Årsaker til forsinkelse på norsk
side
Komiteen vil imidlertid peke
på at heller ikke Forsvarsdepartementet/Forsvaret synes å være uten skyld
for forsinkelsene.
Komiteen vil videre peke på
det var Forsvarsdepartementet som frivillig valgte NHI som leverandør,
en leverandør som ikke hadde produsert avanserte helikoptre tidligere.
Det var også Forsvarsdepartementet som spesifiserte og godkjente
de tekniske kravene til helikoptrene, og som har inngått den eksisterende
avtalen med NHI på de vilkår som er dokumentert, og som ikke i tilstrekkelig
grad tar vare på prosjekteiers risikostyring og garantiansvar med
mer.
Riksrevisjonen viser
til at kontrakten med leverandøren var beheftet med vesentlige svakheter,
og at flere av vedleggene til kontrakten ikke ble gjenstand for Regjeringsadvokatens
kvalitetssikring.
Det vises for eksempel
til at forsinkelsen ble så omfattende at det kontraktsfestede taket
på dagmulkter ble nådd allerede før det første helikopteret ble
levert i 2011. Videre vises det til at vedlikeholdsgarantien først vil
bli gjort gjeldende etter noen års drift.
Komiteen ser ikke bort fra
at uklare og sent innleverte spesifikasjoner kan ha ført til ytterligere
forsinkelser.
Komiteen viser i den sammenheng
til spørsmål om kontrakten som ble stilt under kontrollhøringen 28. januar
2019 fra Dag Terje Andersen til Ine M. Eriksen Søreide.
Dag Terje Andersen:
«For å følge opp
det med kontrakten først. Som vi har vært inne på, går det jo fram
av Riksrevisjonens rapport at sanksjonsmulighetene i form av dagmulkter
og økonomi allerede før begge deres tid var brukt opp, mens i den
fornyede kontrakten hevder Riksrevisjonen at det er for lite sanksjonsmidler,
bl.a. at departementet har akseptert noen utsettelser og senere
leveranser. Jeg lurer på om dere kan si lite grann om hvordan dere
vurderer det i dag – nå er det jo ganske kort tid siden i hvert fall
Eriksen Søreide var inne i prosessen – om den fornyede, reviderte
kontrakten rett og slett er for svak når det gjelder sanksjonsmuligheter
overfor leverandøren.»
Ine M. Eriksen Søreide
svarte:
«Jeg mener, som
jeg var litt inne på innledningsvis, at det var en utfordring helt
fra starten at kontrakten var utformet på en slik måte at den egentlig
ikke ga den sikringen man gjerne skulle ønske i en så stor kontraktsinngåelse.
Det man har sett, er at når man etter hvert og underveis måtte akseptere
– når man skulle gå videre med kontrakten – at det da ble forsinkelser
og ulike faser i dette, så var på mange måter en stor del av mulighetene
brukt opp, egentlig allerede i 2008, særlig med tanke på dagbøter».
Komiteen er kjent med at kvalitetssikringsrutinene
ikke var like klare på det tidspunktet kontrakten ble inngått, men
vil understreke det ansvar enhver regjering har og har hatt for
å sikre kvaliteten på kontrakter når så betydelige summer av fellesskapets
midler disponeres.
Komiteen har merket seg at
forsinkelsene før november 2011 ble kontraktsmessig gjort opp i
og med tilleggsavtalen som partene inngikk i 2011. For de etterfølgende
forsinkelser synes bildet noe mer uklart. Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering av at NHI synes å ha hatt svake insentiver til å overholde
leveranseplanene og sørge for stabil reservedelsforsyning.
Komiteen viser videre til
uttalelsene fra forsvarssjef Bruun-Hanssen i komiteens høring 28. januar
2019, hvor han blant annet uttalte:
«Forsinkelsene på
NH90 resulterte i en samtidighetsutfordring i fagkontoret i FLO.
Prosjekter som F-35-jagerfly, AW101-redningshelikoptre og NH90 skulle
alle sammen trekke på den samme kompetansen. For NH90s del tok i
tillegg mottakskontrollen svært mye ressurser. FLO var betydelig
underbemannet for disse forholdene, og situasjonen ble kritisk.
Forsvaret ga FLO anledning til å ansette flere fagspesialister,
men denne kompetansen viste seg meget vanskelig å finne i markedet.
FLO ble derfor tvunget til å prioritere beinhardt, og støtten til
design og utvikling av den endelige utgaven av NH90 ble skadelidende
i årene mellom 2012 og 2015.»
Komiteen viser også til spørsmål
fra Nils T. Bjørke til forsvarssjef Bruun-Hanssen:
«Me har høyrt i
høyringa i dag at det er fleire som har hatt ansvar for dette, og
det er stadig omorganisering i Forsvaret. Du sa sjølv at du måtte
laga ei programstyring eller overbygning for å sikra avgjerdene.
Har alle omorganiseringane gjort at det har vore vanskeleg å halda
oversikta i heile perioden?»
Haakon Bruun-Hanssen
svarte:
«Jeg tror vi har
holdt oversikten. Det er uten tvil at når man splitter opp organisasjonen
og stadig er i omstilling og endring, gjør det det vanskelig å holde
den oversikten. Det tror jeg er riktig å si.»
Komiteen vil peke på at stadige
omorganiseringer og oppsplitting av Forsvarets virksomhet kan ha
bidratt til å svekke muligheten for både oversikt og tilstrekkelig
framdrift i forbindelse med NH90-prosjektet.
Videre kommenterte
sjef FLO Petter Jansen forsinkelsene slik:
«Da jeg tiltrådte
som sjef FLO, ble investeringsvirksomheten tildelt økte personellrammer.
Denne økningen ble opprettholdt i hele min periode. Tildelingen medførte
at fra 2011 til 2016 kunne rammen for Luftkapasiteter økes med inntil
90 årsverk, ca. 35 pst. økning – fra 2011/2012 til 2016. Til tross
for rekrutteringskampanjer klarte vi ikke å fylle rammen. Det viste
seg svært krevende å få tak i kvalifisert personell, særlig personell med
helikopterkompetanse. FLO forsøkte bl.a. å rekruttere personell
fra SAS i forbindelse med at deres vedlikeholdsvirksomhet ble flyttet
til Sverige. Vi fikk ikke tak i mye personell, og vi fikk i hvert
fall ikke dekket behovene våre. Cirka 40–45 pst. av behovet klarte
vi å rekruttere inn.»
Komiteen har videre merket
seg uttalelsen fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om at «støtten
til design og utvikling av den endelige utgaven av NH90 ble skadelidende
i årene mellom 2012 og 2015» som en ytterligere bekreftelse på manglende
planlegging av innfasingsperioden fra Forsvarets side.
Komiteen finner det sterkt
kritikkverdig at Forsvaret ikke hadde tilstrekkelig oversikt over
og kontroll med situasjonen da leveransene begynte å komme. Underbemanning,
så vel som manglende koordinering og planlegging synes å ha bidratt
til ytterligere forsinkelser.