Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Hassel, Mani Hussaini, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Thor Edquist, Iselin Haugo, Anne Kristine Linnestad og fungerende leder Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Carl I. Hagen og Hans Andreas Limi, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til Meld. St. 23 (2018–2019) om nordisk samarbeid.

Komiteen viser til at det nordiske samarbeidet utgjør et uvurderlig felleskap for Norge, som i mer enn 60 år har fungert som idéverksted, premissleverandør og beslutningsarena på en rekke samfunnsområder. Foruten nært samarbeid, dyrking av et varig kulturelt fellesskap og sterke vennskapsforhold har det nordiske samarbeidet også bidratt til konkrete resultater som nordisk passfrihet, et felles arbeidsmarked og et integrert nordisk energimarked.

Komiteen viser til at det i regjeringen politiske erklæring (Granavolden-plattformen av 18. januar 2019) legges til grunn at det nordiske samarbeidet skal utvikles og forsterkes. I tillegg peker erklæringen på at samarbeidspotensialet utnyttes der det gir nytte for innbyggerne, næringslivet og landene. Erklæringen legger også til grunn at Norges nærområder skal prioriteres i utenrikspolitikken.

Komiteen viser til at Nordisk ministerråd de siste årene er blitt modernisert. Komiteen trekker i denne sammenheng frem reformene «Nytt Norden 1.0» og «Nytt Norden 2.0», hvor målet har vært å sikre et fokusert og effektivt samarbeid med større politisk relevans og budsjettmessig fleksibilitet.

Komiteen viser til at regjeringen i foreliggende melding tilkjennegir ønsket om å videreføre reformene og tar til orde for en ny visjon og målstruktur for Ministerrådets innsats og aktivitetene de neste årene. Komiteen viser til at regjeringen i denne sammenheng har foreslått tre strategiske hovedprioriteringer som skal føre til mer langsiktig, forutsigbar og målbar styring av Nordisk ministerråd. Disse er henholdsvis: Et grønt Norden, hvor regjeringen ønsker å videreutvikle det nordiske klima- og miljøsamarbeidet i tråd med Prisavtalen og Agenda 2030; Et konkurransedyktig Norden, hvor regjeringen vil satse på nordisk samarbeid om forskning, innovasjon og digitalisering; og Et inkluderende Norden, hvor regjeringen ønsker å bevare et Norden som er bygget på tillit, samhold og like muligheter for alle.

Komiteen mener Norge har forutsetninger for å spille en svært sentral rolle i arbeidet med å nå disse tre strategiske hovedprioriteringene. Komiteen trekker spesielt frem Norges unike posisjon som produsent av energi og våre kapasiteter innen avansert høyteknologi. Komiteen mener dette vil stå helt sentralt i arbeidet for en bærekraftig og karbonnøytral energiproduksjon i Norden fremover.

Komiteen er opptatt av at det nordiske samarbeidet holdes i hevd og videreutvikles, og anser foreliggende stortingsmelding som et godt og formålstjenlig grunnlag for å sikre dette.