Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Prop. 96 LS (2018–2019), der regjeringen fremmer forslag om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner).

Komiteen viser videre til at lovendringene er en konsekvens av innlemmelse av to EU-forordninger på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen, forordning (EU) nr. 596/2014, «markedsmisbruksforordningen» og forordning (EU) 2017/1129, «prospektforordningen». Endringene i de nevnte forordningene er en del av en større revisjon av EØS-regelverket på finansmarkedsområdet.

Komiteen viser videre til at det foreslås at forordningene gjennomføres i verdipapirhandelloven, og at de relevante lovendringene i hovedsak omfatter bestemmelsene om markedsmisbruk og prospekter for verdipapirer, i tillegg til virkemidler for tilsyn og sanksjoner ved overtredelse av verdipapirhandelloven.

Komiteen viser til at forslagene til endringer som fremmes i proposisjonen, bygger på Verdipapirlovutvalgets arbeid gjennom tredje og femte utredning, hhv. NOU 2017:14 og NOU 2018:10.

Komiteen har merket seg at formålet med endringene er et mer velfungerende marked med like vilkår i EU- og EØS-området, økt investorbeskyttelse, høy grad av tillit og effektivitet i det norske kapitalmarkedet. Komiteen vil fremheve betydningen av at norske aktører, særlig små og mellomstore bedrifter, som følge av endringene mer effektivt kan innhente kapital til en lavere kostnad.

Komiteen har videre merket seg at både markedsmisbruksforordningen og prospektforordningen på enkelte områder åpner for at det kan gis nasjonale regler som i utgangspunktet avviker fra utgangspunktet i forordningene, og at dette vurderes konkret.

Komiteen viser til at markedsmisbruksforordningen erstatter de eksisterende reglene knyttet til markedsmisbruk i tilknytning til finansielle instrumenter, og at virkeområdet for regelverket utvides til å omfatte flere handelsplasser og instrumenter. Videre viser komiteen til at regelverket blant annet omfatter bestemmelser om innsidehandel, markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon, føring av innsidelister og primærinnsideres meldeplikt. Komiteen har også merket seg at de nasjonale reglene om forbud mot urimelige forretningsmetoder videreføres.

Komiteen viser til at prospektforordningen erstatter eksisterende regler om krav til å utarbeide EØS-prospekt ved handel i verdipapirer og medfører forenklinger i kravene til prospekter. Komiteen viser videre til at beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-prospekt ved offentlig tilbud foreslås økt fra 5 til 8 mill. euro. Videre har komiteen merket seg at kravet om å utarbeide nasjonale prospekter for offentlige tilbud mellom 1 mill. euro og 8 mill. euro opprettholdes, og at disse prospektene skal registreres i Foretaksregisteret.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås nye bestemmelser om administrative sanksjoner i verdipapirhandelloven og økt strafferamme for overtredelse av bestemmelsene om god forretningsskikk, ulovlig virksomhet og ulovlig spredning av innsideinformasjon. Komiteen har også merket seg at det foreslås inntatt i verdipapirloven reviderte regler for Finanstilsynets tilgang til trafikkdata.

Komiteen viser videre til at EØS-komiteen 29. mars 2019 vedtok å innlemme prospektforordningen i EØS-avtalen, og at den trer i kraft i EU 21. juli 2019. Markedsmisbruksforordningen har trådt i kraft i EU og anses EØS-relevant, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Hva gjelder Stortingets samtykke til at disse forordninger innlemmes i norsk rett, vises til Prop. 96 LS (2018–2019), jf. Innst. 337 S (2018–2019).

Komiteen er enig med regjeringen i at markedsaktørene trenger tid til å forberede seg på gjennomføring av markedsmisbruksforordningen i norsk rett, og viser i den forbindelse til at det planlegges for at regelverket kan tre i kraft tidligst i 2020.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til at storleiken på og verkeområdet til administrative sanksjonar vert utvida. Desse medlemene viser til at høyringsinstansane er positive til endringane. Desse medlemene vil likevel streke under at det er svært viktig at rettstryggleiken vert ivareteke. Departementet bør gjere laupande vurderingar av dette og om nødvendig føreslå endringar i regelverket.

Desse medlemene viser vidare til at Brønnøysundregistra i høyringa gav uttrykk for at ordninga med nasjonale prospekt berre burde oppretthaldast dersom ein kost–nytte-analyse viser at dette er fornuftig. Desse medlemene støttar denne vurderinga og gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa utføre ein kost-nytte-analyse av ordninga med nasjonale prospekt og kome med framlegg om å avvikle ordninga dersom resultatet av analysen tilseier det.»

Desse medlemene viser elles til eigne merknader i Innst. 337 S (2018–2019), som tek føre seg samtykkedelen av Prop. 96 LS (2018–2019).