Innledning
Forslagene om en
ny offentlig tjenestepensjon er en del av arbeidet med å reformere
pensjonssystemet. For offentlig sektor innebærer dette at man fullfører
arbeidet som har pågått siden regjeringen Stoltenberg I oppnevnte
Pensjonskommisjonen 30. mars 2001 og som 13. januar 2004 la frem
sin utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon
for framtida.
Regjeringen Bondevik
II la så frem St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet
for pensjonene og 26. mai 2005 fattet Stortinget et vedtak der det
vises til avtalen om pensjonsreform inngått mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og der det
legges en rekke prinsipper til grunn for et reformert pensjonssystem
som i stor grad bygget på Pensjonskommisjonens forslag.
Regjeringen Stoltenberg
II la 20. oktober 2006 frem St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden som dannet grunnlag for
et nytt bredt flertallsvedtak i Stortinget. Her ble det vist til
avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre der
disse partiene sluttet seg til hovedpunktene i meldingen, men med
enkelte presiseringer.
Stortingets to pensjonsforlik
ble konkretisert ved lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden
i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon).
For å sikre økonomisk
bærekraft i velferdssystemet og et robust og forutsigbart pensjonssystem,
må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Forslagene
i proposisjonen innebærer at også offentlig sektor fullt ut vil
være omfattet av pensjonsreformen, og en ny, viktig del av pensjonsreformen
er fullført.
Med forslagene her
er offentlig tjenestepensjon fullt ut tilpasset den nye folketrygdmodellen.
Tilpasningen har skjedd i flere omganger gjennom behandling av tre forskjellige
lovforslag over en periode på ni år. Det vises til proposisjonens
kapittel 15.1 der disse er nærmere gjort greie for.
Når alle omleggingene
har trådt i kraft, vil offentlig ansattes samlede pensjonsnivå ha
blitt endret som følge av levealdersjustering, ny regulering, nye
opptjeningsregler i folketrygden, nye samordningsregler, omlegging av
tjenestepensjonen fra en bruttomodell til en påslagsmodell og en
omlegging av AFP i offentlig sektor. I tillegg er det gitt overgangsregler
som også påvirker pensjonsnivåene.
Det vises til proposisjonens
kapittel 15 der det er gitt en helhetlig presentasjon av de samlede
endringene i de offentlige tjenestepensjonsordningene som følge
av pensjonsreformen, herunder
-
Bakgrunnen for innføring
av levealdersjustering og hvilke mekanismer levealdersjusteringen
virker gjennom. Det redegjøres også for noen forskjeller mellom
de ulike mekanismene og elementer som i noen grad har skjermet de
eldste årskullene for virkningen av levealdersjusteringen
-
Hvordan levealdersjusteringen
virker for offentlig ansatte
-
Hvordan andre forhold
enn levealdersjusteringen, som innfasing av nye opptjeningsmodeller
og omlegging av AFP i offentlig sektor, vil påvirke offentlige ansattes
pensjonsnivåer
-
Nødvendig pensjoneringsalder
og pensjonsnivåer for gitt avgangsalder tatt hensyn til innføringen
av de nye ordningene
-
Illustrerer den
samlede effekten av pensjonsreformen for offentlige ansatte ved
å se på faktisk opptjening for SPK-medlemmer født i 1945.