6. Krav til samtykke fra arbeidstaker før samlingen av pensjonskapital

Sammendrag

Departementet viser til at et krav om passivt samtykke for samling av pensjonskapitalbevis vil være et effektivt virkemiddel for å få gjennomført en samling av pensjonskapitalbevis som i all hovedsak vil være til fordel for arbeidstakerne. Dette må avveies mot det forhold at overføring av pensjonsmidler på grunnlag av passivt samtykke gir en risiko for uheldige utslag, f.eks. ved at midler på grunn av passivitet fra arbeidstakers side overføres fra et billig indeksfond til en dyrere forvaltningsløsning hos arbeidsgiver. For å forebygge slike uheldige utslag er det viktig at arbeidstaker på en enkel måte kan gjøre seg kjent med hvilke konsekvenser en samling av midlene vil få sammenlignet med å beholde pensjonskapitalbevisene der de er i dag.

Formålet med reglene om informasjon til arbeidstaker er å gi arbeidstaker et så godt grunnlag som mulig for å vurdere om samling av pensjonskapitalbevis vil være fordelaktig for ham eller henne. Som nevnt under proposisjonens punkt 5.4 er det likevel ikke all relevant informasjon arbeidsgiver kan forelegge for arbeidstaker. Dette gjelder informasjon om hvilke kostnader og investeringsvalg arbeidstaker har for sine pensjonskapitalbevis pr. i dag. Som vist til under proposisjonens punkt 5.4 foreslår departementet at arbeidsgivers pensjonsleverandør skal ha plikt til å be leverandøren av arbeidstakers pensjonskapitalbevis om at denne leverandøren gjør informasjon om kostnader, investeringsvalg mv. for pensjonskapitalbeviset tilgjengelig for arbeidstaker. Med dette vil informasjon om eksisterende kostnader mv. tilrettelegges for arbeidstaker slik at han har mulighet til å sammenligne sine eksisterende kostnader med de kostnader arbeidstaker må betale i arbeidsgivers ordning.

Etter departementets syn vil disse reglene gi arbeidstaker et tilstrekkelig grunnlag for å kunne sammenligne kostnader og investeringsvalg ved de ulike alternativene, for på den måten å kunne ta et informert valg vedrørende samling av midlene. Arbeidstaker vil også ha mulighet til å flytte midlene knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital ut av arbeidsgivers ordning dersom han angrer på sammenslåingen. Selv om overføring av pensjonsmidler på grunnlag av passivt samtykke gir en risiko for uheldige utslag, bør dette etter departementets syn ikke stenge for en løsning som vil gi billigere og mer oversiktlig pensjonssparing for de aller fleste arbeidstakerne. Departementet foreslår derfor at midler skal samles på egen pensjonskonto gjennom passivt samtykke, dvs. at arbeidstaker må reservere seg dersom han ikke ønsker overføring av midlene. Det vises til lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet anser at arbeidstaker bør gis en frist på tre måneder for å ta stilling til spørsmålet om overføring av midlene til egen pensjonskonto. Dersom arbeidstaker ikke har reservert seg, ev. valgt forvaltning hos selvvalgt leverandør, innen denne fristen, skal midlene overføres til arbeidsgivers pensjonsordning. Overføring skal da gjennomføres innen flyttefristen for pensjonskapitalbevis og individuelle avtaler, som er én måned. Det vises til lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker at arbeidstakere som har tatt et aktivt valg om forvaltning av sin pensjonskapital, enten ved å reservere seg mot overføring av pensjonsmidlene eller ved valg av egen pensjonsleverandør, bør kunne ha dette som standardvalg også hos fremtidige arbeidsgivere som har innskuddspensjonsordninger. Ettersom dette bl.a. forutsetter at det utvikles systemer for registrering av arbeidstakernes reservasjoner og valg av egen leverandør, antar departementet at det er hensiktsmessig at nærmere regler om dette gis i forskrift. Det vises til forslag til forskriftshjemmel i lovforslaget § 3-6 første ledd.

Departementet viser til Finans Norges merknad om at noen pensjonskapitalbevis har avkastningsgaranti i utbetalingsperioden, og at overføring til arbeidsgivers innskuddspensjonsordning vil medføre tap av garantien. Departementet er enig i at pensjonskapitalbevis som har en reell garanti, ikke bør overføres ved passivt samtykke. Departementet antar at nærmere bestemmelser om dette ev. bør fastsettes i forskrift. Det vises til forslag til forskriftshjemmel i lovforslaget § 3-6 sjette ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i høringsnotatet foreslås at pensjonskapitalbevis fra tidligere innskuddspensjonsordning og fra individuell sparing skal overføres til arbeidstakers konto i arbeidsgivers pensjonsordning, med mindre arbeidstaker ikke samtykker i dette. Dette omtales også som passivt eller negativt samtykke.

Komiteen viser til at det skal informeres om risiko, forventet avkastning og kostnader. Komiteen vil understreke at de totale årlige kostnader knyttet til forvaltning må synliggjøres ved en årlig utstedelse av kvittering for belastede kostnader til forvaltning etc.

Komiteen viser til at et krav om passivt samtykke for samling av pensjonskapitalbevis vil være et effektivt virkemiddel for å få gjennomført en samling av pensjonskapitalbevis som i all hovedsak vil være til fordel for arbeidstakerne. Komiteen støtter at det må legges til rette for at de som har avkastningsgaranti, må kunne videreføre slike ordninger.

Komiteen mener også at det i forbindelse med forskriftsarbeidet må klargjøres at arbeidsgiver ikke har krav på informasjon om pensjonskapitalbevis hos tidligere arbeidsgiver dersom arbeidstaker har reservert seg.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at departementet foreslår at arbeidsgiver i tillegg skal gi arbeidstakerne informasjon om muligheten til selv å velge investeringsprofil. Flertallet vil understreke informasjonsplikten og at arbeidstaker må få tilstrekkelig kunnskap om konsekvenser og risiko ved å velge en annen investeringsprofil.

Forrige kapittel
Neste kapittel