Kulturdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven).

Lovforslaget følger opp anmodningsvedtak og forutsetninger lagt av ulike stortingsflertall i tilknytning til behandlingen av Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst, jf. Innst. 178 S (2015–2016).

Proposisjonens forslag om å tillate produktplassering i radio har bakgrunn i Stortingets behandling av Prop. 102 L (2016–2017) Endringer i kringkastingsloven (reklame og sponsing mv.), jf. Innst. 363 L (2016–2017).

Proposisjonen inneholder forslag til endringer i kringkastingslovens regler om Kringkastingsrådet. Departementet foreslår at Kringkastingsrådet videreføres, og at reglene for oppnevning endres slik at Stortinget oppnevner ti av rådets fjorten medlemmer. Videre foreslås det at det tas inn en bestemmelse som skal legge til rette for en mer balansert og representativ sammensetning av rådet. For å sikre en avgrensning av rådets virksomhet mot pressens selvdømmeordning foreslås det at nærmere regler fastsettes i forskrift om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.

Etter kringkastingsloven § 6-1 a avgjør Kongen i statsråd om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Departementet foreslår at vedtakskompetansen for godkjenning av nye NRK-tjenester overføres fra Kongen i statsråd til Medietilsynet.

I dag stiller kringkastingsloven § 2-19 konkrete og relativt detaljerte krav til kringkastere om å gjøre fjernsynsprogram tilgjengelige for døve og personer med nedsatt hørsel ved teksting. Kulturdepartementet foreslår i proposisjonen mer omfattende krav til kringkasterne ved at tilgjengeliggjøringen utvides til å omfatte nye grupper av personer med nedsatt funksjonsevne gjennom krav til synstolking, tegnspråktolking og lydtekst. NRK blir dessuten pålagt å tekste innhold som publiseres på audiovisuelle bestillingstjenester. Departementet foreslår at kringkastingsloven heretter skal inneholde en overordnet bestemmelse som slår fast kringkasternes plikt til å gjøre innhold tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, og at de konkrete kvantitative kravene fastsettes i forskrift.

Endelig omfatter proposisjonen endringer i § 3-6 i kringkastingsloven som innebærer at bestemmelsene om produktplassering utvides til å omfatte radio.

Departementet kan ikke se at det er noen saklig grunn til å forskjellsbehandle radio, fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester når det gjelder produktplassering, og legger til grunn at reglene for produktplassering bør være de samme for radio som for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

Endringen vil innebære at radioaktører vil kunne tilby realsponsing som involverer premier med en verdi som overstiger 10 000 kroner.

Forslagene får ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Med unntak av forslaget om å fastsette mer omfattende forpliktelser om å tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser er det ikke grunn til å anta at forslagene vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for private.

Forslaget om å fastsette mer omfattende forpliktelser til å tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser vil kunne påføre tv-kanalene økte kostnader. Departementet legger likevel til grunn at den ikke-økonomiske verdien er betydelige og at de foreslåtte endringene er forholdsmessige.