Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i gjeldsordningsloven (namsmyndighetens stedlige kompetanse der skyldneren har adressesperre)

Søk
Til Stortinget

Sammendrag

I proposisjonen foreslår Barne- og likestillingsdepartementet endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Departementet er gjort kjent med at det er en viss risiko for at bostedet til skyldnere med adressesperre kan bli kjent for trusselutøver i forbindelse med en gjeldsordningssak. For å bedre sikkerheten til trusselutsatte skyldnere foreslås det at behandlingen av disse gjeldsordningssakene overføres til en bestemt namsmann og tingrett.

Det foreslås en endring i gjeldsordningsloven § 2-1 første ledd, slik at det i et tredje punktum fremgår at også skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret fremsetter søknad om gjeldsforhandling for den namsmann Kongen har utpekt. Forslaget innebærer et unntak fra hovedregelen om at søknaden skal fremsettes for namsmannen i kommunen der skyldneren bor.

En eventuell tingrettsbehandling av saken foreslås overført til tingretten som den utpekte namsmannen hører under. Det foreslås derfor en endring i gjeldsordningsloven § 2-7, slik at det i et nytt fjerde punktum vil fremgå at den namsmannen som er utpekt av Kongen etter § 2-1 første ledd tredje punktum, skal oversende saker om åpning av gjeldsforhandling til tingretten i kommunen der namsmannen har kontor. I dag ligger den stedlige kompetansen hos tingretten i skyldnerens bostedskommune.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Vetle Langedahl og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til proposisjonen med forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Det foreslås at behandlingen av gjeldsordningssaker hvor skyldneren har adressesperre (såkalt hemmelig adresse), skal behandles av en bestemt namsmann og tingrett, i stedet for i kommunen skyldneren er bosatt.

Komiteen viser til at det er en lang rekke grunner til at noen kan ha adressesperre, men at det er felles for de som har det at de er utsatt for vold og/eller trussel om vold. Ofte er det saker som handler om familievold og vitnebeskyttelse. Politiet opplyser om at ca. 700 personer i Norge har fått hemmelig adresse av dem på grunn av en trusselsituasjon. Adressesperre er således et viktig tiltak for den enkelte som har dette.

Komiteen viser til at hvis trusselutøveren for eksempel er part i samme gjeldsordningssak som den trusselutsatte, vil vedkommende få brev fra namsmannen som viser hvilken kommune den trusselutsatte nå bor i. Hvis det er en liten kommune, vil det kunne være enkelt for trusselutøveren å lokalisere personen.

Komiteen viser til at forslaget løser det ovennevnte problemet med lokalisering, ved å overføre alle slike gjeldsordningssaker til ett namsmannskontor. På den måten blir ikke personen med adressesperre knyttet til sin bostedskommune.

Komiteen viser også til at eventuelle ulemper som følger av forslaget, slik som lengre reisevei for enkelte skyldnere, ansees for å være mindre viktige enn behovet for å fortsatt sikre hemmelig adresse.

Komiteen støtter lovforslaget i proposisjonen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i gjeldsordningsloven (namsmyndighetens stedlige kompetanse der skyldneren har adressesperre)

I

I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd tredje punktum skal lyde:

Skyldnere som ikke er bosatt i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, og skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 10-4, kan fremsette søknad for den namsmann Kongen har utpekt.

§ 2-7 nytt fjerde punktum skal lyde:

For skyldnere som ikke er bosatt i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, og skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 10-4, sendes saken til tingretten for den kommunen der namsmannen har kontor.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter. Endringene gjelder for søknader om gjeldsforhandling fremsatt etter lovens ikrafttredelse.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 28. mai 2019

Kristin Ørmen Johnsen

Morten Wold

leder

ordfører