Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
lederen Kristin Ørmen Johnsen, Vetle Langedahl og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André
Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti,
Jorunn Gleditsch Lossius, viser til proposisjonen med forslag
til endringer i gjeldsordningsloven. Det foreslås at behandlingen
av gjeldsordningssaker hvor skyldneren har adressesperre (såkalt
hemmelig adresse), skal behandles av en bestemt namsmann og tingrett,
i stedet for i kommunen skyldneren er bosatt.
Komiteen viser til at det er
en lang rekke grunner til at noen kan ha adressesperre, men at det
er felles for de som har det at de er utsatt for vold og/eller trussel
om vold. Ofte er det saker som handler om familievold og vitnebeskyttelse.
Politiet opplyser om at ca. 700 personer i Norge har fått hemmelig
adresse av dem på grunn av en trusselsituasjon. Adressesperre er
således et viktig tiltak for den enkelte som har dette.
Komiteen viser til at hvis
trusselutøveren for eksempel er part i samme gjeldsordningssak som
den trusselutsatte, vil vedkommende få brev fra namsmannen som viser
hvilken kommune den trusselutsatte nå bor i. Hvis det er en liten
kommune, vil det kunne være enkelt for trusselutøveren å lokalisere
personen.
Komiteen viser til at forslaget
løser det ovennevnte problemet med lokalisering, ved å overføre
alle slike gjeldsordningssaker til ett namsmannskontor. På den måten
blir ikke personen med adressesperre knyttet til sin bostedskommune.
Komiteen viser også til at
eventuelle ulemper som følger av forslaget, slik som lengre reisevei
for enkelte skyldnere, ansees for å være mindre viktige enn behovet
for å fortsatt sikre hemmelig adresse.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.