Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen,
Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti,
Knut Arild Hareide, viser til at Stortinget 18. april 2017
anmodet regjeringen om å ta initiativ til å gjennomføre en evaluering
i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen
i Libya 2011. Denne anmodningen ble vedtatt i forbindelse med Stortingets
behandling av Afghanistan-rapporten.
Komiteen mener det er gjort
en meget grundig og god jobb i utarbeidelsen av rapporten «Evaluering
av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011». Rapporten gir
en grundig gjennomgang av beslutningsprosesser og en helhetlig evaluering
av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011. Komiteen mener rapporten gir
viktige føringer og erfaringer for framtidige norske bidrag. Komiteen mener
også at rapporten er med på å bidra til en bedre og mer opplyst
offentlig debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Komiteen mener
det er riktig og viktig at slike militære operasjoner blir evaluert
og gjennomgått. Det vil kunne gi forbedringer for fremtidige operasjoner
av denne typen og gi økt tillit i befolkningen. Komiteen mener Afghanistan-
og Libya-rapportene er gode eksempler på hvordan man kan evaluere
operasjoner av tilsvarende størrelse og karakter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser
til at Libya-utvalget fikk i oppdrag å evaluere om Norge etterlevde
sine humanitærrettslige forpliktelser under deltakelsen i Libya-operasjonene. Flertallet har
notert seg at utvalget konkluderer med at det ikke finnes holdepunkter
for å hevde at norske tokt har skjedd utenfor rammene av Norges
humanitærrettslige forpliktelser, eller at det foreligger utilsiktede
sivile dødsfall som resultat av norske tokt.
I Dokument 8:68 (2018–2019)
foreslås at regjeringen bes undersøke hvor mange som ble drept og
skadet av de bombene som ble sluppet av norske kampfly over Libya. Flertallet har
merket seg at NATOs operasjoner i Libya i 2011 blant annet har vært
gjenstand for undersøkelser av en FN-kommisjon i 2012. Forsvarsdepartementet
opplyser i sin uttalelse om saken at denne kommisjonen:
«konkluderte med
at NATO utviste stor aktsomhet og traff en rekke forholdsregler
for å unngå at sivile liv gikk tapt. På norsk side har Forsvaret,
bl.a. i forbindelse med FN-kommisjonen og NATOs undersøkelser av
mål der det forelå mistanke om sivile følgeskader, gjennomgått alle
norske bombemål. Konklusjonen var at ingen av de målene som var
gjenstand for internasjonale undersøkelser på grunn av mistanker
om sivile følgeskader, ble angrepet av norske fly.»
Ved gjennomføring
av hele 588 bombetokt kan man etter flertallets syn ikke utelukke
at det kan skje utilsiktede sivile tap. Flertallet anser det imidlertid prinsipielt
viktig at det utvises stor aktsomhet og treffes forholdsregler for
å unngå dette, slik konklusjonen også var i FN-kommisjonens rapport. Flertallet har
notert seg at konklusjonene fra det norske Libya-utvalget samsvarer
godt med FN-kommisjonens vurdering.
Flertallet viser til at det
gjelder en klar ansvarsfordeling mellom storting og regjering knyttet
til norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Flertallet mener det er riktig
at ansvarsfordelingen ligger fast, der det er regjeringen som den
utøvende makt som beslutter eventuell norsk deltakelse i internasjonale
operasjoner. Flertallet viser
til at det ikke kreves vedtak i Stortinget. Flertallet mener det er viktig
at det gjennomføres en reell konsultasjon med Stortinget, men understreker
samtidig at dette ikke fratar regjeringen det fulle ansvaret for
beslutningen. Flertallet mener
både folkeretten og grunnloven åpner for at norske styrker kan delta
i militære operasjoner ut over de to situasjonene forslagsstiller
henviser til, og vil understreke at det forut for beslutningen om
norsk deltakelse forelå et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Flertallet mener
det ikke er hensiktsmessig å innskrenke handlingsrommet på den måten
forslag 3 innebærer.
Flertallet mener det må legges
vekt på å sikre og styrke åpenheten om slike viktige regjeringsbeslutninger.
Kongelige resolusjoner som omhandler norske styrkebidrag til internasjonale
operasjoner, bør etter flertallets syn
som hovedregel offentliggjøres for å bidra til større tillit til
regjeringens beslutningsgrunnlag. Flertallet viser til at kongelige
resolusjoner trer i kraft umiddelbart, om ikke annet er oppgitt
i selve beslutningen. Flertallet har
for øvrig merket seg at det i Forsvarsdepartementets uttalelse om
Dokument 8:68 (2018–2019) bekreftes at man legger vekt på å styrke åpenheten,
samtidig som det tilføyes at
«Det vil for eksempel
ikke være aktuelt å offentliggjøre informasjon som utfordrer operasjonssikkerhet, sikkerheten
til personell eller forholdet til allierte. Ordningen med lukkede
konsultasjoner og deling av gradert informasjon med Stortinget fungerer
godt og har gjort det over lang tid.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sine merknader og forslag i behandlingen
av redegjørelse nr. 6 (2018–2019), Innst. 226 S (2018–2019), hvor
spørsmålene om sivile dødsfall i Libya-krigen, bruk av norsk forsvarsmakt
i utlandet og også åpenhet og skriftliggjøring av grunnlaget for
å gå til krig er grundig omtalt.
Dette medlem mener i likhet
med forslagsstiller at Grunnloven §§ 25 og 26 bør revideres. Dette medlem vil
likevel peke på at det er Stortinget som vedtar grunnlovsendringer,
og at forslag må komme fra Stortinget.
Dette medlem viser til at Libya-rapporten
påpeker at daværende statsminister Stoltenbergs uttalelser i Stortinget
29. mars 2011
«står i kontrast
til det skrivet som Forsvarsdepartementet hadde oversendt Forsvarsstaben
24. mars om rettslige rammebetingelser for norske styrker i Libya.»
Dette medlem viser til utvalgets
kritiske vurderinger rundt dette og understreker betydningen av
politisk klarhet rundt rettslige rammebetingelser og at dette kommuniseres
tydelig til både Stortinget og befolkningen. Dette medlem mener derfor at
en viktig lærdom fra Libya-rapporten og Norges bidrag er at deltakelse
i internasjonale militæroperasjoner må begrunnes skriftlig, og at
beslutningen må opp til en votering i Stortinget. Dette medlem viser til sine
forslag i Innst. 226 S (2018–2019) som omhandler dette.