Til forslag til endringer i
innskuddspensjonsloven
Forslaget om å samle
pensjonskapital på én pensjonskonto kan gi reduserte kostnader.
Effekten er usikker, men kan, med utgangspunkt i prisopplysningene fra
arbeidsgrupperapporten, samlet være i størrelsesorden inntil 800
mill. kroner årlig, i hovedsak som følge av reduserte kostnader
(og dermed økt pensjon) for pensjonskapitalbevis for arbeidstakerne.
Den beregnede kostnadsreduksjonen utgjøres av om lag 500 mill. kroner
i reduserte årlige administrasjonskostnader som følge av at alle
pensjonskapitalbevis slås sammen med egne pensjonskontoer, samt
om lag hhv. 200 mill. kroner og 100 mill. kroner i reduserte forvaltningskostnader
for pensjonskapitalbevis og innskuddspensjonsordninger som følge
av at kapitalen forvaltes i større volum. I beregningen er det antatt
en årlig pris for administrasjon av pensjonskapitalbevis på 450
kroner, og at forvaltningskostnadene reduseres til 0,5 pst. av kapitalen, fra
hhv. 1 pst. av kapitalen for pensjonskapitalbevis og 0,6 pst. av
kapitalen for innskuddspensjonsordninger.
Den beregnede besparelsen
kan ha et motstykke i noe lavere overskudd for pensjonsleverandørene,
med mindre besparelsen for arbeidstakerne gjenspeiler stordriftsfordeler
i administrasjon og forvaltning av pensjonskapital.
Forslaget antas
ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.
Forslaget om å oppheve
tolvmånedersregelen kan isolert gi arbeidsgiverne en kostnadsøkning
på noe over 300 mill. kroner årlig før ev. tilpasninger, basert
på tall fra 2015. Dette motsvares av økte pensjonsrettigheter for
arbeidstakerne.
Forslaget om å oppheve
tolvmånedersregelen antas å ville få noe større betydning i form
av økte pensjonsrettigheter for kvinner enn for menn, ettersom kvinner oftere
enn menn er midlertidig ansatt. Dette ble påpekt i arbeidsgrupperapporten
om egen pensjonskonto mv. Det er uttalt i rapporten at det ikke
er gjort noe forsøk på å fordele den økte opptjeningen på kvinner
og menn.