefoni-
og bredbåndstilbudet. Departementet og Nkom er i dialog med Telenor
om saken, og jeg har selv tatt opp saken i møte med Telenors ledelse.
Der understreket jeg at interessene til de kundene som blir berørt, må
ivaretas på en god måte.
Telenor har nylig
opplyst at selskapet kun vil stoppe vedlikehold av kobberlinjene
til kunder som har bedre teknologi tilgjengelig, enten via fiber
eller 4G-dekning. Kunder som ikke har noe alternativ til kobberlinjen
ennå, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Telenor vil altså
opprettholde kobbernettet til disse kundene. Dette gjelder både
de som har telefon og de som har bredbånd over kobbernettet. På
denne bakgrunn mener jeg at det på nåværende tidspunkt ikke er behov
for å pålegge Telenor å vedlikeholde kobbernettet i de områdene
som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse. Regjeringen vil vurdere
situasjonen forløpende og eventuelt komme tilbake til Stortinget
dersom det oppstår et behov for ytterligere regulering.