Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar
Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold
Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra
Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
viser til at denne innstillingen gjelder samtykke til deltakelse
i beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr.
596/2014 og (EU) 2017/1129. Endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt,
markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner) behandles i Innst. 336 L (2018–2019).
Komiteen viser til Prop. 96
LS (2018–2019), der regjeringen ber om Stortingets samtykke til
innlemmelse av to EU-forordninger på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen
(S-delen). Komiteen viser
videre til at det gjelder forordning (EU) nr. 596/2014, «markedsmisbruksforordningen»
og forordning (EU) 2017/1129, «prospektforordningen».
Komiteen viser til at slikt
samtykke til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av EU-forordninger
i norsk rett som betinger lovendring, er nødvendig i medhold av
Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteen har forelagt innstillingsutkastet
for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 3. juni 2019 har
opplyst at den slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling,
og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen har merket seg at
prospektforordningen er innlemmet i EØS-avtalen ved vedtak i EØS-komiteen
29. mars 2019, der Norge tok forbehold om Stortingets samtykke.
Videre har komiteen merket
seg at EØS-komiteen ennå ikke har truffet beslutning om innlemmelse
av markedsmisbruksforordningen i EØS-avtalen.
Komiteen slutter seg til anmodningene
fra regjeringen om at Stortinget gir sitt samtykke til innlemmelse
av prospektforordningen, og videre til at Stortinget gir forhåndssamtykke
til innlemmelse av markedsmisbruksforordningen i EØS-avtalen i tråd
med utkast vedlagt proposisjon. Komiteen legger til grunn at
saken blir forelagt Stortinget på nytt dersom en beslutning i EØS-komiteen
om markedsmisbruksforordningen skulle avvike vesentlig fra det vedlagte
utkastet.
For øvrig viser komiteen til
utfyllende omtale av de to aktuelle forordningene i Prop. 96 LS
(2018–2019) og merknader til proposisjonens lovdel behandlet i Innst.
336 L (2018–2019).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at det er viktig å kunne sikre en raskest mulig
innlemmelse og gjennomføring av markedsmisbruksforordningen i norsk
rett, og at det derfor vil være i Norges interesse å unngå å måtte
ta konstitusjonelt forbehold når saken kommer opp til vedtak i EØS-komiteen.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
på ingen måte er tilfredsstillande at forordningane vert vedtekne
som tilvisingar, der den norske loven skal ha tilvising til EU sine
forordningar (som endå ikkje finst på norsk) og ikkje vere substansiell
i seg sjølv, og der EU-forordningane seinare kan endrast. Endringane
vil elles ikkje finnast i ei offisiell konsolidert versjon av forordninga,
men vil etter departementet sine opplysningar finnast enkeltvis
som endringsforordningar, som lovbrukarane sjølv må finne fram til.
Det vil kunne verte svært komplisert og nærmast umogleg for brukarar
som ikkje leiger inn juridisk spisskompetanse, å halde oversikt
over dette. Desse
medlemene meiner det heller ikkje er akseptabelt at den norske
versjonen av EU-regelverket, som fyrst vil vere å finne på EEA-Lex
lenge etter at regelverket er vedteke, ikkje skal innehalde EØS-tilpassingane.
Eit problem kan vere at lovbrukarane kan verte leidde til å tru
at EU-retten utan EØS-tilpassingane er gjeldande lov i Noreg all
den tid desse ikkje går fram av den norske versjonen av forordningane.
Desse medlemene peiker på at
regelverket er viktig, komplisert og potensielt kan innebere alvorlege sanksjonar
for dei som ikkje overheld det. At regelverket då ikkje vert presentert
på ein oversiktleg måte for norske brukarar, og heller ikkje vil
vere tilgjengeleg i norsk versjon frå vedtakstidspunktet, finn desse medlemene uakseptabelt. Desse medlemene peiker
på at vi i Noreg har tradisjon for å gjere lovverk enkelt tilgjengeleg
for innbyggjarane. Dette har eit demokratisk aspekt ved seg. Det
er problematisk når tilpassingar til EU skal innebere brot på desse
prinsippa. I tillegg kan unødig komplisert presentasjon av regelverk
verke konkurransevridande gjennom å favorisere store føretak med
tilgang på juridisk spisskompetanse.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet viser elles til eigne merknader i Innst.
336 L (2018–2019), som tek føre seg lovdelen av Prop. 96 LS (2018–2019).