Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, har merket seg at
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i flere år har forsøkt å bidra
til større grad av konkurranse på anrop til spesialnummer gjennom
å kunngjøre priser, dialog med bransjen og gjennom direkte oppfordringer
til tilbyderne. Dette har ikke ledet til lavere priser for anrop
til spesialnummer, og det er ingen indikasjoner på at tilbyderne
kommer til å prise anrop til spesialnummer lik grunntakst på eget initiativ.
Komiteen vil understreke at
det høye prisnivået er en utfordring ikke bare for innringer, men
også for mottaker av anrop til spesialnummer. Som mottaker av anrop
ønsker man å kunne tilby nummer som er enkle å huske for innringer,
uten at kundene skal betale overpris for samtalene. Spesialnummer
er viktige som alternativ til mobilnummer og geografiske nummer
i nasjonal nummerplan. Numrene kan benyttes av bedrifter og organisasjoner
med nasjonalt, regionalt eller lokalt nedslagsfelt. Flere av numrene
er lette å huske/gjenkjenne. En annen fordel med den 5-sifrede serien
er at det er mulighet for korresponderende SMS-nummer.
Komiteen har merket seg at
de høye innringerprisene reduserer etterspørselen etter spesialnumrene.
Komiteen vil understreke at
den foreslåtte prisreguleringen innebærer en harmonisering mellom
sluttbruker- og grossistpriser for anrop til spesialnummer og sluttbruker-
og grossistpriser for anrop til mobilnummer som vil gi rimeligere
og mer forutsigbare priser for sluttbruker.
Komiteen viser til at betalingsstrømmen
for tilleggstjenesten som IN-aktører tilbyr knyttet til spesialnummer,
trolig flyttes fra innringer til innehaver av et spesialnummer.
Dette vil tilrettelegge for en betalingsstrøm der den som har bestilt
spesialnummeret, også betaler for tilleggstjenesten.
Komiteen viser til at departementet
forventer at den foreslåtte reguleringen etter hvert vil kunne stimulere
til økt bruk av spesialnummer, og at en prisregulering av anrop
til spesialnummer ikke vil innvirke negativt på den generelle konkurransen
i markedet.
Komiteen vil understreke at
den foreslåtte reguleringen gir økt transparens og forutsigbarhet
for sluttbrukere, som enkelt vil kunne sammenlikne de ulike abonnementene
og ikke måtte lete på tilbyders hjemmesider etter pris for anrop
til spesialnummer.
Komiteen vil påpeke at det
over flere år har vært utfordringer med at norske spesialnummer
har vært vanskelig tilgjengelige fra EØS-land. Dette skyldes blant annet
høye termineringspriser. En regulering av sluttbruker- og termineringsprisene
for anrop til spesialnummer kan derfor være en sentral faktor, og
et nødvendig og forholdsmessig tiltak, for å øke norske spesialnummers
tilgjengelighet innen EØS-området.
Komiteen er kjent med at EU
den 11. desember 2018 vedtok nytt felleseuropeisk rammeverk for
elektronisk kommunikasjon (ekomkodeksen), herunder ny forordning
om opprettelsen av BEREC. BEREC-forordningen inneholder også en
endring i TSM-forordningen om maksimalprisregulering for internasjonale
samtaler og SMS for forbrukere i EU. Denne delen av forordningen
trer i kraft 15. mai 2019 for medlemsstatene. Reguleringen innebærer
at det settes pristak for internasjonale anrop og SMS i EØS-området,
både fra fast- og mobilnett. Reguleringen er ment å beskytte forbrukere
mot urimelig høye priser for samtaler og SMS til andre EU-land.
Komiteen viser til at prisene
varierer betydelig mellom innenlands anrop og SMS, og anrop og SMS som
avsluttes (terminerer) i et annet medlemsland. Prisene varierer
mellom anrop til fast- og mobilnummer, mellom medlemsland, mellom
tilbydere og mellom prisplaner. I snitt er internasjonale anrop
tre ganger så dyre som nasjonale anrop. En SMS som terminerer i
et annet land innenfor EØS-området, er i snitt dobbelt så dyr som
en SMS som starter opp og terminerer i medlemsstaten hvor forbrukerens
tilbyder er etablert.
Komiteen har merket seg at
det er behov for tilsvarende regler nasjonalt, slik at norske forbrukere
kan få tilsvarende beskyttelse mot urimelig høye priser fra samme
tid som EU-borgere, eller så nært opp til dette tidspunktet som
mulig.
Komiteen viser til at erfaring
med behandling av omfattende markedsvedtak i bredbånds- og mobilmarkedet
etter ekomregelverket har synliggjort et behov for et sektorspesifikt
unntak fra tremånedersfristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd
om når melding om at et vedtak endres til skade for klager, må være
sendt. Komiteen viser
også til erfaringer fra departementets klagesaksbehandling som tyder
på at mindre aktører i markedet ofte ikke har tilstrekkelige ressurser
til å ivareta egne interesser gjennom omfattende klagebehandling
og derfor ikke klager. Komiteen viser
også til departementets vurdering at det er uheldig for konkurransen
i markedet dersom eventuelle faktafeil ikke enkelt skal kunne rettes,
også til skade for klager, dersom disse avdekkes etter tremånedersfristen. Komiteen har merket
seg departementet tilråding om at det behov for lengre frister på
ekomområdet enn de frister som følger av forvaltningsloven § 34.
Komiteen har merket seg departementets
syn om at for å legge til rette for konkurranse i ekommarkedet er
det viktig at markedsvedtakene er stabile, og at det settes en tidsmessig
begrensning for adgang til domstolsprøvning.
Komiteen viser til at utkast
til endringer i ekomloven, ekomforskriften og nummerforskriften
ble sendt på høring 12. april 2018 med høringsfrist 23. mai 2018.
I etterkant av den første høringen så departementet behov for en
tilleggshøring om forslag til endring i ekomloven om pristaksregulering
av internasjonale samtaler og SMS. Tilleggshøringen ble sendt ut
11. desember 2018 med høringsfrist 15. januar 2019. Det har innkommet
i alt 26 uttalelser med merknader i første høring og seks i tilleggshøringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til betydningen av at operatørene innen elektronisk kommunikasjon
må være sikret en inntjening som gjør at selskapene har mulighet
for å opprettholde både service til brukerne og modernisering av
det nettet de opererer innen. På grunn av at Norge ligger langt
framme teknologisk, og at det er relativt få brukere i Norge så
vil en internasjonal makspris regulert fra EU kunne være en trussel
mot dette. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen bør vurdere om det gjennom forskrift skal
kunne gjøres unntak fra maksprisene for å sikre norsk eierskap og
norske arbeidsplasser.