Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Else-May Botten Norderhus, og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til Dokument 8:83 S (2018–2019) om å stanse planene om sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden.

Komiteen viser til at det gjennom flere år har pågått prosesser for å få etablert gruvedeponi i norske fjorder i forbindelse med planer om gruvedrift.

Komiteen viser videre til at etablering av gruvevirksomhet i dag vurderes etter flere regelverk som skal sikre at ulike hensyn ivaretas. Ansvar for sentrale regelverk er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at det i saker om etablering av sjødeponi fra gruvevirksomhet, som Repparfjorden og Førdefjorden, er vesentlige interesser som står mot hverandre. I lokalmiljøene er det ulike meninger om hvilke hensyn som skal veie tyngst – naturinteresser eller mulige arbeidsplasser.

Flertallet viser til at både deponi på land og sjødeponi kan ha miljøkonsekvenser. Det er ikke mulig å angi på generelt grunnlag hvilken type deponering som er miljømessig mest forsvarlig. Hvilken deponeringsløsning man bør velge, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette vil avhenge av bergart, driftsform, fysiske og kjemiske egenskaper ved avgangs- og deponimassene, egenskaper ved aktuelle deponiarealer, arealbeslag, miljøkonsekvenser og hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Valg av deponiløsning må avgjøres på bakgrunn av en grundig og faktabasert vurdering av påvirkning på naturmiljøet, kostnader og mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet og andre interesser.

Flertallet viser ellers til brev av 21. mars 2019 (vedlagt) fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Flertallet foreslår på dette grunnlag at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at saken om konsesjonstillatelse for gruvedrift i Førdefjorden og Repparfjorden reiser flere viktige og relevante problemstillinger. Det foreligger til dels motstridende faglige anbefalinger knyttet til etablering av gruvedrift i nevnte fjorder, som innebærer betydelig bekymring for potensielle miljøkonsekvenser og for hvorvidt alle relevante vurderinger og hensyn er lagt til grunn ved behandling av konsesjonssakene. Disse medlemmers vurderer det slik at det er behov for mer kunnskap på dette området, og noterer at det er stor bekymring blant mange.

Repparfjorden

Disse medlemmer viser til at det har vært reist spørsmål om hvorvidt fiskerifaglige vurderinger har vært gjennomført og lagt til grunn ved beslutning om å gi konsesjon til gruvedrift i Repparfjorden. Videre har både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vært motstandere av gruvevirksomhet i fjorden av hensyn til gyte- og oppvekstområder for fisk. Disse medlemmer viser til at Fiskeridirektoratet ved høring knyttet til søknad om driftskonsesjon i 2017, mente at slik konsesjon ikke burde gis, og begrunnet dette på følgende måte.

«Fiskeridirektoratet begrunner synet sitt i det vesentlige med at tiltaket vil få negative konsekvenser for fiskerinæringen i et lokalt og regionalt perspektiv. Fiskeridirektoratet viser til at kunnskapsgrunnlaget i konsekvensutredningen er mangelfullt på et generelt grunnlag, og spesielt med hensyn til gyte- og oppvekstområder.»

Fiskeridirektoratet viste også til resultater av undersøkelser fra 2017 som ikke var kjent ved utarbeidelsen av reguleringsplanen eller behandlingen av utslippstillatelsen, og mente det burde stilles vilkår om avbøtende tiltak med hensyn til miljø og negativ påvirkning på fiskeriaktiviteten i Repparfjorden.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er grunnlag for å stille krav om at det foretas ytterligere fiskerifaglige vurderinger før en går videre med hensyn til gruvedrift i Repparfjorden.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse driftskonsesjonen og gjøre en fiskerifaglig vurdering som kartlegger konsekvensene av et sjødeponi i Repparfjorden.»

Førdefjorden

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at prosessen knyttet til driftskonsesjon for gruvedrift i Førdefjorden har vært en lang prosess, og at det allerede i 2008 ble søkt om å etablere et deponi. Disse medlemmer mener det må være et mål at en vurderer alle initiativ som kan føre til mer miljøvennlige løsninger knyttet til gruvedrift i Engebøfjellet, selv om disse ikke forelå da konsesjonssøknaden ble levert inn. Disse medlemmer mener at hovedmålet i denne sammenheng må være å utnytte gruveressurser på en slik måte at behovet for land- og fjorddeponi blir redusert til et absolutt minimum. Disse medlemmer mener at dette ikke synes å være tilfellet når det gjelder konsesjon for gruvedrift i Førdefjorden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener videre at et generelt krav ved all konsesjonsbehandling knyttet til gruvedrift og deponiløsninger må være at man legger den beste tilgjengelige teknologi og metode til grunn.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum før driftskonsesjon for gruvedrift på Engebøfjellet gis.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et generelt krav om at alternativer som reduserer behovet for land- og fjorddeponi til et absolutt minimum, er utredet før driftskonsesjon for gruvedrift gis.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til at konsesjonen til Nussir ASA for å drive gruvedrift har vært svært kontroversiell både nasjonalt og lokalt. Vedtaket er også klaget inn til departementet av Sametinget, som ikke har kommet til en enighet med myndighetene i konsultasjonsprosessen. Begrunnelsen for at driftskonsesjonen er kontroversiell, er at gruva, slik den planlegges gjennomført, vil ha store negative konsekvenser for Repparfjorden og reindriftsnæringa i området. Dette betyr blant annet svekket mulighet til utøvelse av kulturgrunnlaget for samisk kultur i et allerede veldig utsatt område.

