I forslaget som er lagt frem bes regjeringen om å trekke tilbake driftskonsesjon etter mineralloven til Nussir ASA for gruvedrift ved Repparfjorden og ikke gi driftskonsesjon til Nordic Mining for gruvedrift på Engebøfjellet.

Nordic Rutile AS, som eies 100 pst. av Nordic Mining ASA, søkte 4.2.2019 om driftskonsesjon etter mineralloven. Søknaden er til behandling hos Direktoratet for mineralforvaltning. Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 14.2.2019 å gi driftskonsesjon etter mineralloven til Nussir ASA for uttak av kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. For saker i Finnmark har Sametinget anledning til å heve førstehåndsbehandlingen av saken. Sametinget motsatte seg at driftskonsesjon skulle gis, og saken ble derfor behandlet av departementet i første instans. Vedtaket er klaget inn til Kongen.

Gruveprosjektet Nussir berører to reinbeitedistrikter. Reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur har vært viktig i departementets vurdering av søknaden. Det er gjennomført konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt og Sametinget. Departementet har ikke kommet til enighet med Sametinget i konsultasjonene.

Reindriften vil påvirkes av tiltaket, og det er derfor stilt vilkår som skal minimere påvirkningen slik at gruvedriften ikke skal hindre eller betydelig innsnevre reindriftsutøvelsen eller samisk kulturutøvelse. Reinen bruker området i sommerhalvåret, og i denne perioden er det stilt krav i driftskonsesjonen om driftshvile eller redusert aktivitet der reinen ferdes, dvs. på veien fra industriområdet på Øyen og opp til påhugget til Ulveryggen og mellom påhugget til Ulveryggen og avlossingsplassen ved styrtsjakten. Det er også et lite areal som berøres direkte. De avbøtende tiltakene er basert på forslag fra Fylkesmannen i Finnmark, og departementet har fastsatt strengere krav enn det Fylkesmannen har foreslått.

Det er av stor betydning at samfunnet gjør grundige vurderinger av foreslåtte tiltak som kan gi negative virkninger for natur og miljø. Samfunnsøkonomiske vurderinger kan være et verktøy i slike sammenhenger. I evalueringen av mineralloven som forelå 18.12.2018 foreslås det at samfunnsøkonomiske vurderinger bør få en tydeligere rolle i vurderingen av mineralprosjekter. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer nå utvalgets forslag.

Det er viktig å understreke at det i vurderingen av søknadene om utslippstillatelse og driftskonsesjon er vurdert om de positive sidene ved det foreslåtte tiltaket oppveier de negative. Det at vurderingen ikke har form av en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse der virkninger av tiltaket prissettes, rokker ikke ved denne vurderingen.

Forslagsstillerne legger i bakgrunnsbeskrivelsen for forslaget vekt på virkninger av sjødeponiet. Tillatelse etter forurensningsloven, inkludert tillatelse til sjødeponi for Nussir, ble gitt av Klima- og miljødepartementet 19.12.2016 og for Engebø 17.4.2015. Vedtakene er endelige og kan ikke påklages.

Miljøhensyn ivaretas primært gjennom plan- og bygningslovens regler og forurensningsloven. Mineralforvaltningen har også anledning til å sette vilkår i tillatelser for å ivareta miljøet og skal vurdere enkelte miljøhensyn. Ettersom forurensningsmyndighetene har fagkompetansen og best forutsetninger for å foreta miljøhensyn, er det naturlig at de så langt som mulig vurderer miljøhensynene i saken slik at det ikke gjøres overlappende vurderinger ved behandling av ulike tillatelser. Det innebærer at vurderinger som allerede er gjort av forurensningsmyndighetene som hovedregel legges til grunn for de vurderinger som må gjøres av mineralforvaltningen. I behandlingen av søknad om driftskonsesjon har man derfor heller ikke gjort en ny vurdering av spørsmål som allerede er vurdert og avgjort i tillatelse etter forurensningsloven.

Søknad om driftskonsesjon utarbeides i de fleste tilfeller på et senere tidspunkt enn en utslippstillatelse, og inneholder mer detaljert informasjon om utformingen av mineraluttaket. Derfor kan også enkelte miljøspørsmål være relevant å regulere i driftskonsesjonen. Eksempler kan være spredning av støv og støy til bebyggelse. Når detaljene i det foreslåtte uttaket foreligger, har myndighetene bedre forutsetninger for å vurdere mulige avbøtende tiltak, som vanning, asfaltering, bygging av voller eller andre skjermingstiltak.

Generelt medfører gruvedrift betydelige miljøvirkninger i form av store inngrep i naturen gjennom utgraving av verdifulle mineraler og deponering av avgangsmasser som i hovedsak består av nedmalt stein. Selv med tilbakefylling og alternativ bruk så langt det er mulig, vil det være behov for deponering. Ettersom det ikke er realistisk å se for seg mineralvirksomhet uten behov for deponi, må vi velge forsvarlige løsninger for deponering.

I de to gruvesakene er det et omfattende kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for vurderingene. Alternativer til sjødeponering av avgangsmasser er vurdert i begge sakene, men ingen av alternativene ble ansett å være miljømessig bedre enn deponering i sjø.

Det er liten risiko for partikkelspredning utenfor de to deponiområdene, og derfor vurderes det som lite sannsynlig at deponeringen av avgangsmasser vil ha en negativ påvirkning på marint naturmangfold utenfor deponiområdene. Det er stilt strenge krav til overvåkning, og driften vil bli nøye fulgt av Miljødirektoratet.

Det er også stilt vilkår i tillatelsene om avfallshåndtering og alternativ bruk. Bedriftene skal kontinuerlig arbeide med å redusere mengden avgang som må deponeres gjennom å finne alternativ anvendelse for avgangen. Det følger av tillatelsene at avfallshåndteringsplan skal godkjennes av Miljødirektoratet før virksomhet igangsettes.

Utslippstillatelsene etter forurensningsloven til Nussir- og Engebøprosjektene er allerede gitt. Behandlingen av søknad om driftskonsesjon skal ikke være en ny vurdering av spørsmål som er vurdert i utslippstillatelsen. Den som har fått en tillatelse skal kunne regne med at den vil gjelde over tid og kunne innrette seg etter denne.

Jeg er opptatt av at regjeringen skal føre en god næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser. Tilliten til at offentlig forvaltning gjør saklige, faglig baserte vurderinger er viktig for at næringslivet skal ønske å investere og utvikle næringsprosjekter i Norge. Det gjelder selvsagt også i behandlingen av driftskonsesjonssaker. Det vil være meget uheldig for næringslivets forutsigbarhet om Stortinget instruerer regjeringen i saker og myndighetsområder som etter ordinær forvaltningspraksis ligger til det enkelte direktorat eller departements myndighetsområde.