Disse medlemmer viser til at det er sterk faglig uenighet om hvorvidt det bør gis tillatelse til en slik drift. Statens egne fagetater, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, har ved behandlingen av utslippstillatelsen gått imot planene fordi gruvevirksomheten vil ødelegge viktige gyte- og oppvekstområder for ulike fiskearter i Repparfjorden. To millioner tonn tungmetallholdig gruveslam vil årlig bli dumpet i fjorden. Dette tilsvarer 17 lastebillass i timen, hver dag, rett ut i en fjord som er gitt spesialbeskyttelse for å ta vare på et utvalg av de viktigste laksebestandene våre. Disse medlemmer viser til at Fiskeridirektoratet i sin høringsuttalelse har uttalt at kunnskapsgrunnlaget i konsekvensutredningen er mangelfullt på et generelt grunnlag, og spesielt med hensyn til gyte- og oppvekstområder. De viser til nye resultater av undersøkelser fra 2017 som ikke var kjent ved utarbeidelsen av reguleringsplanen eller ved behandlingen av utslippstillatelsen for tiltaket. Disse medlemmer mener at dette er kunnskap som det er nødvendig å ta hensyn til når det skal gis en driftskonsesjon, selv om det tidligere er gitt en utslippstillatelse. Det kan ikke være slik at ny kunnskap knyttet til miljø ikke skal vurderes når det gis en driftskonsesjon, selv om det er gitt en annen tillatelse tidligere.

I tildelingen av driftskonsesjon fra Nærings- og fiskeridepartementet til Nussir ASA er det ikke blitt gjort en helhetlig vurdering av alle hensyn. Det er henvist til at dette er gjort tidligere, det er ikke vurdert ny informasjon, og det gjøres ingen egne vurderinger. Det er derfor vanskelig for disse medlemmer å se hvordan myndighetene da kan være sikre på at de positive sidene overstiger de negative, når de ikke har sett på konsekvensene av driften av gruva i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Derfor mener også disse medlemmer at det er nødvendig å trekke tilbake tillatelsen.

Disse medlemmer viser til at fagdirektoratet for all mineralutvinning i Norge og på Svalbard også stiller seg svært tvilende til at gruva kan drives lønnsomt. De begrunner det med at en varierende kobberpris på verdensmarkedet er satt for høyt, og at forekomsten vanskelig kan drives effektivt. Direktoratet spør hvor Nussir skal få 800 mill. kroner fra i løpet av de tre første driftsårene, slik selskapet hevder:

«Det er DMF sitt syn at Nussir er en forekomst med middels/begrenset økonomisk potensial.»

Dette skriver direktoratet i sitt innspill til Nærings- og fiskeridepartementet. Direktoratet mener at anslaget for lønnsomhet ikke er troverdig. Disse medlemmer mener at man ikke kan risikere å ødelegge en fjord for drift av en gruve som på sikt ikke gir lønnsomhet eller arbeidsplasser. En slik kortsiktighet knyttet til ødeleggelse av naturområder bør det ikke gis tillatelse til.

Disse medlemmer viser til at det tidligere har vært gruvedrift ved Repparfjorden, med fjorddumping av gruveavfallet, om enn i langt mindre målestokk enn det som planlegges nå. Derfor vet en mye om hva konsekvensene vil kunne bli. Fangststatistikk viser en markant nedgang i laksebestanden ved forrige gruveutslipp (1972–1978). Først 13 år etter at gruvedriften var avsluttet, økte bestanden igjen.

Disse medlemmer viser til at Nordic Mining nylig har sendt søknad om driftskonsesjon for gruvedrift på Engebøfjellet. Konsekvensene av et sjødeponi vil her være store. Da Miljødirektoratet skulle uttale seg om de rent miljømessige sidene ved prosjektet, frarådet de etablering av et sjødeponi i Førdefjorden. Disse medlemmer mener at det er grunn til ikke å drive gruva på denne måten når sjødeponi er eneste mulighet, og at det er svært få land som tillater slikt deponi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake driftskonsesjonen til Nussir ASA for gruvedrift ved Repparfjorden og ikke gi driftskonsesjon til Nordic Mining for gruvedrift på Engebøfjellet.»